Lage kulturminneplan

I arbeidet med en kulturminneplan kan kommunen skaffe seg oversikt over kulturminner i kommunen, prioritere samt lage en handlingsplan for oppfølging av planarbeidet. Det er kommunen selv som definerer hvilke kulturminner som er verneverdig og som bør inngå i kulturminneplanen. Valg av type kulturminneplan og behovet for rullering av planen skal vurderes i kommunens planstrategi. Her har vi skissert opp tre mulige veier til målet.

1. Planstrategi
2.a Kommuneplan
2.b Kommunedelplan
2.c Temaplan/sektorplan
3. Utarbeide planprogram
4. Sende planprogrammet på høring
5. Politisk vedtak av planprogrammet
6. Organisere prosjektet, samarbeidsrelasjoner og medvirkning
7. Skaffe oversikt over kulturminner, kulturmiljøer og landskap
8. Verdisette, vekte og prioritere
9. Lage handlingsdelen
10. Lage plandokumentet
11. Sende plandokumentet på høring
12. Politisk vedtak av planen
13. Ferdig plan

1. Planstrategi

En kulturminneplan må forankres politisk i kommunens planstrategi eller som et enkeltvedtak, uansett hvilken type kulturminneplan en velger. Valg av type plan, eventuelt rullering av eksisterende plan, skal vurderes i planstrategien.

2.a Kommuneplan

Hvis kommunen har tilstrekkelig oversikt over verneverdige kulturminner og vet hvilke som skal prioriteres, kan en med fordel integrere mål, strategier og tiltak direkte i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel.

Dersom kommunen ikke har tilstrekkelig oversikt og kunnskap, kan temaet enten behandles som et eget kapittel i kommuneplanen, som kommunedelplan (2b) eller temaplan (2c). 

I samfunnsdelen bør kommunen ha egne mål og strategier knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Disse temaene kan også tas med når det utformes mål og strategier knyttet til andre sektorer som reiseliv, folkehelse og oppvekst.

Hvis kommunen har mål og strategier for samfunnssikkerhet og klima- og energitiltak, bør kulturminner tas med i disse.

Prioriterte kulturminner bør omfattes av hensynssoner med tilhørende bestemmelser og retningslinjer i arealdelen.

2.b Kommunedelplan

Kulturminner, kulturmiljø og landskap kan behandles i en tematisk kommunedelplan, utarbeidet etter plan- og bygningslovens regler. Med en slik plan kan kommunen velge ut verneverdige kulturminner og kulturmiljøer og prioritere virkemidler og tiltak for disse.

En kommunedelplan skal inneholde en handlingsdel med tiltak som revideres årlig, jamfør plan- og bygningsloven § 11-2. Den må også koples til økonomiplanen.

En kommunedelplan kan også være geografisk. En geografisk kommunedelplan utarbeides etter samme bestemmelser som kommuneplanens arealdel og fastsetter framtidig arealbruk for det valgte området og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak, jamfør plan- og bygningsloven § 1-6.

2.c Temaplan/sektorplan

En kulturminneplan kan også vedtas som en temaplan uten å følge saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven. Da er det viktig å sikre medvirkning og politisk forankring av arbeidet på andre måter.

3. Utarbeide planprogram

Hvis kulturminneplanen skal følge saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven, må det utarbeides et planprogram. Forslag til planprogram skal normalt foreligge når oppstart av planarbeidet varsles. Planprogrammet må sendes på høring og skal vedtas politisk. Det er ikke et krav å ha et planprogram hvis man lager en tema- eller sektorplan.

Som et minimum skal planprogrammet gjøre rede for:

  • formålet med planarbeidet
  • rammer for planarbeidet; lovverk og lovhjemmel for planen, overordnede planer og retningslinjer
  • planprosessen
  • hvordan planarbeidet skal organiseres i kommunen og plan for medvirkning
  • framdriftsplan og budsjett

Planprogrammet kan også redegjøre for hva som foreligger av informasjon om kulturminner og kulturmiljøer, og vurdere om det er behov for innhenting av ny kunnskap og hvordan den eventuelt skal skaffes til veie. 

4. Sende planprogrammet på høring

Forslag til planprogram skal normalt foreligge når oppstart av planarbeidet varsles. Forslaget skal sendes på høring til berørte parter og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varslingen. Høringsfristen er minimum seks uker. Det er ikke et krav å ha et planprogram hvis man lager en tema- eller sektorplan.

5. Politisk vedtak av planprogrammet

Planprogram for kommuneplaner og kommunedelplaner skal vedtas politisk. Det er ikke et krav å ha et planprogram hvis man lager en tema- eller sektorplan.

6. Organisere prosjektet, samarbeidsrelasjoner og medvirkning

Kommunen er avhengig av både plan- og kulturminnefaglig kompetanse for å lage en kulturminneplan. Det er viktig å ha personer med kjennskap til kommunens historie og områdets utvikling involvert i arbeidet. I mange kommuner har lag og organisasjoner, lokale ressurspersoner og eiere mye kunnskap om lokalhistorie og kulturminner. De er en viktig ressurs å involvere i arbeidet. Videre er museene et viktig kompetansemiljø for kommunene.

Fylkeskommunen og Sametinget er også gode samarbeidspartnere for kommunene. De har kulturminnekompetanse og veiledningsansvar for kommunene.

Utarbeidelse og vedtak av planer etter plan- og bygningsloven skal være en demokratisk prosess, der politiske vedtak er siste ledd i prosessen. Det er viktig at det skapes arenaer der de som har interesse for kommunens kulturarv kan møtes.

7. Skaffe oversikt over kulturminner, kulturmiljøer og landskap

De aller fleste kommunalt verneverdige kulturminner er allerede kjent, og det kan derfor være lurt å starte med det kommunen har av eksisterende kunnskap. Den store utfordringen er i mange tilfeller å sammenstille og prioritere kjent informasjon om kulturminnene i kommunen.

Det kan være behov for å supplere kunnskapen om og kartlegge enkelte kulturminnetyper som kan være viktig for kommunens historie, som for eksempel krigsminner eller kulturminner knyttet til nasjonale minoriteter. Dette kan med fordel inngå som et tiltak i planens handlingsdel.

Se oppgavehjelpen "Skaffe oversikt over kommunens kulturminner".

8. Verdisette, vekte og prioritere

Når kulturminner skal vurderes og prioriteres, er det nyttig å skille vurderingsarbeidet i to: verdisetting og verdivekting. Det vil si at dere først må finne fram til hvilke verdier dere tillegger kulturminnene, og deretter avgjøre hvor viktige disse verdiene er.

Verdiene kan knyttes til følgende tre forhold: Kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdier, noen generelle egenskaper og sammenligning med den øvrige kulturminnebestanden.

Hvor store er verdiene, hvor mye betyr kulturminnene for oss? Vekting av verdiene vil hjelpe oss til å avgjøre betydningen av dem. Til dette bruker vi et sett kriterier, som for eksempel bruksressurs, historisk betydning og viktige hendelser.

Se forøvrig Riksantikvarens veileder for verdisetting og verdivekting av kulturminner.

Verdisetting og vekting er en del av det kommunale planarbeidet og bygger på lokaldemokratiske prosesser. I slike prosesser kan kommunen trekke inn andre lokale aktører, som frivillige organisasjoner, museer og eiere.

9. Lage handlingsdelen

Handlingsdelen i kulturminneplanen er et av planens viktigste kapitler. Det er her de konkrete tiltakene for å ta vare på og bruke kulturminnene forankres. For kommunedelplaner er det et krav om en handlingsdel som revideres årlig, jamfør plan- og bygningsloven § 11-2. Handlingsdelen bør også knyttes til kommunens økonomiplan.

Det er viktig at handlingsdelen gjøres kjent, forstås og integreres i alle deler av kommunens virksomhet. Kommunens administrasjon og politikere bør ha kjennskap til innhold og forutsetninger for kulturminneplanen, og følge opp planens formål innen sine virksomhetsområder.

Det er viktig å følge opp tiltakene i handlingsdelen slik at kulturminneplanens målsetting oppnås.

Handlingsdelen bør beskrive hvem som har ansvar for å sette i gang de forskjellige tiltakene, kostnadsramme og finansiering, tidsplan og samarbeidspartnere. Prioritering og tidsplan for tiltakene må revideres årlig ut fra endrede behov og økonomiske rammer.

Der tiltak er avhengig av samarbeid med flere parter bør dette komme fram i handlingsdelen. For eksempel kan kommunen samarbeide med fylkeskommunen, frivillige organisasjoner, grunneiere og andre om skjøtsel, skilting og tilrettelegging for publikum.

Følgende temaer bør inngå i handlingsdelen:

  • planfaglig oppfølging
  • saksbehandling og samarbeid i kommunen
  • formidling
  • istandsetting
  • samarbeid med lag og organisasjoner; historielag, museer
  • supplering av kunnskap og nyregistrering

Eksempler på tiltak som kan være aktuelle er:

  • oppfølging med hensynssoner i arealdelen til kommuneplanen eller reguleringsplaner
  • legge inn kommunens prioriterte kulturminner og kulturmiljøer i den nasjonale kulturminnedatabasen Askeladden
  • skilting, skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner for ulike grupper
  • tiltak rettet mot ulike målgrupper, for eksempel barn og unge
  • kommunal støtteordning for verneverdige bygninger/kulturminner
  • utarbeiding av veileder om byggeskikk
  • oppdatering og/eller klassifisering av SEFRAK-registrerte bygninger
  • frita verneverdige bygg for eiendomsskatt
  • opprette en kulturvernpris

Les mer om handlingsdelen på Riksantikvarens nettsider.

10. Lage plandokumentet

Selve plandokumentet kan utformes på ulike måter, men det kan være nyttig å ta utgangspunkt i Riksantikvarens Mal for kulturminneplan når man skal begynne å skrive.

Følgende bør inngå i plandokumentet:

• plantype, avgrensninger av planen, hva som ikke er med
• sammenheng med kommuneplanens arealdel, forholdet til annet lovverk og eksisterende planer
• organisering og medvirkning i prosessen
• overordnete føringer, lovverk med mer
• aktører, roller og ansvar i kulturminnearbeidet
• kulturhistorisk oversikt
• omtale og prioritering av kulturminner, kulturmiljøer og landskap
• verdikriterier (hvordan vurdere og vekte kulturminner, kulturmiljø og landskap)
• handlingsdel
• definisjoner og begreper
• kilder og litteratur

11. Sende plandokumentet på høring

Høring er den siste avsluttende fasen før planen vedtas politisk. Her har alle muligheten til å komme med innspill til planen.

Kommunedelplaner skal sendes på høring med svarfrist på minimum seks uker, jfr. plan- og bygningsloven § 11-14.

Høringen skal kunngjøres i minst én avis som er alminnelig lest i kommunen, og gjøres tilgjengelig elektronisk. Hvilke virkninger og konsekvenser planen har, skal framgå av saksframlegget.

Etter en høring skal uttalelsene til planen oppsummeres, og det må gjøres rede for hvordan kommunen har vurdert disse. Eventuelle endringer eller suppleringer av planen må gjennomføres. Planen går så til politisk vedtak.

12. Politisk vedtak av planen

Hvis kulturminneplanen skal følge saksbehandlingsreglene i plan- og bygningsloven, må plandokumentet vedtas politisk. Riksantikvaren anbefaler at dette også gjøres hvis man lager en tema- eller sektorplan. Det vil sikre lokal medvirkning og politisk forankring.

13. Ferdig plan

Når plandokumentet er utarbeidet og vedtatt politisk, er kulturminneplanen ferdig. Kulturminneplanen er nå et nyttig verktøy som bør brukes aktivt i kommunens planlegging og i øvrig kommunal forvaltning. Planen bør gjøres kjent for kommunens administrasjon og innbyggere. Mange kommuner velger å legge den ut på nettsidene og å lage en publikasjon med fine bilder og kart.

Lykke til med oppfølgingsarbeidet og iverksettingen av handlingsdelen!

Sist revidert: 15.12.2017
av: Riksantikvaren