Søknad om kjøring på snødekt mark

Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet forbudt, men motorferdselloven åpner for noen unntak som er beskrevet i loven og som er akseptert som allment anerkjente nytteformål. Kommunen har i oppgave å behandle søknader om motorferdsel i saker med formål ut over de som er akseptert i loven.

Kommunen har plikt til:

  1. Behandle søknader om dispensasjon fra motorferdselloven.
  2. Veilede søkere i regelverket.

Denne oppgavehjelpen veileder begge oppgavene med utgangspunkt i en søknadsprosess.

1. Spørsmål eller søknad om tillatelse til å kjøre på snødekt mark
2. Ligger saken innenfor motorferdsellovens virkeområde?
3. Hvis nei
4. Hvis ja – vurder om formålet med kjøring er søknadspliktig
5. Ikke søknadspliktig
6. Søknadspliktig
7. Tillatelse til bruk av snøskuter – kurante formål
8. Motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring
9. Utkjøring og tilsyn med jervebåser
10. Tillatelse ved særlige behov
11. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 5?
12. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 5a?
13. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 5b?
14. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 6?
15. Vurdering av søknaden
16. Avslag
17. Tillatelse
18. Eventuell klagebehandling

1. Spørsmål eller søknad om tillatelse til å kjøre på snødekt mark

Motorferdsel i utmark og vassdrag blir regulert av Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av motorferdselloven eller med hjemmel i denne loven. Kommunen har plikt til å behandle søknader om dispensasjon fra det generelle forbudet. I tillegg til å behandle dispensasjonssøknader har kommunen en viktig oppgave i å veilede søkere, og å svare på spørsmål fra kommunens innbyggere om hvordan bestemmelsene i regelverket skal forstås.

For mer informasjon om regelverket vises det til Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. Juni 1977 nr 82 og Rundskriv T-6/09 Om endringer i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag.

2. Ligger saken innenfor motorferdsellovens virkeområde?

Loven gjelder bare for motorferdsel i utmark og vassdrag. Kommunen må vurdere om ferdselen ligger innenfor virkeområdet i loven, som definert i § 2 i motorferdselloven om virkeområde. Sentrale begreper som definerer virkeområdet er: motorferdsel, utmark og vassdrag.

Hva menes med motorferdsel?

Begrepet motorferdsel omfatter bruken av alle slags motordrevne fremkomstmidler. For eksempel:

  • kjøretøy som bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøskuter og liknende.
  • fartøyer som båt eller annet flytende og svevende fartøy drevet med motor.
  • landing og start med luftfartøy som fly, helikopter og liknende.

Oppregningen er ikke uttømmende. Loven omfatter også kjøretøy som i dag ikke er kjente eller i bruk, men som måtte bli utviklet i fremtiden.

Motordrevne fremkomstmidler omfatter ikke bare forbrenningsmotorer, men også andre former for energi som er eller kan bli aktuelle. Som for eksempel elektrisk kraft. Loven regulerer bruk av motordrevne ferdselsinnretninger beregnet på transport av personer eller gods. Motorredskaper som er for små til å føre en person blir ikke regulert av motorferdselloven, og heller ikke bruken av rene leketøysartikler.

Forarbeidene til loven sier at begrepet kjøretøy forutsettes å ha samme innhold som i veitrafikkreglene. Dette innebærer at eksempelvis motoriserte elgtrekk-redskaper blir regulert av motorferdselloven. Leketøy omfattes ikke av veitrafikkloven.

Hva menes med utmark?

Utmark i motorferdselloven er udyrket mark som etter friluftsloven § 1a om hva som defineres som innmark og utmark, ikke regnes som innmark eller like med innmark, men med enkelte unntak. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes som utmark etter motorferdselloven. Kommunen må vurdere konkret i det enkelte tilfellet, på bakgrunn av stedets beliggenhet og bruk, hvorvidt et område er innmark eller utmark i henhold til motorferdselloven.

Vei i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, er utmark. Dette gjelder for både offentlig og privat vei. Hvorvidt veien er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Traktorveier og liknende faller inn under loven, selv om det er mulig å kjøre der med for eksempel firehjulsdrevet jeep. At en vei rent faktisk er framkommelig for en vanlig tohjulsdreven personbil, er ikke tilstrekkelig for at den kan regnes som opparbeidet for kjøring med bil. Det er en forutsetning at veien er særskilt opparbeidet for slik kjøring. 

Mange norske veier er ubrøytet og dermed ubenyttet store deler av året. Vei som ikke er brøytet for kjøring med bil er utmark. Også i slike tilfeller må kommunen foreta en vurdering i det enkelte tilfellet, for å avgjøre om en vei må anses å være ubrøytet. Snøbrøyting av veier rammes ikke av motorferdselloven.

Hva menes med vassdrag?

Vassdrag er i motorferdselloven åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Det kan oppstå tvil når det gjelder avgrensningen mellom vassdrag og salt sjø på elvestrekninger som er farbare fra sjøen. Kommunen må avgjøre hvor grensen går etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. 

3. Hvis nei

Dersom kommunen vurderer at henvendelsen ligger utenfor motorferdsellovens virksomhetsområde, informer søker om dette.

4. Hvis ja – vurder om formålet med kjøring er søknadspliktig

Loven og forskriften åpner for flere nytteformål der motorferdsel er tillatt. Kjøring kan da skje uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. All kjøring skal skje aktsomt og hensynsfullt. Anerkjente nytteformål er listet ut i § 4 i motorferdselloven om tillatelser med hjemmel direkte i loven og i nasjonal forskrift § 2 om hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan brukes til og § 3 om hva motorkjøretøy på vinterføre kan brukes til.

Motorkjøretøy kan på vinterføre nyttes til:  

Politi-, ambulanse- og redningstjeneste

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med utrykninger, patrulje- og beredskapstjeneste. Motorferdsel er også tillatt i forbindelse med øvelses- og utdanningsvirksomhet for enheter. Det gjelder for eksempel for politi, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske redningshunder. I tillegg gjelder det liknende frivillige hjelpeorganisasjoner som deltar i den offentlige tjeneste slik den er organisert gjennom organisasjonsplan for redningstjenesten. Tillatelsen gjelder også for nødvendig transport av materiell og personell i forbindelse med redningstjenesten.

Øvelser må være ledd i et øvelsesprogram – reelle øvelser i redningstjenesten. Øvelses- og utdanningsvirksomheten må innskrenkes til så begrensede områder og til så kort tidsrom som mulig, for å unngå skader og ulemper for friluftsliv, naturopplevelse og naturmiljø. Ved planleggingen av slike øvelser bør det tas kontakt med den aktuelle kommunen, eventuelt med fylkesmannens miljøvernavdeling, for samarbeid om tid, sted og organisering.

Begrepet redningstjeneste omfatter i denne sammenhengen også brannvesenets virksomhet og annen virksomhet med brannslokning som formål. 

Oppsyns- og tilsynstjeneste

Det er tillatt med motorferdsel i forbindelse med oppsyns- og tilsynstjeneste med hjemmel i lov. Det er bare i forbindelse med oppsyns- og tilsynsoppgaver at motorferdsel er tillatt med hjemmel i loven. Eksempel på slike oppsyns- og tilsynsoppgaver er fjelloppsyn med hjemmel i fjellovens § 36 og fiskeoppsyn med hjemmel i lakse- og innlandsfisklovens § 42. Forskriften åpner også for kjøring på snødekt mark for offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste som ikke har hjemmel i lov. Privatpersoner som utfører slik tjeneste på oppdrag fra det offentlige, vil kunne kjøre med hjemmel i nasjonal forskrift § 2 om hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan brukes til eller § 3 om hva motorkjøretøy på vinterføre kan brukes til. 

Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste omfatter også den bestands- og skadedokumentasjon som fylkesmannen foretar i forbindelse med rovviltforvaltningen. Det innebærer at fylkesmannen har direkte hjemmel til å bruke motorkjøretøy i utføringen av dette arbeidet.

Offentlig post- og teletjenester

Nødvendig motorferdsel er tillatt i forbindelse med offentlige post- og teletjenester. Utbygging og drift av det offentlige tilgjengelige mobiltelefonnettet faller inn under bestemmelsen i motorferdselloven § 4, punkt b), om tillatelse med hjemmel direkte i loven. Det gjelder også selv om det er et privat mobiltelefonselskap som står for utbyggingen / driften, så lenge det skjer etter nærmere konsesjon.

Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder

Med faste bosteder menes gårdsbruk og andre bosteder hvor folk bor fast hele året, som for eksempel turiststasjoner, damvokterboliger, permanente meteorologiske stasjoner og lignende. Anleggssted som er ment å være midlertidig regnes ikke med.

Det er bare bosteder som ikke er knyttet til kjørbar bilvei eller bane som er unntatt fra motorferdselsforbudet. Unntaket gjelder bare transport mellom det faste bostedet og endepunktet for veien eller banen. Det er ikke mulighet for motorferdsel fra bostedet til andre steder i utmark og vassdrag. Tillatelsen skal dekke det alminnelige kommunikasjonsbehov som veiløse bosteder har. Det innebærer at nødvendig transport for besøkende også er tillatt. 

Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring

Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring er tillatt. Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne sammenhengen. Dette gjelder selv om dette er virksomheter som drives som en del av næringen. Lav- og lauvsanking for å skaffe tilleggsfôr til husdyr, regnes derimot som jordbruksnæring.

Skal virksomheten regnes som jordbruks-, skogbruks- eller reindriftsnæring, må det dreie seg om reell næringsmessig virksomhet. Virksomheten må ha et visst omfang og inntektsmessig betydning. Jord- og skogbruksnæring omfatter brukere av eiendommer med minimum fem daa jordbruksareal eller 25 daa produktivt skogareal. Det gjelder også innehavere av allmenningsrettigheter som driver aktivt jord- og skogbruk av et slikt omfang som nevnt ovenfor. Næringsoppgaven vil kunne dokumentere aktiviteten.

Drift og vedlikehold av utleiehytter er ikke en del av jordbruks- eller skogbruksnæring etter motorferdselregelverket, selv om utleiedriften er en del av gårdsdriften. Nødvendig transport av ved ansees som ledd i næringen, og er derfor tillatt. Dette gjelder også for henting av ved til eget bruk.

Den som driver næring, som nevnt i motorferdselloven § 4, punkt c), om tillatelse med hjemmel direkte i loven, kan ha medhjelpere. Når nyttekjøring er nødvendig, må også medhjelperne kunne bruke motorkjøretøy. Næringsdrivende kan ikke gi andre tillatelse til kjøring som skjer i deres egen interesse, mot at de påtar seg enkelte oppdrag for den næringsdrivende. Det er et krav at det dreier seg om et reelt oppdragsforhold. I vurderingen av om det er et reelt oppdragsforhold vil det ha betydning om det foreligger skriftlig avtale, opplysninger om hvilke vederlag oppdragstaker får og  om oppdragstaker erstatter den næringsdrivendes egen kjøring.

Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med forsvarets øvelser, forflytninger og transporter. Når forsvaret skal gjennomføre øvelser som innebærer motorferdsel i utmark og vassdrag av noe omfang, bør kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling tas med på råd og få forelagt øvelsesplanene til uttalelse.

Anlegg og drift av veier og anlegg

Motorferdsel er tillatt for nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av offentlige veier og anlegg. Under begrepet offentlige anlegg inngår for eksempel elektrisitetsverk og kraftlinjer og trigonometriske punkter. Muligheten for kjøring til dette formålet må brukes med varsomhet. Tyngre kjøretøyer bør unngås så langt det lar seg gjøre. Helikoptertransport kan ofte være mer skånsom.

 Bruk av motorkjøretøy, både på barmark og på snødekt mark, er også tillatt på andre veier og anlegg av en viss størrelse, jamfør nasjonal forskrift § 2, punkt e), om hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan brukes til . Det vil for eksempel være adgang til nødvendig bruk av terrengkjøretøy i forbindelse med anlegg og drift av offentlige og private vann- eller elektrisitetsverk.

Rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven.

Transport ved jakt

Bruk av motorkjøretøy er tillatt i forbindelse med transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort. Det samme gjelder transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde, slik dette er avgrenset av Miljødirektoratet. Kjøring i nasjonalparken kan bare skje i samsvar med vernereglene for området, og for nødvendig transport etter sleper fastsatt av Direktoratet for statens skoger på statsgrunn, nå Statskog SF, og av kommunen/grunneiere på privat grunn. 

Det er kun adgang til transport av jaktutbytte. Transport av jegere og utstyr ut i jaktterreng, eller under utøvelse av jakten, er ikke tillatt. Dersom det er behov for transport av annet enn jaktutbytte, må det søkes om tillatelse. Det vil imidlertid være adgang til å transportere jegere og utstyr sammen med jaktutbyttet, dersom turen likevel er nødvendig for å kunne transportere jaktutbyttet.

Nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi

Bruk av motorkjøretøy er tillatt til nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi. 

Eksempel på fiskekultiveringstiltak er kalking av fiskevann og utsetting av fisk. Enkelte steder er slike tiltak hyppige, og behovet for motortransport er stort. Det er kun nødvendig kjøring som er tillatt, det vil si der tiltaket ikke lar seg gjennomføre uten slik transport. Transporten bør foretas på vinterføre dersom dette medfører mindre skader og er mulig.

Det er et vilkår at det dreier seg om fiskekultiveringstiltak i offentlig regi. Det vil være avgjørende om tiltaket er gitt offentlig økonomisk støtte. Det har således ingen betydning om tiltaket utføres av lokale fiskeforeninger eller grunneierlag i samråd med offentlig organ. For tiltak i privat/egen regi må grunneier ha tillatelse etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle.

Nødvendig transport for drift av turistanlegg

Det er tillatt å bruke motorkjøretøy på vinterføre for nødvendig transport i forbindelse med drift av turistanlegg som ikke er knyttet til brøytet bilvei. Med turistanlegg menes overnattings- og serveringssteder, skiheiser med videre. Det må vurderes i det enkelte tilfellet om transporten er nødvendig. Avstand til bilvei, tyngden av det som skal transporteres og liknende vil være avgjørende i vurderingen. Det bør også vurderes om det er mulig til å foreta en mer skånsom transport på en annen måte eller til en annen tid.

Adgangen til motorisert ferdsel gjelder først og fremst transport av varer, gods og personale til slike steder. Det vil imidlertid også i noen grad være adgang til transport av gjester til overnattingssteder som ligger langt unna vei, dersom transporten er nødvendig for å opprettholde driften av stedet.

Transport av gjester til spredtliggende utleiehytter vil normalt ikke være tillatt. Transport av gjester ut i turterrenget er ikke tillatt. Det er mulighet for å la personer sitte på når det likevel foretas nødvendig transport. Det er en forutsetning at passasjertransporten ikke fører til ekstra kjøring. Transporten må være knyttet til behovet for varetransport.

Nødvendig materialtransport

Det er tillatt med bruk av motorkjøretøy på vinterføre for transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til bygging i samsvar med byggetillatelse. Det er ikke mulighet for kjøring utover det som er nødvendig for byggearbeidet. Kjøringen skal minimeres og være knyttet til en vanlig byggeperiode. 

Kjøring i forbindelse med vanlig vedlikehold er ikke tillatt.

Preparering av skiløyper og skibakker

Bruk av motorkjøretøy på vinterføre for opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker er tillatt under følgende forutsetninger:

  • det må gjelde skiløyper eller bakker for allmennheten eller for konkurranser
  • det må være kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter som står for prepareringen

Det er vanlig at hoteller og liknende preparerer løyper for sine gjester – løyper som også er åpne for allmennheten. Også dette er tillatt. 

Mange steder er det stort omfang av preparerte løyper og skibakker. Kommunen kan påvirke denne virksomheten, for eksempel ved at det gis bestemmelser om hvor det skal være preparerte løyper og skibakker, og hvor man bør unngå slik tilrettelegging. Dette bør gjøres for å sikre en samordning av ulike tilretteleggingstiltak, og for å unngå brukerkonflikter og konflikter med andre interesser.

Nødvendig kjøring i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser

Kjøring på vinterføre er tillatt for nødvendig transport i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser. Det omfatter dyretellinger og liknende registreringer etter oppdrag fra forskningsinstitusjon. Der slike undersøkelser eller registreringer skjer etter oppdrag fra en forskningsinstitusjon, er det ikke nødvendig å søke om tillatelse til nødvendig motorferdsel.

Nødvendig transport av ved fra egen eiendom

Motorkjøretøy på vinterføre kan nyttes til nødvendig transport av ved fra egen eiendom til fast bopel, samt etter utvisning fra skogforvaltningen i Finnmark. Med egen eiendom menes eier av fast eiendom – grunneier. Rettighetshavere med positivt avgrenset rådighet, for eksempel bruksberettigede i statsallmenning eller bygdeallmenning, er ikke grunneiere. Dersom det er behov for å hente ved fra andres eiendom, eller fra egen eiendom til annet sted enn fast bopel, er det nødvendig å innhente tillatelse fra kommunen. Store deler av Finnmark er statsgrunn. Skogforvaltningen gir innbyggerne i Finnmark tillatelse til å hente ved i statens skog. Bestemmelsen innebærer at vintertransport av ved etter utvisning fra skogforvaltningen i Finnmark, er tillatt uten søknad. 

Praktisk kjøretrening på nærmere fastsatte områder

Praktisk kjøretrening er tillatt på nærmere fastsatte områder ved obligatorisk opplæring for beltemotorsykkelførere. Områdene fastsettes av Fylkesmannen etter forslag fra kommunene.

Transport i forbindelse med kommunalt organiserte akuttiltak

Transport er tillatt i forbindelse med kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere risiko for påkjørsel av elg og annet hjortevilt ved vei eller jernbane. Tillatelsen er gitt for å sikre kommunen nødvendig handlingsrom i faresituasjoner som oppstår når hjortevilt trekker ned til vei og jernbane, og dermed utgjør kollisjonsrisiko. Dette kan blant annet oppstå som følge av stort snøfall, hvor veier og jernbane fungerer som passasje for hjorteviltet.

Det kan åpnes for akuttiltak som for eksempel oppkjøring av traseer for hjorteviltet eller utlegging av mat for å lokke dyra bort fra vei eller jernbane. Det er imidlertid ikke lov å bruke motorkjøretøy overalt for å utføre disse tiltakene, det kreves en umiddelbar nærhet til vei eller jernbane.

Nødvendig søk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt - regi av kommunen

Motorkjøretøy kan på vinterføre benyttes i forbindelse med ettersøk etter skadet storvilt utenom ordinær jakt, forårsaket av for eksempel påkjørsel. Adgangen til å bruke motorkjøretøy i forbindelse med ettersøk er klart begrenset til ettersøk i kommunal regi, og til tilfeller der kommunen vurderer det som hensiktsmessig med bruk av motorkjøretøy ut fra dyrevelferdsmessige hensyn. Kommunen kan overlate dette arbeidet til andre, men kommunen har et ansvar for at det blir gjort og at det blir utført på riktig måte.

Bestemmelsen åpner ikke for bruk av motorkjøretøy for jegere og jaktlag som foretar ettersøk i egen regi under ordinær jakt.

Ved tvil om formål gitt i § 2 og § 3 i forskriften

Dersom det er tvil om et formål går inn under nasjonal forskrift § 2 om hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan brukes til og § 3 om hva motorkjøretøy på vinterføre kan brukes til, kan dette avgjøres av Fylkesmannen. Tvilen kan avgjøres etter søknad eller annen henvendelse til Fylkesmannen, eller Fylkesmannen kan ta opp spørsmålet på eget initiativ.

Forbud mot motorferdsel om våren i Nord-Troms og Finnmark

I Nord-Troms og Finnmark gjelder et særskilt forbud mot bruk av motorkjøretøy i perioden fra og med 5. mai til og med 30. juni. Forbudet gjelder ikke for motorferdsel som er tillatt etter § 4 i motorferdselloven, første ledd, om tillatelser med hjemmel direkte i loven.

Bakgrunnen for forbudet er at dette tidsrommet er svært kritisk for reinen og dyrelivet ellers, samt at terrenget er spesielt sårbart i vårløsningen. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson.  

5. Ikke søknadspliktig

Dersom henvendelsen gjelder kjøring som er direkte tillatt i henhold til regelverket, må søker informeres om hva han/hun kan foreta seg av kjøring uten å søke.

  • Opplys om at det kan være andre regelverk og bestemmelser som forbyr eller legger restriksjoner på kjøringen, for eksempel egne bestemmelser i verneområdene.
  • Opplys alltid om aktsomhetsbestemmelsen, som sier at all motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det innebærer at ferdselen ikke skal volde unødig skade på grunn, vegetasjon og dyreliv eller være til ulempe for andre. Ferdselen skal heller ikke forstyrre eller forurense naturmiljøet unødig.

6. Søknadspliktig

Dersom formålet er søknadspliktig, må det foreligge en skriftlig søknad om dispensasjon. Kommunen må vurdere hvilken hjemmel søknaden bør behandles etter. I de fleste tilfeller framkommer dette av søknaden. Av og til må kommunen foreta en konkret vurdering av hvilken hjemmel som er riktig å benytte.

7. Tillatelse til bruk av snøskuter – kurante formål

Motorferdselregelverket åpner i § 5 i nasjonal forskrift om hva kommunestyret, etter skriftlig søknad, kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for, for en rekke formål der kommunen etter skriftlig søknad kan vurdere å gi tillatelse til bruk av snøskuter. Følgende formål kan kommunen gi tillatelse til:

Fastboende som påtar seg ervervsmessig kjøring

Leiekjøringsordningen er sentral i forvaltningen av motorferdselregelverket. For å redusere kjøring, bør nødvendig transport med snøskuter i størst mulig grad skje som leiekjøring. Ordningen forenkler også saksbehandling og kontroll. Det er ofte praktisk å overlate kjøringen til fastboende som kan gjøre dette i ervervsøyemed, for eksempel folk som av andre grunner har snøskuter i næring. Dette gjelder også for den type kjøring som er direkte tillatt etter § 3 i nasjonal forskrift om hva motorkjøretøy på vinterføre kan brukes til.

Ut over det som er tillatt etter § 3 i nasjonal forskrift om hva motorkjøretøy på vinterføre kan brukes til, kan leiekjøringsordningen benyttes til:

  • Transport mellom bilvei og hytte.
  • Tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag.
  • Transport for massemedia på reportasjeoppdrag. Transport av funksjonshemmede.
  • Transport av ved.
  • Transport etter dispensasjon i medhold av nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle.

Søknader om å drive ervervsmessig transport må vurderes ut fra formålet med motorferdselloven og forskriftsbestemmelsene. Utgangspunktet vil være behovet for transport.

Kommunen bør begrense antall løyvehavere i hver kommune eller hvert distrikt, ut fra en vurdering av behovet for transport. De som allerede har snøskuter, for eksempel i næring, bør prioriteres. Personer som har hatt slik tillatelse tidligere, og benyttet denne lovlig, bør normalt prioriteres fremfor nye søkere. Det er ønskelig med en viss kontinuitet i det næringsgrunnlaget leiekjøring kan gi. Det må legges vekt på den næringsmessige betydningen for den enkelte.

Kommuner som har et visst behov for ervervskjøring, må bidra til etablering av slike ordninger. Det er viktig at kommuner med leiekjøringsordning henviser til leiekjøring når det søkes om transport. Særlig er det aktuelt når det gjelder transport til private hytter. Avhengig av formålet med transporten, bør også mange dispensasjoner etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle, også henvises til leiekjørere.

Funksjonshemmede

Bevegelses- eller funksjonshemmede som har behov for transport med snøskuter, må søke om tillatelse fra kommunen. Tillatelse etter nasjonal forskrift § 5 om hva kommunestyret, etter skriftlig søknad, kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for, kan bare gis ved varig funksjonshemming. Kommunen kan kreve legeerklæring som dokumentasjon. Behovet for transporten må avveies mot de skader og ulemper den vil føre til, og det bør settes vilkår. I avveiningen må det legges vekt på den særstilling funksjonshemmede står i med hensyn til transportbehov.

Personer som på grunn av alder eller midlertidig sykdom er bevegelseshemmede, går ikke inn under bestemmelsen i nasjonal forskrift § 5 punkt b) om hva kommunestyret, etter skriftlig søknad, kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for, men må i tilfelle vurderes etter § 6 om unntakstilfelle.

Transport til private hytter

Det kan gis tillatelse til hytteeier for transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte, der hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet bilvei. En forutsetning for å gi tillatelse er at det i området ikke er mulighet for leiekjøring.

Det kan kun gis tillatelse til hytteeier. Begrepet hytteeier omfatter også eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn. Andre enn disse, også slektninger, må eventuelt søke om tillatelse etter forskriften § 6. Besøkende på foreningshytter omfattes heller ikke av denne bestemmelsen. Heller ikke kjøring til hytter med flere eiere vil kunne tillates etter denne paragrafen.

Det er bare transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte som kan tillates. Persontransport tillates ikke. Når det er gitt tillatelse til transport av bagasje og utstyr, må det likevel være adgang til å la personer sitte på, om det er plass sammen med bagasjen. Forutsetningen er at passasjertransporten ikke medfører ekstra kjøring. Er det behov for ren persontransport, for eksempel på grunn av alder eller helse, må det søkes tillatelse etter nasjonal forskriften § 6 om unntakstilfelle.

Eventuell tillatelse til hyttekjøring bør ikke gis for mer enn en sesong om gangen og begrenses til et fåtall turer. Dette gjelder særlig i områder som er egnet for leiekjøring og der slike ordninger må forventes opprettet.

Kjøring i utmarksnæring for fastboende

Fastboende kan ha behov for motorisert transport i forbindelse med utmarksnæring. Det må dreie seg om ren næringsmessig virksomhet, for salg og videreforedling. Kommunen kan eventuelt kreve dette dokumentert i form av en næringsoppgave.

Bestemmelsen vil for eksempel kunne gi hjemmel for bruk av snøskuter i forbindelse med drift av utleiehytter som drives som en del av næringsgrunnlaget for et gårdsbruk, herunder nødvendig tilsyn med, og transport av, gjester til hyttene. Videre vil nødvendig transport i forbindelse med næringsmessig jakt og fiske kunne tillates, der jakten / fisket drives som tilleggsnæring av en viss inntektsmessig betydning. Begrepet utmarksnæring må tolkes restriktivt slik at biinntekter, som for eksempel turtransport av turister m.v., ikke vil komme inn under bestemmelsen. Snøskutersafari og liknende tillates ikke.

Miljøverndepartementet viser i Rundskriv T-6/09 Om endringer i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag, til at bestemmelsen etter nasjonal forskrift § 5 punkt d) om hva kommunestyret, etter skriftlig søknad, kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for vil få liten praktisk betydning etter at ny § 5a om at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring ble vedtatt i 2009. Det vises til at bestemmelsen vil bli foreslått opphevet ved senere revisjon.

Transport av ved

Transport av ved fra egen eiendom til annet sted enn fast bopel, og transport av ved fra andres eiendom, anses som en kurant dispensasjonsgrunn.

Gruppeturer på snødekt mark

Helse- og omsorgsorganisasjoner eller ideelle organisasjoner kan søke om å få benytte snøskutertransport ved gruppeturer til bestemte mål for beboere, medlemmer av pensjonistforeninger eller forflytningshemmede. Det kan kun gis tillatelse til turer til bestemte mål der snøskutertransport inngår som en nødvendig del, og ikke til ren rekreasjonskjøring.

Det kan kun gis tillatelse til en gruppetur av gangen. Det innebærer at bestemmelsen ikke er ment for månedlige arrangementer eller liknende. Bestemmelsen gjelder kun transport som er nødvendig for å gjennomføre gruppeturer for mennesker som ellers har vansker med å ta seg ut i naturen på egen hånd. Kommunen må i sin vurdering av søknaden legge vekt på formålet med arrangementet. Deriblant den samlede belastningen som arrangementet vil ha på naturmiljø og muligheten til å oppleve stillhet og ro i naturen, samt forventet antall tilsvarende søknader.

Tillatelse kan gis til helse- og omsorgsinstitusjoner eller ideelle organisasjoner som har som hovedmål å hjelpe andre mennesker, for eksempel Røde Kors, Lions, Rotary eller liknende. Tillatelse kan ikke gis til idrettslag, snøskuterklubber og liknende medlemsorganisasjoner. Heller ikke til mer løselig organiserte lag, grupper eller til familier.

8. Motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring

Det er kun transport av materiell og utstyr som kan tillates. Motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring som baserer seg på transport av personer, er forbudt.

Hva menes med utmarksnæring?

Motorferdselregelverket åpner for at det kan gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring, både på barmark og på snødekket mark. Med utmarksnæring menes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder og turist- og reiselivsnæring, samt leting og undersøkelse av mineralske ressurser. Næringsmessig høsting av naturgoder er fiske, jakt, plukking av bær og sopp, sanking av lav og mose og lignende.

Krav til virksomhet og inntjening

Det kreves at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. For at det skal være næringsdrift, må det dreie seg om virksomhet av økonomisk karakter. Aktiviteten må ha et innhold som gjør den egnet til å gi overskudd. Det skal ikke gis tillatelse til bruk av motorferdsel i utmark til enkeltstående aktiviteter eller tilfeldige oppdrag, eller virksomhet som foregår i så liten målestokk eller så sporadisk at det ikke kan anses for å være næringsdrift.

Det er vanskelig å dokumentere inntjening før virksomheten er startet opp, og en aktivitet som er tenkt å være innbringende vil ofte gå med tap de første årene. Derfor kan kommunen første gang kun gi en midlertidig tillatelse med inntil to års varighet. I søknaden må det legges ved en realistisk framdriftsplan som viser forventet aktivitet og inntjeningsmål i perioden. Tillatelsen kan forlenges dersom den næringsdrivende kan dokumentere at den samlede utmarksnæringen er momspliktig.

At virksomheten er momspliktig innebærer at momspliktig salg overstiger kr 50 000,- i løpet av en 12 måneders periode. Samtykke fra grunneieren bør av hensyn til den kommunale behandlingen innhentes ved søknadstidspunktet. Se mer om grunneiers rett til å nekte under punkt om tillatelse.

Vurdering av behov for transport

Kommunen må vurdere hvilken form for fremkomstmiddel det eventuelt skal gis tillatelse til.  Kommunen må også vurdere om transporten på grunn av vekt, størrelse, omfang, avstand og lignende er strengt nødvendig. Det skal ikke gis tillatelse til transport av materiell og utstyr dersom transportbehovet er av så lite omfang at det lett kan løses uten motorisert transport.

Spesielle regler for Troms og Finnmark

Finnmark og Nord-Troms har et generelt motorferdselsforbud i tida 5. mai til 30. juni. I denne perioden må næringsdrivende, også søke om dispensasjon fra motorferdselsforbudet etter § 6 om unntakstilfelle. Dette må de ha i tillegg til tillatelsen etter nasjonal forskrift § 5a om at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring. Hensynene bak motorferdselsforbudet er sterke. I vurderingen om det skal gis dispensasjon i perioden 5. mai til 30. juni må disse hensynene veies opp mot den enkelte søkers næringsmessige behov. I vurderingen om det skal gis dispensasjon, kan det legges vekt på sannsynligheten for at en årlig omsetning på kr 50 000,- vil bli nådd i løpet av to år.

9. Utkjøring og tilsyn med jervebåser

Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring og tilsyn med jervebåser som er tillatt av fylkesmannen etter forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst § 31 første ledd bokstav a).

Kommunen kan også etter søknad gi tillatelse til bruk av snøscooter på vinterføre for utkjøring av åte og åtebuer i forbindelse med felling av jerv. Tillatelsen må avgrenses til et bestemt antall turer.

Kommunen skal i vedtaket angi bestemte traseer der kjøring skal skje.  

Av hensyn til kontrollerbarhet og erfaringsinnhenting skal det stilles krav om føring av kjørebok, der opplysninger om når, hvem og hvor man har kjørt skal framgå. Kjøreboka skal framvises på forespørsel til naturoppsynet. Antall turer det kan kjøres skal framgå av tillatelsen, og normalt vil utkjøring av åtebu og bås kun kreve én transportering pr. lisensfellingsperiode. Åte vil kreve flere turer pr. periode, men skal avgrenses i kommunens tillatelse.

10. Tillatelse ved særlige behov

Bestemmelsen i nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle, skal vurderes strengt. Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis:

a)      Søkeren må påvise et særlig behov

Kommunen må vurdere om kjøring er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. 

b)     Behovet må ikke knyttes til turkjøring

Det siktes her til ren turkjøring, det vil si kjøring for turens skyld. Kommunen kan ikke gi dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.

c)       Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte

Kommunen kan bare gi tillatelse dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Kommunen kan heller ikke gi tillatelse dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring. 

d)     Behovet må vurderes opp mot mulige skader og ulemper og ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum

Kommunen kan i unntakstilfelle gi tillatelse. I slike tilfeller ligger en skjønnsmessig vurdering til grunn. Kommunen skal vurdere behovet for transport opp mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i knyttet til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Det må også vurderes hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå i forhold til andre interessegrupper og naturmiljø, med videre.

Hva som er unntakstilfeller, særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte er en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Den enkelte søknad må ses i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. 

Noen presiseringer

Jakt, fangst, fiske og bærsanking

Transport av utstyr og utbytte ved jakt, fangst eller fiske som faller utenfor øvrige bestemmelser i lov og forskrift, oppfyller som hovedregel ikke kriteriene i nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle, og kan derfor ikke tillates. Unntak vil være for klart dokumenterte tilfeller av næring som gir seg utslag på årsinntekten, og hvor transport er helt nødvendig. Kommunen kan kreve dette dokumentert ved framleggelse av næringsoppgave. Om det skal gis tillatelse i slike tilfeller vurderes ut fra kriteriene i motorferdselloven § 6 om tillatelse etter søknad.  

Snøskuterkjøring i forbindelse med isfiske og småviltjakt vil vanskelig oppfylle lovens krav om særlige behov.  

Transport til hytte

I tilfeller der det ikke er mulighet for leiekjøring, åpnes det for at kommunen kan gi eier av hytte tillatelse til transport av bagasje og utstyr mellom bilvei og hytte. Det gjelder hvis hytta ligger minst 2,5 km fra brøytet bilvei. Se § 5 i nasjonal forskrift punkt c) om hva kommunestyret kan gi tillatelse til bruk av snøscooter. Hyttekjøring ut over dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Utgangspunktet er at det ikke skal være kurant å få dispensasjon. 

Transport av ordinært utstyr, bagasje, proviant og liknende kan det normalt ikke gis tillatelse til der avstanden er kortere enn 2,5 km. Hvis det gjelder transport av gjenstand som er for tung til å fraktes på en annen måte enn med motorkjøretøy, kan det foreligge et særlig behov for å godkjenne transport – også der avstanden er mindre enn 2,5 km. Tillatelse må begrenses til et enkelttilfelle. 

Persontransport kan det vanligvis ikke gis tillatelse til etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle. Transport av gamle og funksjonshemmede omtales i eget kapittel. 

Transport av bevegelseshemmede/funksjonshemmede

§ 5 i nasjonal forskrift punkt b) om hva kommunestyret, etter skriftlig søknad, kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for, gir en bestemmelse om funksjonshemmedes adgang til snøskuterkjøring. Dersom bevegelsesvanskene skyldes alder eller midlertidig sykdom, eller det gjelder transport med annet enn snøskuter, må tillatelse i tilfelle vurderes etter § 6 om unntakstilfelle. 

Bevegelseshemmede / funksjonshemmede er en gruppe som har større behov for motoriserte framkomstmidler, og må gis større muligheter enn andre til å bruke slike. De kan således ha et særlig behov for motorferdsel etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle. Om den enkeltes  bevegelseshemning er av en slik art at det foreligger et særlig behov, må vurderes i hvert enkelt tilfelle. I denne forbindelse kan det være aktuelt å legge vekt på legeerklæring. 

I en vurdering må det legges vekt på graden av funksjonshemming / bevegelseshemning og hva slags kjøring det søkes om. Det kan gis tillatelse til transport til bestemte steder etter en nærmere vurdering, for eksempel hytte eller utfartssted, men man bør være restriktiv med å tillate kjøring utover dette. 

Massemedia

Oppdrag fra presse og lignende kan være et særlig behov som kan gi grunnlag for tillatelser etter forskriften. Slik kjøring vil ofte kunne dekkes av leiekjøring.

Motorsport

Motorferdselloven regulerer motorsport på arealer som er definert som utmark. Det kan gis tillatelse til trenings- og konkurransekjøring i forbindelse med motorsport etter motorferdselloven § 6 om tillatelse etter søknad, dersom det dreier seg om begrensede arrangementer eller kjøring på terrengbane som er godkjent i reguleringsplan.

Ved vurdering av søknad om begrensede arrangementer i idrettslig regi vil det være avgjørende hvor store avstander løpet skal gå over, hvilke interesser som berøres og så videre. Barmarksarrangementer vil oftere komme i konflikt med andre interesser enn vinterarrangementer.

Kommunen bør sette vilkår om hvor og når arrangementet skal foregå, slik at skader og ulemper for naturen og friluftslivet blir minst mulig. Slike arrangementer bør helst avholdes på areal som er godkjente til slike formål gjennom arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven.

Kjøring på terrengbaner i utmark kan tillates når banen er lagt ut i reguleringsplan, og når den benyttes til kjøring i organiserte former. I disse tilfellene vil interessekonfliktene bli avklart i planbehandlingen. Det siktes her til konkurranse- eller treningsbaner som disponeres av en snøskuterklubb, idrettsforening eller liknende. Forutsetningen er at det skjer en viss grad av opparbeiding av det aktuelle arealet, og at banen ikke har et omfang eller utstrekning som gjør det naturlig å betegne bruken som turkjøring. Banen vil kunne brukes av klubbens medlemmer til for eksempel trenings- og konkurransekjøring eller prøve- og demonstrasjonskjøring av forhandlere. Banen vil ikke kunne brukes som et tilbud til turister. Det vil heller ikke være mulig å arrangere slike turisttilbud ved at turistene gis medlemskap i snøskuterklubb eller lignende.

Tillatelse til kjøring på baner utover dette, vil ikke kunne gis med hjemmel i nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle. Baner tilknyttet hoteller eller turistanlegg, som ikke har konkurranse- eller treningsformål, men som er tenkt som et fornøyelsestilbud til turister, kan ikke godkjennes.

De samme reglene som gjelder baner i utmark, vil også gjelde for baner som anlegges på islagte vassdrag. Det vil si at tillatelse etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle, bare kan gis når det foreligger reguleringsplan og når banene skal benyttes til kjøring i organiserte former. 

I Finnmark og Nord-Troms vil snøskuterbaner kunne godkjennes etter den spesielle bestemmelsen om snøskuterløyper i nasjonal forskrift § 4. Den omtaler at i Finnmark og Nord-Troms kan beltemotorsykkel (snøscooter) nyttes på vinterføre i løyper som (etter motorferdsellovens § 5 tredje ledd) er utlagt av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret. D de nevnte begrensningene vil da ikke gjelde. 

Bruk av motorkjøretøy til transport og trekkredskap av hangglidere og lignende

Bruk av motorkjøretøy i utmark for transport og opptrekk i forbindelse med hanggliding,  tillates ikke  etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle. Transportformålet oppfyller ikke vilkåret om særlige behov. Det er den unødvendige og fornøyelsespregede motorferdsel loven tar sikte på å forhindre. 

Motorferdsel i reiselivssammenheng, snøskutersafari, snørekjøring og liknende

Kriteriene etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle, skal vurderes strengt, og aktiviteter som for eksempel snørekjøring og snøskutersafari tillates ikke. Dette er unødvendig kjøring uten nytteformål. Det næringsmessige formålet for transportøren har ikke betydning i vurderingen. 

Særskilte regler gjelder i Finnmark og Nord-Troms, i kommunene Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Her er det særskilte regler om rekreasjonsløyper for snøskuterkjøring etter motorferdselloven § 5 tredje ledd. De omhandler generelle tillatelser etter vedtak, jamfør nasjonal forskrift § 4. Her kan beltemotorsykkel (snøscooter) nyttes på vinterføre i løyper som er utlagt av fylkesmannen etter forslag fra kommunestyret. De følger motorferdselloven § 5 tredje ledd om generelle tillatelser etter vedtak. Dersom slike snøskuterløyper er opprettet, vil også turoperatører og turister kunne benytte disse. Det kan imidlertid ikke opprettes løyper som forbeholdes slik kjøring. Det er viktig at løypenettet legges opp slik at nødvendig behov i samband med reiseliv også fanges opp. 

Preparering av hundespannløyper

Snøskuterpreparering av turistløyper bare for hundespann / hundesleder er ikke tillatt. Det innebærer ikke at all oppkjøring av hundespannspor vil være ulovlig. Motorkjøretøy på vinterføre benyttes til: «opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser, når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter». Det følger av nasjonal forskrif § 3 første ledd bokstav e). I disse løypene kan det også kjøres med hundespann.  

I visse tilfeller, og etter et konkret skjønn innenfor de rammer nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle setter, kan det gis tillatelse til preparering av hundespannløyper. Det vil for eksempel være innenfor lovens rammer å gi tillatelse til oppkjøring av hundespannløyper som skal brukes i forbindelse med handikapkjøring. Det kan også gis tillatelse til preparering av slike løyper i forbindelse med hundespannkjøring i idrettssammenheng, for eksempel enkeltarrangement av sportslig karakter.

11. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 5?

Kommunestyret har anledning til å delegere avgjørelser etter nasjonal forskrift § 5 om hva kommunestyret, etter skriftlig søknad, kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for, til administrasjonen. Kommunens delegasjonsskriv vil være avgjørende for hvor saken skal behandles.

12. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 5a?

Kommunestyret har anledning til å delegere avgjørelser etter nasjonal forskrift § 5a om at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, til administrasjonen. Kommunens delegasjonsskriv vil være avgjørende for hvor saken skal behandles.

13. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 5b?

Kommunestyret har anledning til å delegere avgjørelser etter nasjonal forskrift § 5b til administrasjonen. Kommunens delegasjonsskriv vil være avgjørende for hvor saken skal behandles.

14. Hvem behandler søknaden etter forskriftens § 6?

Avgjørelser etter nasjonal forskrift § 6 om unntakstilfelle, kan ikke delegeres til administrasjonen. I saker der vedtaket vurderes etter denne hjemmelen, må saken behandles i kommunestyret eller annet folkevalgt organ.  Kommunens delegasjonsskriv vil være avgjørende for hvor saken behandles.

15. Vurdering av søknaden

Det skal foretas en grundig vurdering av hver enkelt søknad, og kommunen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, i tråd med forvaltningslovens § 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Kommunen må vurdere følgende:

  • Er vilkårene etter nasjonal forskrift § 5 om hva kommunestyret, etter skriftlig søknad, kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for, § 5a om at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring eller § 6 om unntakstilfelle oppfylt?
  • Er transporten det søkes om ut fra vekt, størrelse, omfang, avstand og liknende strengt nødvendig?
  • Behovet for transport opp mot mulige skader og ulemper for natur og friluftsliv?
  • Søknaden ut fra prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtlinærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
  • Vilkår ved en eventuell godkjenning, for å redusere skader og ulemper som følge av transporten.

Søker har ikke krav på tillatelse selv om vilkårene er oppfylt. Kommunen må bruke sitt forvaltningsmessige skjønn for å ta stilling til om tillatelse skal gis eller nektes. Vurderingene som legges til grunn for vedtaket skal framkomme skriftlig. Det skal alltid følge av vedtaket hvordan prinsippene for offentlige beslutninger er vurdert. 

Det er ikke anledning til å forskjellsbehandle søknader ut fra bostedskommune, statsborgerskap eller liknende.

16. Avslag

Vedtak om avslag skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Det skal også framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtlinærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er vurdert.

17. Tillatelse

Vedtak om å gi tillatelse skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Det skal også framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtlinærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er vurdert.

Søker må informeres dersom kjøring også krever tillatelse etter andre regelverk og bestemmelser, for eksempel ved kjøring i verneområdene.

Vilkår

Dersom kommunen etter en skjønnsmessig vurdering finner grunnlag for å gi tillatelse, må kommunen vurdere om det bør settes vilkår til tillatelsen som kan redusere ulempene og skadene for naturmiljø og mennesker.

Kommunen må vurdere å settes vilkår om at kjøring skal:

  • Skje i et bestemt tidsrom og for et bestemt antall turer. Unntaksvis kan tillatelser gis for lengre perioder, for eksempel kan det for kjøreformål som strekker seg over flere år og som det ikke er tvil om berettigelsen av. Tillatelsen kan ikke gjelde for et lengre tidsrom enn fem år.
  • Skje til bestemte tidspunkt, for eksempel datoer, bestemte ukedager eller tidsrom på dagen.
  • Følge bestemte løyper eller traseer. Dette bør gjøres for å konsentrere den nyttetransporten som skal aksepteres, slik at den er minst mulig til skade og sjenanse for naturen, miljøet og friluftslivet.

I de tilfeller det settes vilkår ved tillatelsen om at ferdselen skal kanaliseres til bestemte traseer, bør forholdet til grunneier avklares under saksforberedelsen.

Grunneiers rett til å nekte

Motorferdselloven innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har, etter gjeldende rettsregler, til å forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Brukeren har rett til å nekte motorferdsel når den bruksberettigete kommer i grunneiers sted. Typisk her er forpaktere og innehavere av festetomter. 

Forholdet mellom grunneier og den som kjører i utmarka er et privatrettslig forhold som ikke reguleres av motorferdselloven. Ved tillatelse etter søknad, bør kommunen gjøre oppmerksom på at det også er nødvendig med samtykke fra grunneier.

Skriftlig tillatelse

Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transport.Tillatelsen bør inneholde:

  • Eventuelle vilkår for tillatelsen.
  • Informasjon om nødvendigheten av å innhente grunneiers samtykke.
  • Opplysning om aktsomhetsplikten.

18. Eventuell klagebehandling

Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Vedtak kan påklages av søkeren eller en annen med rettslig klageinteresse. Hvem som har rettslig klageinteresse må vurderes konkret i den enkelte sak. For eksempel vil de organer på kommune- og fylkeskommunenivå som, etter friluftsloven har ansvar for å ivareta friluftsinteressene, ha klageadgang der friluftsinteresser berøres. Frivillige organisasjoner som Norges Naturvernforbund eller Den Norske Turistforening har som regel rettslig klageinteresse. Det samme gjelder lokale naturvernforeninger og turlag innenfor deres geografiske område. Også andre foreninger vil ha klagerett dersom vedtaket etter motorferdselloven berører deres interesser.

Bestemmelsene om begrunnelsesplikt og klagefrist og de øvrige bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kommer til anvendelse.

Kommunen bør sende kopi av vedtak til berørte interesser.

Sist revidert: 12.10.2017
av: Miljødirektoratet