Søknad om barmarkskjøring

Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet forbudt, men motorferdselloven åpner for noen unntak som er beskrevet i loven og som er akseptert som allment anerkjente nytteformål. Kommunen har i oppgave å behandle søknader om motorferdsel i saker med formål ut over de som er akseptert i loven.

Motorferdsel i utmark og vassdrag er ikke tillatt med mindre annet følger av motorferdselloven, eller med hjemmel i denne loven. Kommunen har plikt til å:

  1. behandle søkander om dispensasjon.
  2. veilede søkere i regelverket.

Denne oppgavehjelpa skal bidra til å løse begge oppgavene, med utgangspunkt i en søknadsprosess.

1. Spørsmål eller søknad om tillatelse til å kjøre på barmark
2. Ligger saken innenfor motorferdsellovens virkeområde?
3. Hvis NEI
4. Hvis JA – vurder om formålet med kjøring er søknadspliktig
5. Ikke søknadspliktig
6. Hvilken hjemmel skal søknaden behandles etter?
7. Motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring
8. Tillatelse ved særlige behov
9. Hvem behandler søknaden etter § 5a?
10. Hvem behandler søknaden etter § 6
11. Vurdering av søknaden
12. Avslag
13. Tillatelse
14. Eventuell klagebehandling

1. Spørsmål eller søknad om tillatelse til å kjøre på barmark

Motorferdsel i utmark og vassdrag blir regulert av Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag.

Motorferdsel i utmark og vassdrag er forbudt med mindre annet følger av motorferdselloven eller med hjemmel i denne loven. Kommunen har plikt til å behandle søknader om dispensasjon fra det generelle forbudet.  I tillegg til å behandle konkrete dispensasjonssøknader har kommunen en viktig oppgave i å veilede søkere, og å svare på spørsmål fra kommunens innbyggere om hvordan bestemmelsene i regelverket skal forstås. 

For mer informasjon om regelverket vises det til Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. Juni 1977 nr 82 og Rundskriv T-6/09 Om endringer i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag.

2. Ligger saken innenfor motorferdsellovens virkeområde?

Loven gjelder bare for motorferdsel i utmark og vassdrag. Kommunen må vurdere om ferdselen ligger innenfor virkeområdet i loven, som definert i § 2 i motorferdselloven om virkeområde. Sentrale begreper som definerer virkeområdet er: motorferdsel, utmark og vassdrag. 

Hva menes med motorferdsel?

Begrepet motorferdsel omfatter bruken av alle slags motordrevne fremkomstmidler. For eksempel:

  • kjøretøy som bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøskuter og liknende.
  • fartøyer som båt eller annet flytende og svevende fartøy drevet med motor.
  • landing og start med luftfartøy som fly, helikopter og liknende.

Oppregningen er ikke uttømmende, Loven omfatter også kjøretøy som i dag ikke er kjente eller i bruk, men som måtte bli utviklet i fremtiden. 

Motordrevne fremkomstmidler omfatter ikke bare forbrenningsmotorer, men også maskiner som drives med andre former for energi som er eller kan bli aktuelle. Som for eksempel elektrisk kraft. Loven regulerer bruk av motordrevne ferdselsinnretninger beregnet på transport av personer eller gods. Motorredskaper som er for små til å føre en person blir ikke regulert av motorferdselloven, og heller ikke bruken av rene leketøysartikler.

Forarbeidene til loven sier at begrepet kjøretøy forutsettes å ha samme innhold som etter veitrafikkreglene. Dette innebærer for eksempel at motoriserte elgtrekk-redskaper reguleres av motorferdselloven. Leketøy omfattes ikke av veitrafikkloven. 

Motorferdselloven regulerer ikke bruken av ordinære, ikke terrenggående, elektrisk drevne rullestoler. Loven kommer til anvendelse i den grad motordrevne rullestoler er så robuste at de kan brukes i terrenget. Det er i slike tilfeller nødvendig med særskilt hjemmel eller dispensasjon

Hva menes med utmark?

Utmark i motorferdselloven er udyrket mark som etter friluftsloven § 1a om hva som forstås med innmark og utmark, ikke regnes som innmark eller like med innmark, men med enkelte unntak. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes som utmark etter motorferdselloven. Kommunen må vurdere konkret i det enkelte tilfellet, på bakgrunn av stedets beliggenhet og bruk, hvorvidt et område er innmark eller utmark i forhold til motorferdselloven.

Vei i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil er utmark. Det er uten betydning om veien er offentlig eller privat. Hvorvidt veien er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. Traktorveier og liknende faller inn under loven, selv om det er mulig å kjøre der med for eksempel firehjulsdrevet jeep. At en vei rent faktisk er framkommelig for en vanlig tohjulsdreven personbil, er ikke tilstrekkelig for at den kan regnes som opparbeidet for kjøring med bil, dersom veien faktisk ikke er særskilt opparbeidet for slik kjøring.

Et stort omfang av norske veier er ubrøytet og dermed ubenyttet store deler av året. Vei som ikke er brøytet for kjøring med bil, er utmark. Også i slike tilfeller må kommunen foreta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, for å avgjøre om en vei må anses å være ubrøytet. Snøbrøyting av veier rammes ikke av motorferdselloven.

Hva menes med vassdrag?

Vassdrag er i motorferdselloven åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Det kan oppstå tvil når det gjelder avgrensningen mellom vassdrag og salt sjø på elvestrekninger som er farbare fra sjøen. Kommunen må avgjøre hvor grensen går etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

3. Hvis NEI

Dersom kommunen vurderer at henvendelsen ligger utenfor motorferdsellovens virksomhetsområde – informer søker om dette.

4. Hvis JA – vurder om formålet med kjøring er søknadspliktig

Loven og forskriften åpner for flere nytteformål der motorferdsel er tillatt. Kjøring kan da skje uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. All kjøring skal skje aktsomt og hensynsfullt. Anerkjente nytteformål er listet ut i § 4 i motorferdselloven om tillatelse med hjemmel direkte i loven og i § 2 i nasjonal forskrift (forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag) om hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan brukes til.

All kjøring på barmark skal om mulig følge eldre kjørespor. Så langt det er mulig skal eksisterende traktorveier og liknende benyttes. Motorkjøretøy på barmark utenfor vei kan nyttes til:

Politi-, ambulanse- og redningstjeneste

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med utrykninger, patrulje- og beredskapstjeneste. Motorferdsel er også tillatt i forbindelse med øvelses- og utdanningsvirksomhet for enheter som politi, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske redningshunder og liknende frivillige hjelpeorganisasjoner som deltar i den offentlige tjeneste slik den er organisert gjennom organisasjonsplan for redningstjenesten. Tillatelsen gjelder også for nødvendig transport av materiell og personell i forbindelse med redningstjenesten.

Øvelser må være ledd i et øvelsesprogram – reelle øvelser i redningstjenesten. Øvelses- og utdanningsvirksomheten må innskrenkes til så begrensede områder og til så kort tidsrom som mulig, for å unngå skader og ulemper for friluftsliv, naturopplevelse og naturmiljø. Ved planleggingen av slike øvelser bør det tas kontakt med den aktuelle kommunen, eventuelt med Fylkesmannens miljøvernavdeling, for samarbeid om tid, sted og organisering.

Begrepet redningstjeneste omfatter i denne sammenhengen også brannvesenets virksomhet og annen virksomhet med brannslokning som formål. 

Oppsyns- og tilsynstjeneste

Motorferdsel i forbindelse med oppsyns- og tilsynstjeneste med hjemmel i lov er tillatt. Det er bare i forbindelse med oppsyns- og tilsynsoppgaver at motorferdsel er tillatt med hjemmel i loven. Eksempel på slike oppsyns- og tilsynstjeneste er fjelloppsyn med hjemmel i fjellovens § 36 og fiskeoppsyn med hjemmel i lakse- og innlandsfisklovens § 42. Forskriften åpner også for kjøring på barmark for offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste som ikke har hjemmel i lov. Privatpersoner som utfører slik tjeneste på oppdrag fra det offentlige, vil kunne kjøre med hjemmel i § 2 i nasjonal forskrift om om hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan brukes til.

Offentlig oppsyns- og tilsynstjeneste omfatter også den bestands- og skadedokumentasjon som fylkesmannen foretar i forbindelse med rovviltforvaltningen. Det innebærer at Fylkesmannen har direkte hjemmel til å bruke motorkjøretøy i utføringen av dette arbeidet.  

Offentlig post- og teletjenester

Nødvendig motorferdsel er tillatt i forbindelse med offentlig post- og teletjenester. Utbygging og drift av det offentlig tilgjengelige mobiltelefonnettet faller inn under bestemmelsen i motorferdsellovens §4 punkt b) om tillatelse med hjemmel direkte i loven. Det gjelder også selv om det er et privat mobiltelefonselskap som står for utbyggingen / driften, så lenge det skjer etter nærmere konsesjon.

Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder

Med faste bosteder menes gårdsbruk og andre bosteder hvor folk bor fast hele året, som for eksempel turiststasjoner, damvokterboliger, permanente meteorologiske stasjoner og lignende. Anleggssted som er ment å være midlertidig regnes ikke med. Det er bare bosteder som ikke er knyttet til kjørbar bilvei eller bane som er unntatt fra motorferdselsforbudet.

Unntaket gjelder bare transport mellom det faste bostedet og endepunktet for veien eller banen. Det er ikke mulighet for motorferdsel fra bostedet til andre steder i utmark og vassdrag.

Tillatelsen skal dekke det alminnelige kommunikasjonsbehov veiløse bosteder har. Det innebærer at nødvendig transport for besøkende også er tillatt.

Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring

Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring er tillatt. Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne sammenheng. Dette gjelder selv om dette er virksomheter som drives som en del av næringen. Lav- og lauvsanking for å skaffe tilleggsfôr til husdyr, regnes derimot som jordbruksnæring.

Skal virksomheten regnes som jordbruks-, skogbruks- eller reindriftsnæring, må det dreie seg om reell næringsmessig virksomhet. Virksomheten må ha et visst omfang og inntektsmessig betydning. Jord- og skogbruksnæring omfatter brukere av eiendommer med minimum 5 daa jordbruksareal eller 25 daa produktivt skogareal. Det gjelder også innehavere av allmenningsrettigheter som driver aktivt jord- og skogbruk av et slikt omfang som nevnt. Næringsoppgave vil kunne dokumentere om det drives aktivt jord- eller skogbruk.

Drift og vedlikehold av utleiehytter er ikke en del av jordbruks- eller skogbruksnæring etter motorferdselregelverket, selv om utleiedriften er en del av driften av gården. Nødvendig transport av ved ansees som ledd i næringen, og er derfor tillatt. Dette gjelder også for henting av ved til eget bruk.

Det er ikke adgang til å bruke terrengmotorsykkel i forbindelse med sauesanking.

Den som driver næring, som nevnt i motorferdselloven § 4 punkt c) om tillatelse med hjemmel direkte i loven, kan ha medhjelpere. I den utstrekning det foreligger nødvendig nyttekjøring, må også medhjelperne kunne bruke motorkjøretøy. Næringsdrivende kan ikke gi andre tillatelse til kjøring som skjer i deres egen interesse, mot at de påtar seg enkelte oppdrag for den næringsdrivende. Det er et krav at det dreier seg om et reelt oppdragsforhold. I vurderingen av om det er et reelt oppdragsforhold vil det ha betydning om det foreligger skriftlig avtale, opplysninger om hvilke vederlag oppdragstaker får og om oppdragstaker erstatter den næringsdrivendes egen kjøring med videre.

Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med forsvarets øvelser, forflytninger og transporter. Når forsvaret skal gjennomføre øvelser som innebærer motorferdsel i utmark og vassdrag av noe omfang, bør kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling tas med på råd og få forelagt øvelsesplanene til uttalelse.

Anlegg og drift av veier og anlegg

Motorferdsel er tillatt for nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av offentlige veier og anlegg. Under begrepet offentlige anlegg inngår for eksempel elektrisitetsverk og kraftlinjer og trigonometriske punkter. Muligheten for kjøring til dette formålet må brukes med varsomhet. Tyngre kjøretøyer bør unngås så langt det lar seg gjøre. Helikoptertransport kan ofte være mer skånsom.

Bruk av motorkjøretøy, både på barmark og på snødekket mark, er også tillatt på andre veier og anlegg av en viss størrelse. Det vil for eksempel være adgang til nødvendig bruk av terrengkjøretøy i forbindelse med anlegg og drift av både offentlige og private vannverk eller elektrisitetsverk.

Rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven.

Transport av jaktutbytte

Bruk av motorkjøretøy er tillatt i forbindelse med transport av jaktutbytte ved jakt på elg og hjort, og transport ved jakt på villrein innenfor Hardangervidda villreinområde slik dette er avgrenset av Miljødirektoratet. Kjøring i nasjonalparken kan bare skje i samsvar med vernereglene for området, og for nødvendig transport etter sleper fastsatt av Direktoratet for statens skoger på statsgrunn, nå Statskog SF, og av kommunen eller grunneiere på privat grunn.

Det er kun adgang til transport av jaktutbytte. Transport av jegere og utstyr ut i jaktterreng, eller under utøvelse av jakten, er ikke tillatt. Dersom det er behov for transport av annet enn jaktutbytte, må det søkes om tillatelse. Det vil imidlertid være adgang til samtidig transport av jegere og utstyr dersom turen likevel er nødvendig for å kunne transportere jaktutbyttet.

Fiskekultiveringstiltak

Bruk av motorkjøretøy er tillatt til nødvendig transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak i offentlig regi.

Eksempel på fiskekultiveringstiltak er kalking av fiskevann og utsetting av fisk. Enkelte steder er slike tiltak hyppig forekommende, og behovet for motortransport er stort. Det er kun nødvendig kjøring som er tillatt, det vil si der tiltaket ikke lar seg gjennomføre uten slik transport. Transporten bør foretas på vinterføre dersom dette medfører mindre skader og er mulig.

Det er et vilkår at det dreier seg om fiskekultiveringstiltak i offentlig regi. Det vil være avgjørende om tiltaket er gitt offentlig økonomisk støtte. Det har således ingen betydning om tiltaket utføres av lokale fiskeforeninger eller grunneierlag i samråd med offentlig organ. For tiltak i privat, eller egen regi, må grunneier ha tillatelse etter nasjonal forskrift § 6 om untakstilfeller.

Ved tvil om formål gitt i § 2 i nasjonal forskrift

 

Dersom det er tvil om et formål går inn under § 2 i nasjonal forskrift om hva motorkjøretøy på bar mark utenfor veg kan nyttes til, kan dette avgjøres av Fylkesmannen. Tvilen kan avgjøres etter søknad eller annen henvendelse til Fylkesmannen, eller Fylkesmannen kan ta opp spørsmålet på eget initiativ.

Motorferdselsforbud om våren i Nord-Troms og Finnmark

I Nord-Troms og Finnmark gjelder et særskilt forbud mot bruk av motorkjøretøy i perioden fra og med 5. mai til og med 30. juni, jamfør § 9 i nasjonal forskrift om at i Finnmark og Nord-Troms er motorferdsel etter disse forskrifter ikke tillatt i tidsrommet fra og med 5. mai til og med 30. juni. Forbudet gjelder ikke for motorferdsel som er tillatt etter motorferdselloven § 4, første ledd, om tillatelse med hjemmel direkte i loven.  

Bakgrunnen for forbudet er at dette tidsrommet er svært kritisk for så vel reinen som for dyrelivet ellers, samt at terrenget er spesielt sårbart i vårløsningen. Fylkesmannen kan gjøre unntak fra forbudet i spesielle tilfeller, etter begrunnet søknad fra kommune eller enkeltperson.

5. Ikke søknadspliktig

Dersom henvendelsen gjelder kjøring som er direkte tillatt i henhold til regelverket må søker informeres om hva han/hun kan foreta seg av kjøring uten å søke.

  • Opplys om at kjøring så langt det er mulig skal følge eldre kjørespor.
  • Opplys om at det også kan være andre regelverk og bestemmelser som forbyr eller legger restriksjoner på kjøringen, for eksempel egne bestemmelser i verneområdene.
  • Opplys alltid om aktsomhetsbestemmelsen som sier at all motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det innebærer at ferdselen ikke skal volde unødig skade på grunn, vegetasjon og dyreliv eller til ulempe for andre, og for øvrig ikke unødig forstyrre eller forurense naturmiljøet.

6. Hvilken hjemmel skal søknaden behandles etter?

Dersom formålet er søknadspliktig må det foreligge en skriftlig søknad om dispensasjon. Kommunen må vurdere hvilken hjemmel søknaden bør behandles etter. I de fleste tilfeller framkommer dette av søknaden, men av og til må saksbehandler foreta en vurdering av hvilken hjemmel som er riktig å benytte til det konkrete formålet.

7. Motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring

Det er kun transport av materiell og utstyr som kan tillates. Motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring som baserer seg på transport av personer, er forbudt.

Hva menes med utmarksnæring?

Motorferdselregelverket åpner for at det kan gis tillatelse til motorferdsel i forbindelse med utmarksnæring, både på barmark og på snødekket mark. Med utmarksnæring menes drift av utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder og turist- og reiselivsnæring, samt leting og undersøkelse av mineralske ressurser. Næringsmessig høsting av naturgoder er fiske, jakt, plukking av bær og sopp, sanking av lav og mose og lignende.

Krav til virksomhet og inntjening

Det kreves at virksomheten er registrert i Enhetsregisteret. For at det skal være næringsdrift, må det dreie seg om virksomhet av økonomisk karakter. Aktiviteten må ha et innhold som gjør den egnet til å gi overskudd. Det skal ikke gis tillatelse til bruk av motorferdsel i utmark til enkeltstående aktiviteter eller tilfeldige oppdrag, eller virksomhet som foregår i så liten målestokk eller så sporadisk at det ikke kan anses for å være næringsdrift. 

Det er vanskelig å dokumentere inntjening før virksomheten er startet opp, og en aktivitet som er tenkt å være innbringende vil ofte gå med tap de første årene. Derfor kan kommunen første gang kun gi en midlertidig tillatelse med inntil to års varighet. I søknaden må det legges ved en realistisk framdriftsplan som viser forventet aktivitet og inntjeningsmål i perioden. Tillatelsen kan forlenges dersom den næringsdrivende kan dokumentere at den samlede utmarksnæringen er momspliktig.

At virksomheten er momspliktig innebærer at momspliktig salg overstiger kr 50 000,- i løpet av en 12 måneders periode. Samtykke fra grunneieren bør av hensyn til den kommunale behandlingen innhentes ved søknadstidspunktet. Se mer om grunneiers rett til å nekte under punkt om tillatelse.

Vurdering av behov for transport

Kommunen må vurdere hvilken form for fremkomstmiddel det eventuelt skal gis tillatelse til.  Kommunen må også vurdere om transporten på grunn av vekt, størrelse, omfang, avstand og lignende er strengt nødvendig. Det skal ikke gis tillatelse til transport av materiell og utstyr dersom transportbehovet er av så lite omfang at det lett kan løses uten motorisert transport.

Kjøring på barmark skal kun skje langs traktorvei

Kommunen kan kun tillate kjøring på barmark langs traktorvei. Det betyr et krav om at veien må være opparbeidet med tanke på bruk av traktor eller andre større kjøretøyer, og at veien i henhold til forskrift 20. desember 1996 nr. 1200 om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål er klassifisert som traktorvei klasse 7 eller 8. Kommunen har plikt til å hente inn en oversikt over traktorveier der tillatelsen skal gjelde. Det er ikke mulig å kun henvise til at tillatelsen gjelder på traktorveier. I tvilstilfeller må det foretas en konkret vurdering.

Spesielle regler for Troms og Finnmark

I Finnmark, som har få traktorveier, kan kommunen gi tillatelse til kjøring i godt etablerte barmarkstraseer. På samme måte som for traktorveier må kommunen som motorferdselsmyndighet hente inn en oversikt over godt etablerte barmarkstraseer som tillatelser kan knyttes til.

Finnmark og Nord-Troms har et generelt motorferdselsforbud i tida 5. mai til 30 juni etter nasjonal forskrift § 9. I denne perioden må næringsdrivende, i tillegg til tillatelsen etter § 5a om at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, også søke om dispensasjon fra motorferdselsforbudet etter § 6. Hensynene bak motorferdselsforbudet er sterke. I vurderingen om det skal gis dispensasjon i perioden 5. mai til 30. juni må disse hensynene veies opp mot den enkelte søkers næringsmessige behov. I vurderingen om det skal gis dispensasjon kan det legges vekt på sannsynligheten for at en årlig omsetning på kr 50 000,- vil bli nådd i løpet av to år.

8. Tillatelse ved særlige behov

Terrenggående motorkjøretøyer volder slitasje og skade på terrenget ved at belter og hjul etterlater seg merker og sår i naturen. I visse naturtyper som for eksempel myr, våtmark, sparsom og sentvoksende vegetasjon, kan spor etter motorkjøretøy bli permanente eller meget langvarige. På grunn av den sterke økningen i barmarkskjøring, og de store terrengskadene slik kjøring gir, skal nasjonal forskrift § 6 om at i unntakstilfelle kan kommunestyret – eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring, praktiseres enda strengere for barmarkskjøring enn for kjøring på vinterføre. Barmarkskjøring kan kun tillates i helt spesielle tilfeller, og etter en svært streng vurdering av vilkårene. Kommunen bør påse at alternative transportmåter er vurdert og at kjøringen så fremt det er mulig følger eldre kjørespor.

 Følgende betingelser må være oppfylt for at tillatelse skal kunne gis etter nasjonal forskrift § 6 om at i unntakstilfelle kan kommunestyret – eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring:

a)      Søkeren må påvise et særlig behov

Kommunen må vurdere om kjøring er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det er formålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. 

b)     Behovet må ikke knyttes til turkjøring

Det siktes her til ren turkjøring, det vil si kjøring for turens skyld. Kommunen kan ikke gi dispensasjon til fornøyelses- eller rekreasjonskjøring.

c)       Behovet må ikke kunne dekkes på annen måte

Kommunen kan bare gi tillatelse dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Kommunen kan heller ikke gi tillatelse dersom behovet kan dekkes tilfredsstillende ved leiekjøring.

d)     Behovet må vurderes opp mot mulige skader og ulemper og ut fra målet om å redusere motorferdselen til et minimum

Kommunen kan i unntakstilfelle gi tillatelse. I slike tilfeller ligger en skjønnsmessig vurdering til grunn. Kommunen skal vurdere behovet for transport opp mot mulige skader og ulemper for natur og mennesker i knyttet til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Det må også vurderes hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy og forurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå med andre interessegrupper og naturmiljø, med videre.

Hva som er unntakstilfeller, særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte er en skjønnsmessig vurdering. I vurderingen må lokale forhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Den enkelte søknad må sees i sammenheng med forventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader. 

Noen presiseringer

Jakt, fangst, fiske og bærsanking

Transport av utstyr og utbytte ved jakt, fangst eller fiske som faller utenfor øvrige bestemmelser i lov og forskrift, oppfyller som hovedregel ikke kriteriene og tillates ikke. Unntak vil være klart dokumentert tilfelle av næring som gir seg utslag på årsinntekten, og hvor transport er helt nødvendig.

Når det gjelder bærsanking skal det mye til før det kan sies å foreligge særlige behov for motorisert ferdsel. Imidlertid kan molteinnhøsting i Finnmark som skjer som ledd i næring, gi et særlig behov for motorisert ferdsel og grunnlag for tillatelse. I dette fylket står molteinnhøsting i en særstilling fordi det er store avstander og næringsaspektet gjør seg gjeldende fra gammelt av. Det må være snakk om ren næringsmessig virksomhet, og mengden av bær som sankes må være så stor at det er nødvendig med motorisert ferdsel. Kommunen kan kreve dette dokumentert ved framleggelse av næringsoppgave.

Dersom behovet for motorferdsel i Finnmark kan dekkes ved at det kjøres på barmarksløyper, vil det ikke være adgang til å gi tillatelse.

Transport til hytte

Transport med barmarkskjøretøy til hytte bør som hovedregel ikke tillates. Tillatelse bør bare gis dersom det kan kjøres på traktorvei eller liknende, og etter en særlig streng vurdering.

Transport av bevegelseshemmede eller funksjonshemmede

Bevegelseshemmede eller funksjonshemmede stiller i en gruppe for seg som har større behov for motoriserte fremkomstmidler, og må gis større muligheter enn andre til å bruke slike. De kan således ha et særlig behov for motorferdsel. Kommunen må vurdere i hvert enkelt tilfelle om den enkeltes bevegelseshemning er av en slik art at det foreligger særlige behov. I denne forbindelse kan det være aktuelt å legge vekt på legeerklæring.

I en vurdering må det legges vekt på graden av funksjonshemming / bevegelseshemning og hva slags kjøring det søkes om. Det kan gis tillatelse til transport til bestemte steder etter en nærmere vurdering, for eksempel hytte eller utfartssted, men man bør være restriktiv med å tillate kjøring utover dette. Det vil ha betydning om kjøringen kan skje langs vei som regnes for utmark, etter opparbeidet trasé og lignende.

Massemedia

Oppdrag fra presse og lignende kan være et særlig behov som kan gi grunnlag for tillatelser etter forskriften.

Motorsport

Motorferdselloven regulerer motorsport på arealer som er definert som utmark. Det kan gis tillatelse til trenings- og konkurransekjøring i forbindelse med motorsport, dersom det dreier seg om begrensede arrangementer i idrettslig regi eller kjøring på terrengbane som er godkjent i reguleringsplan.

Ved vurdering av søknad om begrensede arrangementer i idrettslig regi vil det være avgjørende hvor store avstander løpet skal gå over, hvilke interesser som berøres og så videre. Barmarksarrangementer vil oftere komme i konflikt med andre interesser enn vinterarrangementer.

Kommunen bør sette vilkår om hvor arrangementet skal foregå og til hvilken tid, slik at skader og ulemper for naturen og friluftslivet blir minst mulig. Slike arrangementer bør helst avholdes på areal hvor det er avklart at det kan nyttes til slike formål gjennom arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven.

Kjøring på terrengbaner i utmark kan tillates når banen er lagt ut i reguleringsplan, og når den benyttes til kjøring i organiserte former. I disse tilfellene vil interessekonfliktene bli avklart i planbehandlingen. Det siktes her til konkurranse- eller treningsbaner som disponeres av en snøskuterklubb, idrettsforening eller liknende.

Forutsetningen er at det skjer en viss grad av opparbeiding av det aktuelle areal, og banen må ikke ha et omfang eller utstrekning som gjør det naturlig å betegne bruken som turkjøring. Banen vil kunne brukes av klubbens medlemmer til trenings-/konkurransekjøring, eller for eksempel til prøve-/demonstrasjonskjøring av forhandlere. Banen vil ikke kunne brukes som et tilbud til turister. Det vil heller ikke være mulig å arrangere slike turisttilbud ved at turistene gis medlemskap i motocrossklubb eller lignende.

Tillatelse til kjøring på baner ut over dette, vil ikke kunne gis med hjemmel i nasjonal forskrift § 6 om at i unntakstilfelle kan kommunestyret – eller et annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring. Baner tilknyttet hoteller/turistanlegg, som ikke har konkurranse- eller treningsformål, kan ikke godkjennes.

9. Hvem behandler søknaden etter § 5a?

Kommunestyret har anledning til å delegere avgjørelser etter nasjonal forskrift § 5a om at kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av motorkjøretøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse med utmarksnæring, til administrasjonen. Kommunens delegasjonsskriv vil være avgjørende for hvor saken skal behandles.

10. Hvem behandler søknaden etter § 6

Avgjørelser etter motorferdselloven § 6 om tillatelse etter søknad, kan ikke delegeres til administrasjonen. I saker der vedtaket vurderes etter denne hjemmelen må saken behandles i kommunestyret eller annet folkevalgt organ. Kommunens delegasjonsskriv vil være avgjørende for hvor saken behandles.

11. Vurdering av søknaden

Det skal foretas en grundig vurdering av hver enkelte søknad, og kommunen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, i tråd med forvaltningslovens § 17 om forvaltningsorganenes utrednings- og informasjonsplikt. Kommunen må vurdere følgende:

  • Er vilkårene etter § 5a eller § 6 oppfylt?
  • Er transporten det søkes om ut fra vekt, størrelse, omfang, avstand og liknende strengt nødvendig?
  • Behovet for transport opp mot mulige skader og ulemper for natur og friluftsliv
  • Søknaden ut fra prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtlinærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder.
  • Vilkår ved en eventuell godkjenning, for å redusere skader og ulemper som følge av transporten.

Barmarkskjøring skal vurderes strengt. Søker har ikke et krav på tillatelse selv om vilkårene er oppfylt. Kommunen må bruke sitt forvaltningsmessige skjønn for å ta stilling til om tillatelse skal gis eller nektes. Vurderingene som legges til grunn skal framkomme skriftlig i vedtaket. Det skal alltid følge av vedtaket hvordan prinsippene for offentlige beslutninger er vurdert.

Det er ikke anledning til å forskjellsbehandle søknader ut fra bostedskommune, statsborgerskap eller liknende.

12. Avslag

Vedtak om avslag skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold.  Det skal også framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtlinærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er vurdert.

13. Tillatelse

Vedtak om å gi tillatelse skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Det skal også framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtlinærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er vurdert.

Søker må informeres dersom kjøring også krever tillatelse etter andre regelverk og bestemmelser, for eksempel ved kjøring i verneområdene

Vilkår

Dersom kommunen etter en skjønnsmessig vurdering finner grunnlag for å gi tillatelse, må kommunen vurdere om det bør settes vilkår til tillatelsen som kan redusere ulempene og skadene for naturmiljø og mennesker.  

Kommunen må vurdere å sette vilkår om at kjøring skal:

  • Skje i et bestemt tidsrom og for en bestemt eller et bestemt antall turer. Unntaksvis kan tillatelser gis for lengre perioder, for eksempel kan det for kjøreformål som strekker seg over flere år og som det ikke er tvil om berettigelsen av. Tillatelsen kan ikke gjelde for et lengre tidsrom enn fem år.
  • Skje til bestemte tidspunkt, for eksempel datoer, bestemte ukedager eller tidsrom på dagen.
  • Følge bestemte løyper eller traseer. Dette bør gjøres for å konsentrere den nyttetransporten som skal aksepteres, slik at den er minst mulig til skade og sjenanse for naturen, miljøet og friluftslivet.

I de tilfeller det settes vilkår ved tillatelsen om at ferdselen skal kanaliseres til bestemte traseer, bør forholdet til grunneier avklares under saksforberedelsen.

Grunneiers rett til å nekte

Motorferdselloven innskrenker ikke den adgang grunneier og bruker har etter gjeldende rettsregler til å forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Brukeren har rett til å nekte motorferdsel når den bruksberettigete kommer i grunneiers sted. Typisk er her forpaktere og innehavere av festetomter.

Forholdet mellom grunneier og den som kjører i utmarka er et privatrettslig forhold som ikke reguleres av motorferdselloven. Ved tillatelse etter søknad bør kommunen gjøre søker oppmerksom på at det også er nødvendig med samtykke fra grunneier.

Skriftlig tillatelse

Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transport.

Tillatelsen bør inneholde:

  • Eventuelle vilkår for tillatelsen.
  • Informasjon om nødvendigheten av å innhente grunneiers samtykke.
  • Opplysning om aktsomhetsplikten.

Dispensasjon og vilkår må være mest mulig presise, og utformes slik at de er kontrollerbare for politi og oppsyn. For eksempel kan det være hensiktsmessig at vilkår om bestemte traseer tegnes inn på kart. 

14. Eventuell klagebehandling

Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen. Vedtak kan påklages av søkeren eller en annen med rettslig klageinteresse. Det må vurderes i den enkelte sak hvem som har rettslig klageinteresse. I saker der friluftsinteresser berøres vil for eksempel de organer på kommune- og fylkeskommunenivå som, etter friluftsloven er gitt ansvar for å ivareta friluftsinteressene, ha klageadgang. Frivillige organisasjoner, som Norges Naturvernforbund eller Den Norske Turistforening har som regel rettslig klageinteresse. Det samme gjelder lokale naturvernforeninger og turlag innenfor deres geografiske område. Også andre foreninger vil ha klagerett dersom vedtaket etter motorferdselloven berører deres interesser.

Bestemmelsene om begrunnelsesplikt og klagefrist og de øvrige bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kommer til anvendelse.

Kommunen bør sende kopi av vedtak til berørte interesser.

Sist revidert: 12.10.2017
av: Miljødirektoratet