Søknad om bruk av luftfartøy

Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet forbudt, men motorferdselloven åpner for noen unntak som er beskrevet i loven og som er akseptert som allment anerkjente nytteformål. Kommunen har i oppgave å behandle søknader om motorferdsel i saker med formål ut over de som er akseptert i loven.

1. Spørsmål eller søknad om landing og start med luftfartøy
2. Ligger saken innenfor motorferdsellovens virkeområde?
3. Hvis NEI
4. Hvis JA – vurder om formålet med ferdselen er søknadspliktig
5. Ikke søknadspliktig
6. Søknad om dispensasjon
7. Hvem behandler søknaden etter § 6 i loven?
8. Vurdering av søknaden
9. Avslag
10. Tillatelse
11. Eventuell klagebehandling

1. Spørsmål eller søknad om landing og start med luftfartøy

Motorferdsel i utmark og vassdrag blir regulert av Lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift av 15. mai 1988 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Forskriften omhandler kun motorkjøretøy, og gjelder ikke for bruk av luftfartøy og motorfartøy. 

Motorferdsel i utmark og vassdrag er i utgangspunktet forbudt med mindre annet følger av motorferdselloven eller med hjemmel i denne loven. Kommunen har plikt til å behandle søknader om dispensasjon fra det generelle forbudet mot motorferdsel i utmark og vassdrag. I tillegg har kommunen også en viktig oppgave med å veilede potensielle søkere, og å svare på spørsmål fra kommunens innbyggere om hvordan bestemmelsene i regelverket skal forstås. 

For mer informasjon om regelverket vises det til Rundskriv T-1/96 Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10. Juni 1977 nr 82.

2. Ligger saken innenfor motorferdsellovens virkeområde?

Loven gjelder bare for motorferdsel i utmark og vassdrag. Kommunen må vurdere om ferdselen ligger innenfor lovens virkeområde, som definert i loven om motorferdsel i utmark og vassdrag § 2 om virkeområde. Sentrale begreper som definerer virkeområdet er motorferdsel, utmark og vassdrag.  

Hva menes med motorferdsel?

Begrepet motorferdsel omfatter bruken av alle slags motordrevne fremkomstmidler. For eksempel:

  • kjøretøy som bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøskuter og liknende
  • fartøyer som båt eller annet flytende og svevende fartøy drevet med motor
  • landing og start med luftfartøy som fly, helikopter og liknende

Listen er ikke fullstendig. Luftfartøyer omfatter for eksempel også mikrolette fly og motoriserte hangglidere. Loven omfatter også kjøretøy som i dag ikke er kjente eller i bruk, men som måtte bli utviklet i fremtiden.

Motordrevne fremkomstmidler omfatter ikke bare forbrenningsmotorer, men også andre maskiner som drives av andre former for energi som er eller kan bli aktuelle. Som for eksempel elektrisk kraft. Loven regulerer bruk av motordrevne ferdselsinnretninger beregnet på transport av personer eller gods. Motorredskaper som er for små til å føre en person, samt leketøysartikler, blir ikke regulert av motorferdselloven.

Begrepene landing og start omfatter også de tilfeller der et helikopter står like over bakken for å laste eller losse. På samme måte vil motorferdselloven ramme rene omgåelsesforsøk, for eksempel de tilfeller hvor det foretas landingsøvelser uten å lande. Kommunen må vurdere i det enkelte tilfellet hvorvidt det foretas «nesten landing» som rammes av loven. Hvorvidt det foretas lasting eller lossing er ikke avgjørende dersom manøvreringsmåten er den samme og byr på samme miljøproblemer som i de tilfeller der lasting og lossing finner sted.

Motorferdselloven gjelder ikke for selve flygningen. Flygningen kan likevel være forbudt etter andre regelverk, for eksempel kan vernebestemmelsene for verneområder etter naturmangfoldloven inneholde regler for lavtflyging. Videre er lufttrafikken underlagt regulering ved luftfartsloven med tilhørende forskrifter, både når det gjelder selve flygevirksomheten og når det gjelder bruk av landingsplasser.

Hva menes med utmark?

Utmark i motorferdselloven er udyrket mark som etter friluftsloven § 1a om hva som forstås med innmark og utmark, ikke regnes som innmark eller like med innmark, men med enkelte unntak. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark regnes som utmark etter motorferdselloven. Kommunen må vurdere konkret i det enkelte tilfellet, på bakgrunn av stedets beliggenhet og bruk, hvorvidt et område er innmark eller utmark i henhold til motorferdselloven.

Vei i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, er utmark. Dette gjelder for både offentlig og privat vei. Hvorvidt veien er opparbeidet for kjøring med vanlig bil, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Traktorveier og liknende faller inn under loven, selv om det er mulig å kjøre der med for eksempel firehjulsdrevet jeep. At en vei rent faktisk er framkommelig for en vanlig tohjulsdreven personbil er ikke tilstrekkelig for at den kan regnes som opparbeidet for kjøring med bil. Det er en forutsetning at veien er særskilt opparbeidet for slik kjøring. 

Mange norske veier er ubrøytet og dermed ubenyttet store deler av året. Vei som ikke er brøytet for kjøring med bil er utmark. Også i slike tilfeller må kommunen foreta en vurdering i det enkelte tilfellet, for å avgjøre om en vei må anses å være ubrøytet.

Hva menes med vassdrag?

Vassdrag er i motorferdselloven åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Det kan oppstå tvil når det gjelder avgrensningen mellom vassdrag og salt sjø på elvestrekninger som er farbare fra sjøen. Kommunen må avgjøre hvor grensen går etter en konkret vurdering i det enkelte tilfellet.

Landingsplasser for luftfartøy

Loven om mototrferdsel i utmark og vassdrags virkeområde gjelder ikke landingsplass for luftfartøy når det er gitt konsesjon etter luftfartslovens § 7-5 om konsesjon til landingsplass.

3. Hvis NEI

Dersom kommunen vurderer at henvendelsen ligger utenfor motorferdsellovens virksomhetsområde – informer søker om dette.

4. Hvis JA – vurder om formålet med ferdselen er søknadspliktig

Loven om motorferdsel i utmark og vassdrag åpner for flere nytteformål der motorferdsel er tillatt. Landing og start med luftfartøy kan da skje uten at det er nødvendig å søke om tillatelse. All ferdsel skal skje aktsomt og hensynsfullt. Anerkjente nytteformål er listet ut i § 4 i motorferdselloven om tillatelse med hjemmel direkte i loven.

Politi-, ambulanse- og redningstjeneste

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med utrykninger, patrulje- og beredskapstjeneste. Motorferdsel er også tillatt i forbindelse med øvelses- og utdanningsvirksomhet for enheter som politi, Norges Røde Kors Hjelpekorps, Norsk Folkehjelp, Norske redningshunder og liknende frivillige hjelpeorganisasjoner som deltar i den offentlige tjeneste slik den er organisert gjennom organisasjonsplan for redningstjenesten. Tillatelsen gjelder også for nødvendig transport av materiell og personell i forbindelse med redningstjenesten.

Øvelser må være ledd i et øvelsesprogram – reelle øvelser i redningstjenesten. Øvelses- og utdanningsvirksomheten må innskrenkes til så begrensede områder, og til et så kort tidsrom som mulig, for å unngå skader og ulemper for friluftsliv, naturopplevelse og naturmiljø. Ved planleggingen av slike øvelser bør det tas kontakt med den aktuelle kommunen, eventuelt med fylkesmannens miljøvernavdeling, for samarbeid om tid, sted og organisering.

Begrepet redningstjeneste omfatter i denne sammenhengen også brannvesenets virksomhet og annen virksomhet med brannslokning som formål.

Oppsyns- og tilsynstjeneste

Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsyns- og tilsynstjeneste med hjemmel i lov er tillatt. Det er bare i forbindelse med oppsyns- og tilsynsoppgaver at motorferdsel er tillatt med hjemmel i loven. Eksempler på slike oppsyns- og tilsynstjeneste er fjelloppsyn med hjemmel i fjelloven § 36 om at fjellstyret kan tilsette oppsynsmenn til å føre tilsyn med statsallmenningen og fiskeoppsyn med hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven § 42 om kontroll, oppsyn og overvåking.

Offentlig post- og teletjenester

Nødvendig motorferdsel er tillatt i forbindelse med offentlige post- og teletjenester. Utbygging og drift av det offentlige tilgjengelige mobiltelefonnettet faller inn under bestemmelsen i motorferdselloven § 4 om tillatelse med hjemmel direkte i loven punkt b). Det gjelder også selv om det er et privat mobiltelefonselskap som står for utbyggingen/driften, så lenge det skjer etter nærmere konsesjon.

Nødvendig person- og godstransport til og fra faste bosteder

Med faste bosteder menes gårdsbruk og andre bosteder hvor folk bor fast hele året, som for eksempel turiststasjoner, damvokterboliger, permanente meteorologiske stasjoner og lignende. Anleggssted som er ment å skulle være midlertidig regnes ikke som faste bosteder.

Det er bare bosteder som ikke er knyttet til kjørbar bilvei eller bane som er unntatt fra motorferdselsforbudet. Videre er det bare transport mellom det faste bostedet og endepunktet for veien eller banen som er unntatt. Det er ikke mulighet for motorferdsel fra bostedet til andre steder i utmark og vassdrag. Adgangen til motorferdsel skal dekke det alminnelige kommunikasjonsbehovet som veiløse bosteder har. Det innebærer at nødvendig transport for besøkende også er tillatt.

Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring

Nødvendig person- og godstransport i jordbruks-, skogbruks- og reindriftsnæring er tillatt. Jakt, fangst, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne sammenhengen, selv om disse virksomhetene drives som en del av næringen. Lav- og lauvsanking for å skaffe tilleggsfôr til husdyr, regnes som jordbruksnæring. 

Skal virksomheten regnes som jordbruks-, skogbruks- eller reindriftsnæring, må det dreie seg om reell næringsmessig virksomhet. Virksomheten må ha et visst omfang og inntektsmessig betydning. Jord- og skogbruksnæring omfatter brukere av eiendommer med minimum fem daa jordbruksareal eller 25 daa produktivt skogareal. Det gjelder også innehavere av allmenningsrettigheter som driver aktivt jord- og skogbruk av et slikt omfang som nevnt ovenfor. Næringsoppgaven vil kunne dokumentere aktiviteten.

Drift og vedlikehold av utleiehytter er ikke jordbruks- eller skogbruksnæring i denne sammenheng, selv om utleiedriften er en del av gårdsdriften. Nødvendig transport av ved ansees som ledd i næringen, og er derfor tillatt. Dette gjelder også for henting av ved til eget bruk.

Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med forsvarets øvelser, forflytninger og transporter. Når forsvaret skal gjennomføre øvelser som innebærer motorferdsel i utmark og vassdrag av noe omfang, bør kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling tas med på råd og få forelagt øvelsesplanene til uttalelse.

Anlegg og drift av veier og anlegg

Motorferdsel er tillatt for nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift av offentlige veier og anlegg. Under begrepet offentlige anlegg går for eksempel elektrisitetsverk og kraftlinjer og trigonometriske punkter. Muligheten for motorferdsel til dette formålet må brukes med varsomhet. Tyngre kjøretøyer bør unngås så langt det lar seg gjøre. Helikoptertransport kan ofte være mer skånsom.

Rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven

Motorferdsel er tillatt i forbindelse med rutetransport som drives med løyve i henhold til samferdselsloven.

Eventuell tillatelse gitt i forskrift fastsatt av kommunen

Motorferdselloven § 5 om generelle tillatelse etter vedtak, åpner for at kommunestyret kan gi forskrift om adgang til landing og start til bestemte formål, til bestemte tider og til å gjelde selskaper eller enkeltpersoner som driver ervervsmessig luftfartsvirksomhet. 

5. Ikke søknadspliktig

Dersom henvendelsen gjelder ferdsel som er direkte tillatt i henhold til regelverket må søker informeres om hva han/hun kan foreta seg av kjøring uten å søke.

  • Opplys om at det også kan være andre regelverk og bestemmelser som forbyr eller legger restriksjoner på ferdselen, for eksempel egne bestemmelser i verneområdene. 
  • Opplys alltid om aktsomhetsbestemmelsen, som sier at all motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det innebærer at ferdselen ikke skal skade grunn, vegetasjon og dyreliv unødig, eller være til ulempe for andre. Ferdselen skal heller ikke forstyrre eller forurense naturmiljøet unødig.

6. Søknad om dispensasjon

Dersom formålet er søknadspliktig må det foreligge en skriftlig søknad om dispensasjon. Kommunen kan gi tillatelse når det foreligger særlige grunner.

Det er bare adgang til å gi dispensasjon i spesielle tilfeller, jamfør begrepet særlige grunner. I vurderingen vil det være av betydning om motorferdselen er nødvendig, har et nytteformål, eller bærer preg av unødvendig kjøring eller fornøyelseskjøring. At transportøren anser transporten for økonomisk lønnsom er ikke avgjørende dersom transporten ikke isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. 

Kommunen må bruke et forvaltningsmessig skjønn for å vurdere om kravet om særlige grunner er oppfylt som grunnlag for å gi tillatelse. Skjønnsvurderingen innebærer en helhetsvurdering av saken i lys av lovens formål, der behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemper som ferdselen kan forårsake.

Dersom kommunen godkjenner søknaden, bør kommunen sette vilkår for tillatelsen.

7. Hvem behandler søknaden etter § 6 i loven?

Kommunen har anledning til å delegere avgjørelser etter motorferdselloven § 6 om tillatelser etter søknad, til administrasjonen. Kommunens delegasjonsskriv vil være avgjørende i forhold til hvor saken behandles.

8. Vurdering av søknaden

Det skal foretas en grundig vurdering av hver enkelte søknad og kommunen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, i tråd med forvaltningslovens § 17 om forvaltningsorganets utrednings- og informasjonsplikt. Kommunen må vurdere følgende:

  • Er vilkårene etter motorferdselloven § 6 om tillatelse etter søknad, oppfylt?
  • Er transporten det søkes om ut fra vekt, størrelse, omfang, avstand og liknende strengt nødvendig?
  • Behovet for transport opp mot mulige skader og ulemper for natur og friluftsliv
  • Søknaden ut fra prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder
  • Vilkår ved en eventuell godkjenning, for å redusere skader og ulemper som følge av transporten.

Kommunen må bruke sitt forvaltningsmessige skjønn for å ta stilling til om tillatelse skal gis eller nektes. Vurderingene som legges til grunn for vedtaket skal framkomme skriftlig i vedtaket. Det skal alltid følge av vedtaket hvordan prinsippene for offentlige beslutninger er vurdert.

Det er ikke anledning til å forskjellsbehandle søknader ut fra bostedskommune, statsborgerskap eller liknende.

9. Avslag

Vedtak om avslag skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Det skal også framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er vurdert.

10. Tillatelse

Vedtak om å gi tillatelse skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Det skal også framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning, § 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er vurdert.

Grunneiers rett til å nekte

Motorferdselloven innskrenker ikke den adgang grunneier har, etter gjeldende rettsregler, til å forby eller begrense motorferdsel på egen eiendom. Det samme gjelder de som har bruksrett til eiendommen som gjør at de kommer i grunneiers sted, for eksempel forpaktere eller innehavere av festetomter.

Forholdet mellom grunneier og den som kjører i utmarka er et privatrettslig forhold som ikke reguleres av motorferdselloven. Ved tillatelse etter søknad bør kommunen gjøre søker oppmerksom på at det også er nødvendig med samtykke med grunneier.

Vilkår

Dersom kommunen etter en skjønnsmessig vurdering finner grunnlag for å innvilge dispensasjon, må kommunen vurdere om det bør settes vilkår til tillatelsen som kan redusere ulempene og skadene for naturmiljø og mennesker.   

Kommunen må vurdere å sette vilkår om at ferdselen eksempelvis skal:

  • Skje i et bestemt tidsrom og for et bestemt antall turer. Unntaksvis kan tillatelser gis for lengre perioder. For eksempel kan det for formål som strekker seg over flere år og som det ikke er tvil om berettigelsen av, gis tillatelse for flere år om gangen. Dispensasjon bør under ingen omstendighet gjelde for et lengre tidsrom enn fem år.
  • Skje med et bestemt type luftfartøy.

Skriftlig tillatelse

Tillatelsen skal være skriftlig og skal medbringes under transport.

Tillatelsen bør inneholde:

  • Eventuelle vilkår for tillatelsen.
  • Informasjon om nødvendigheten av å innhente grunneiers samtykke.
  • Opplysning om aktsomhetsplikten.

Dispensasjon og vilkår må være mest mulig presise, og utformes slik at de er kontrollerbare for politi og oppsyn.

 

11. Eventuell klagebehandling

Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Vedtak kan påklages av søkeren eller en annen med rettslig klageinteresse. Hvem som har rettslig klageinteresse må vurderes konkret i den enkelte sak. For eksempel vil de organer på kommune- og fylkeskommunenivå som, etter friluftsloven har ansvar for å ivareta friluftsinteressene, ha klageadgang der friluftsinteresser berøres. Frivillige organisasjoner som Norges Naturvernforbund eller Den Norske Turistforening har som regel rettslig klageinteresse. Det samme gjelder lokale naturvernforeninger og turlag innenfor deres geografiske område. Også andre foreninger vil ha klagerett dersom vedtaket etter motorferdselloven berører deres interesser.

Bestemmelsene om begrennelsesplikt og klagefrist og de øvrige bestemmelsene om klage i forvaltningsloven, kommer til anvendelse.

Sist revidert: 18.01.2018
av: Miljødirektoratet