Svar på ofte stilte spørsmål om motorferdselregelverket

Miljødirektoratet har samlet en rekke spørsmål og svar til motorferdselsregelverket. Svarene bygger på direktoratets tolkninger av regelverket.

Nedenfor finner du en liste over ofte stilte spørsmål knyttet til motorferdselregelverket generelt. Når det gjelder spørsmål knyttet til å fastsette snøskuterløyper, så finner du en egen svarside for dette her.

  1. Kan en ATV med belter regnes som snøskuter?
  2. Hvordan skal avstanden mellom bilveg og hytte måles, jamfør § 5 c) i nasjonal forskrift?
  3. Kan kommunen åpne for heliskiing?
  4. Hva regnes som landing etter motorferdselloven?
  5. Regulerer motorferdselloven bruk av snøskuter på åpent vann?
  6. Er det tillatt å bruke el-sykkel i utmarka?
  7. Hvilke adgang har kommunen til å gi funksjonshemmede tillatelse til motorisert ferdsel i utmark?
  8. Kan kommunen gi tillatelse til bruk av følgeskuter for funksjonshemmede?
  9. Kan fylkesmannen kreve kopi av kommunale vedtak?
  10. Omfattes motoriserte trillebårer av motorferdsellovens virkeområde?
  11. Hytte med en eier – hvem er nærmeste familie?
  12. Hva menes med "transport av ved" etter § 5 e) i nasjonal forskrift?
  13. Har Jordskifteretten direkte adgang til motorferdsel i forbindelse med offentlig landmåling?
  14. Trenger DNT tillatelse til å bruke motor kjørtøy i forbindelse med nødvendig transport for drift av sine turisthytter?
  15. Har kommunen hjemmel for å ta betalt for saksbehandling av søknader om motorferdsel i utmark?
  16. Hva ligger i begrepet turlag?
  17. Er en alpinbakke innmark eller utmark etter motorferdselloven?
  18. Er det tillatt med motorferdsel i forbindelse med tilsyn, gjeting og sanking av beitedyr?
  19. Kan en gårdbruker adgang til å kjøre i utmark til en seter som ikke er i bruk, jf § 4c)?
  20. Er det tillatt å bruke ATV i stedet for vogn når hundekjørere trener hundespann?

 

1.   Kan en ATV med belter regnes som snøskuter?

En snøskuter er i henhold til veitrafikklovens regler en beltemotorsykkel, mens en ATV enten registreres som traktor, motorsykkel eller moped. Selv om det monteres belter på en ATV, så gjør ikke dette at kjøretøyet blir en beltemotorsykkel. Det betyr at en ATV med belter, som er registrert som traktor, motorsykkel eller moped, ikke kan tillates der bestemmelsene i regelverket spesifikt åpner for at kommunen kan tillate bruk av snøskuter, jamfør forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5.

Forskriftens ordlyd må her forstås bokstavelig, slik at bestemmelsen kun hjemler transport med snøskuter. Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag skiller mellom begrepene «motorkjøretøy på vinterføre», jamfør forskriften § 3 og «bruk av snøscooter», jamfør § 5, noe som indikerer at lovgiver har vært bevisst skillet mellom snøskuter og andre typer kjøretøy.

En søknad om bruk av ATV med belter kan følgelig ikke behandles etter § 5, men må eventuelt vurderes og behandles etter § 6

2.   Hvordan skal avstanden mellom bilveg og hytte måles, jamfør nasjonal forskrift § 5c?

Kommunen kan gi tillatelse til eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 kilometer fra brøytet bilveg. Spørsmålet er hvordan avstanden mellom veg og hytte skal måles.

Hovedprinsippet er at avstanden skal måles i luftlinje. Spørsmålet om målemetode må likevel avgjøres konkret i den enkelte sak. Dersom topografien tilsier at det blir helt urimelig å legge luftlinje til grunn for måling av avstand, for eksempel fordi terrenget er alt for bratt, eller man må gå rundt et stort fjell eller en innsjø, blir det lengden på den aktuelle traseen som blir avgjørende. Det vil i slike tilfeller være den aktuelle stien eller traseen for å ta seg frem uten motoriserte kjøretøy som skal måles. 

3.   Kan kommunen åpne for heliskiing?

Det er et absolutt forbud mot helikopterskiing, populært kalt heliskiing i Norge. Forbud mot heliskiing og liknende følger av egen nasjonal forskrift: Forskrift om bruk av kommunens myndighet etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag – forbud mot heliskiing og liknende. Det innebærer at det ikke er tillatt å legge ut landingsplasser på fjelltopper, som bare har interesse for heliskiing, for kortvarig opphold eller utgangspunkt for dagsturer og lignende. Det finnes ingen dispensasjonsadgang.

Spørsmålet om helikoptertransport ved ekstremsportarrangement er behandlet av Miljøverndepartementet i brev av 10. mars 2004. Departementet slår fast at ved særskilte ekstremsportarrangementer, for eksempel «Ekstremsportveko på Voss», kan det likevel vurderes dispensasjonsadgang etter lovens § 6. Departementet vektlegger her at det gjelder ett arrangement, av kortvarig karakter, med oppvisning eller konkurranse, for et begrenset antall deltakere som primært innhold og dermed ikke framstår som del av et turopplegg. 

4.   Hva regnes som landing etter motorferdselloven?

Motorferdselloven regulerer landing og start med luftfartøy. Rundskriv T-1/96 presiserer at begrepet landing og start også omfatter de tilfeller der et helikopter står like over bakken i den hensikt å laste eller losse, og at loven også rammer rene omgåelsesforsøk, for eksempel i de tilfeller hvor det foretas landingsøvelser uten å lande.

Spørsmålet om landing og start var tema i en sak behandlet i Høyesterett i 2012. Saken gjaldt utfrakt av vilt med helikopter der helikopteret ble holdt i 15 meters høyde mens slaktet ble festet til en line.

Høyesterett viser i dommen til at "landing" også omfatter situasjoner der man direkte fra bakken – uten å sette helikopteret ned – kan utføre de samme laste- og losseoperasjoner som ved bakkelanding. Høyesterett mente samtidig at det ikke er grunnlag for å gå lenger enn det, og konkluderte med at motorferdselloven § 2 ikke rammer aktiviteter i større høyder over bakken – i dette tilfellet 15 meter. Dommen gir ingen konkret metersgrense for hva som kan regnes som "landing" og ikke, og avgrensningen må derfor bli en konkret vurdering av den aktuelle aktiviteten.

I tilfeller der en aktivitet med bruk av helikopter klart ikke er omfattet av begrepet «landing» vil aktiviteten ligge utenfor motorferdsellovens virkeområde. 

Vær oppmerksom på at det gjelder egne regler i verneområdene:

5.   Regulerer motorferdselloven bruk av snøskuter på åpent vann?

En snøskuter som blir bruk på åpent vann er å regne som et motorfartøy etter lov om motorferdsel i utmark og på islagte vassdrag § 2. På mindre vann vil bruk av snøskuter være forbudt.

Snøskutere som kjøres på åpne vann er tidligere blitt regnet som vannscooter, og slik aktivitet ble tidligere regulert av forskrift om bruk av vannscootere og liknende. Dette forskriften ble opphevet 18. mai 2017.

Kommunene kan nå selv regulere bruk av vannscootere, blant annet gjennom motorferdselloven § 4 siste ledd. Bruk av snøskuter på åpne vann vil ikke være tillatt der en kommune har satt forbud mot bruk av vannscooter.

 

6.   Er det tillatt å bruke el-sykkel i utmark?

 Bruk av el-sykler i utmark regnes i utgangspunktet som motorferdsel etter motorferdselloven. Motorferdselloven angir et generelt forbud mot motorferdsel i utmark og vassdrag, med mindre annet følger av loven eller vedtak med hjemmel i loven.

Klima- og miljødepartementet fastsatte 3. april 2017 en endring i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. De tok da inn følgende bestemmelse, § 2a.:

"Elektriske sykler kan brukes i utmark. Med elektriske sykler menes sykler som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis og opphører når sykkelen oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå. Det tillates at sykkelen har fremdrift kun ved motorkraft opp til 6 km/t.

Kommunen kan i forskrift bestemme at bruk av elektriske sykler som nevnt i første ledd likevel ikke er tillatt i bestemte områder eller på nærmere angitte strekninger eller traséer."

Det betyr at bruk av el-sykler i hovedsak likestilles med bruk av vanlige sykler i utmark. Bruk av el-sykler er likevel ikke allemannsrett, og slik bruk må derfor avklares i forhold til grunneierretten. 

I Oslomarka gjelder markaloven, og markaloven har egne bestemmelser om motorisert ferdsel. Regjeringen har sagt at de om kort tid vil legge fram forslag om endringer i markaloven for Stortinget, med sikte på en tilsvarende åpning for el-sykler også innenfor markagrensen. Inntil en slik endringer er gjennomført er el-syklister henvist til å bruke veiene i Marka.

7.   Hvilken adgang har kommunen til å gi funksjonshemmede tillatelse til motorisert ferdsel i utmark?

Kommunens kan etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 b), gi tillatelse til bruk av snøskuter for funksjonshemmede. Adgangen til å gi tillatelse gjelder varig funksjonshemming. Personer som på grunn av alder eller midlertidig sykdom er bevegelseshemmede, går ikke under bestemmelsene. Adgangen gjelder heller ikke for transport på barmark. Dispensasjon for disse må i tilfelle vurderes etter § 6. Se rundskriv T/1-96 for nærmere føringer for muligheten til å gi funksjonshemmede adgang til motorisert ferdsel i utmark. Dette er omtalt i kapittel 7.3.1 og 7.3.2.

Adgang til å gi funksjonshemmede tillatelse til motorisert ferdsel er presisert i flere brev fra tidligere Direktoratet for naturforvaltning og Miljøverndepartementet. Nærmere omtale finnes i følgende brev:

  1. Brev fra Miljøverndepartementet til Den Norske Turistforening datert 19. april 2007.
  2. Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Norges Naturvernforbund av 5. juni 2007.
  3. Brev fra Miljøverndepartementet til Porsanger kommune av 22. februar 2011.
  4. Brev fra Direktoratet for naturforvaltning til Tinn kommune datert 17. april 2002. 

8.   Kan kommunen gi tillatelse til bruk av følgeskuter for funksjonshemmede?

Søknader om følgeskuter må behandles etter forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 6.

Kommunen må vurdere om det foreligger et "særlig behov" som tilsier at tillatelse til bruk av følgescooter for en funksjonshemmet kan gis. I vurderingen må kommunen foreta en konkret avveining mellom den funksjonshemmedes behov, og skader og ulemper ved kjøring, sett i forhold til målet om å redusere motorferdselen i utmark til et minimum. Kommunen må legge betydelig vekt på blant annet funksjonshemmingens art og omfang, samt på den funksjonshemmedes konkrete behov for hjelp og bistand under egen kjøring. Kommunen må vurdere konkret om behovet følgeskuteren skal dekke kan ivaretas på annen måte, for eksempel om den funksjonshemmede kan transportere ledsager på egen skuter eller slede, eventuelt være passasjer. Det bør også vurderes om det sikkerhetsmessig kan ivaretas på annen måte, for eksempel ved at det meldes fra om reiserute og tidspunkt for retur før start. Moderne kommunikasjonsutstyr kan gjøre umiddelbar varsling mulig.

Dersom kommunen har åpne løyper må kommunen ta disse i betraktning i vurderingen – idet den funksjonshemmede fritt kan ha med følgescooter i slike løyper. Problemstillingen er behandlet i brev fra Direktoratet for naturforvaltning av 5. juni 2007 og Miljøverndepartementet av 22. februar 2011. Se punkt 2. og 4. under spørsmål 7. 

9.   Kan fylkesmannen kreve kopi av kommunale vedtak?

Fylkesmannen kan pålegge kommunen å oversende fortløpende alle vedtak som kommunen fatter. Dette følger av kommuneloven § 59 nr. 6 om lovlighetskontroll.

Spørsmålet er også behandlet i brev fra Kommunal og administrasjonsdepartementet av 23. mars 1993, hvor det konkluderes med at det samme følger av forvaltningslovens system. 

10.   Omfattes motoriserte trillebårer av motorferdsellovens virkeområde?

Begrepet motorisert trillebår favner mange ulike innretninger, og det er derfor vanskelig på generelt grunnlag å kunne ta stilling til om slike innretninger omfattes av motorferdselloven. Motoriserte trillebårer finnes i alle størrelser, og med stor lastekapasitet. Et søk på nettet viser at begrepet motoriserte trillebårer omfatter innretninger som er store og tunge, og som slik sett kan sette betydelige spor i terrenget. Det finnes også motoriserte trillebårer som avgir mye støy. Slike innretninger vil være omfattes av motorferdsellovens virkeområde og således være forbudt å bruke i utmark. Det vil måtte skje en konkret vurdering av den enkelte innretning, men grovt sett tenker vi at helt vanlige klassiske trillebårer med en liten elektrisk støttemotor vil være lovlige, mens større og tyngre trillebårer vil være forbudt.

Grunneier har rett til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom. Det samme vil gjelde motoriserte trillebårer som omfattes av motorferdsellovens virkeområde. 

11.   Hytte med en eier – hvem er nærmeste familie?

Søknad om kjøring til hytte med en eier skal behandles etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 c). Begrepet hytteeier ansees å omfatte også eierens nærmeste familie, som ektefelle og barn.

Med nærmeste familie regnes hytteeierens daglige husstand – typisk ektefeller eller samboere og barn av disse. Disse vil ha selvstendig rett til å kjøre på samme tillatelse som hytteeier, slik at ikke eieren må være med for at ektefelle eller barn skal kunne få transportert bagasje og utstyr til hytta. Det er lagt til grunn at begrepet "nærmeste familie" også gjelder barna etter at de er blitt voksne, og at det samme må gjelder deres ektefelle eller samboere og barn.

Dispensasjon til hytter med flere eiere skal behandles etter forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 6.

Spørsmål om hva som menes med nærmeste familie ble tatt opp som skriftlig spørsmål i Stortinget i 2010. Svar fra statsråden kan du lese her. 

12.   Hva menes med "transport av ved" etter § 5 e) i nasjonal forskrift?

I forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 e) er det åpnet for at kommunen kan gi tillatelse til transport av ved utover det som følger av forskriften § 3 første ledd bokstav g.

I rundskrivet heter det at det kan gis tillatelse til transport av ved blant annet «fra andres eiendom». Ordlyden utelukker altså verken bestemmelsen selv eller rundskrivet at transport av ved fra butikken kan omfattes og heller ikke at transporten skjer fra en parkeringsplass.

Ut fra formålet om å redusere motorferdsel i utmark til et minimum og også ut fra sammenhengen i regelverket for øvrig, mener Miljødirektoratet at det er grunnlag for å tolke ordlyden innskrenkende. Vi har lagt til grunn at formålet med bestemmelsen er å legge til rette for muligheten for transport av ved fra utmark, altså fra hogstplass eller vedteig og inn til enten bopel eller hytte.

En slik fortolkning er naturlig sett i sammenheng med hjemmelen i  forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 5 første ledd bokstav c), hvor det åpnes for at det kan gis dispensasjon for eier av hytte for transport av bagasje og utstyr mellom bilveg og hytte som ligger minst 2,5 km fra brøytet bilveg når det i området ikke er mulighet for leiekjøring.

Vi mener ut fra dette at behovet for å få fraktet inn ved fra parkeringsplass til hytte er dekket gjennom § 5 første ledd bokstav c). I de tilfeller det skulle være behov for frakt av ved til hytter uten private eiere eller behov for frakt av store mengder ved til hytter som ligger under 2,5 km fra veg, kan det søkes om dette etter § 6. Det må da gjøres en konkret vurdering ut fra behovet for å bruke motorkjøretøy opp mot hensynene bak regelverket, se rundskrivet T-1/96 om vurderinger etter § 6. 

13.   Har Jordskifteretten direkte adgang til motorferdsel i forbindelse med offentlig landmåling?

Motorferdselloven gir ikke direkte hjemmel for motorferdsel i forbindelse med oppmåling, grensemerking eller jordskifte. I de tilfeller det er behov for motorferdsel i forbindelse med slik aktivitet må det søkes dispensasjon etter § 6.

14.   Trenger DNT tillatelse til å bruke motorkjøretøy i forbindelse med nødvendig transport for drift av sine turisthytter?

DNT kan bruke motorkjøretøy på vinterføre for nødvendig transport av varer, gods og personale til de betjente turisthyttene. Dette følger av § 3 c) i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Bestemmelsen åpner for transport som er nødvendig for drift av turistanlegg som ikke ligger til brøytet bilveg.

Når det gjelder de selvbetjente og ubetjente hyttene må DNT søke kommunen etter § 6 i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Det kan søkes om flerårige tillatelser. Miljødirektoratet har orientert DNT om adgangen til transport i brev av 2. mai 2017

15.   Har kommunen hjemmel for å ta betalt for saksbehandling av søknader om motorferdsel i utmark?

Kommunen kan ikke ta betalt for saksbehandling av søknader om motorferdsel i utmark. For å kunne ta slikt gebyr må det foreligge en hjemmel i aktuell særlov, og en slik hjemmel har ikke motorferdselloven. 

16.   Hva ligger i begrepet turlag?

Kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter har adgang til å kjøre opp skiløyper. Det følger av forskriften § 3 e). Organisasjoner ut over dette har ikke adgang til å kjøre skiløyper.

Miljødirektoratet har ved flere anledninger fått spørsmål om hva som ligger i begrepet "turlag". Kravet er at virksomheten må ha tur og friluftsliv som hovedformål for sin virksomhet. Det må også forutsettes at turlaget har en viss organisering i form av årsmøte, valg av leder og vedtekter. For eksempel vil en velforening eller utmarkslag vanligvis ikke kunne ansees som et turlag. I tvilstilfeller må foreningens formålsbestemmelser i vedtekter og liknende tolkes. 

17.   Er en alpinbakke innmark eller utmark etter motorferdselloven?

Selve skitraseene eller nedfartene i et alpinanlegg er utmark, og motorferdselloven vil følgelig gjelde her. En slik forståelse er i tråd med vurderinger gjort av Høyesterett (etter friluftsloven) – se: Rt-2014-36 avsnitt 56:

"Jeg kan heller ikke se det annerledes enn at de typiske nedfartene i et alpinanlegg må regnes som utmark i lovens forstand. Selv om de berørte områdene har vært gjenstand for adskillig opparbeidelse og til dels er tilsådd for å holde jordmassene på plass, er det unaturlig å se dem som «dyrket mark, engslått og kulturbeite»."

Det er hjemmel for å kjøre når man skal opparbeide og preparere løypene i alpinbakken. Det følger av forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 3e). Motorferdsel ut over det krever tillatelse fra kommunen.

 18.   Er det tillatt med motorferdsel i forbindelse med tilsyn, gjeting og sanking av beitedyr?

Når det gjelder tilsyn, gjeting og sanking av beitedyr, har Miljødirektoratet  i brev av 27. april 2017 til Fylkesmannen i Nordland redegjort for hvordan regelverket skal forstås.  

19.   Kan en gårdbruker kjøre i utmark til en seter som ikke er i bruk, jf § 4c)?

Motorferdselloven § 4 c) åpner for motorferdsel i forbindelse med nødvendig transport i jordbruks- og skogbruksnæring. Bestemmelsen skal ivareta primærnæringenes interesser og behov for motorferdsel, og det er kjøring som er nødvending i næring som er tillatt.

Kjøring i utmark til seterhus som ikke brukes i forbindelse med setring, men som for eksempel fritidsbolig, faller ikke under nødvendighetsbegrepet i § 4c). Dette innebærer at motorferdsel til og fra seter som er tilknyttet en jordbruksnæring, men som bare brukes i fritidsrelatert sammenheng, ikke kvalifiserer til kjøring i næringsutøvelse etter § 4c). Dette gjelder enten det dreier seg om frakt av proviant, kjøring i forbindelse med tilsyn eller vedlikehold eller annen kjøring i næringsøyemed. 

20.   Er det tillatt å bruke ATV i stedet for vogn når hundekjørere trener hundespann?

En del hundekjøringsmiljø bruker ATV i stedet for vogn når de trener hundespann. Miljødirektoratet har fått flere henvendelser som stiller spørsmål til om bruk av ATV er tillatt når motoren er avslått. Direktoratet har bedt Klima- og miljødepartementet om en avklaring, og departementets svar finner dere i brev fra Klima- og miljødepartementet av 12. april 2018.

 

 

 

 

 

 

 

 

Sist revidert: 24.04.2018
av: Miljødirektoratet