Landskapsøkologiske planprinsipper

Når kommunen i sin arealplanlegging vurderer utbygging av større tiltak, så skal de opprettholde og ivareta naturmangfoldet, økologiske sammenhenger og landskapsverdier. Ideer og kunnskap fra landskapsøkologi må innarbeides i planene. Hele og sterke kjeder med grønnstruktur, gir muligheter for at arter kan forflytte og spre seg. Det krever at større områder sees i sammenheng - ikke bare arealet innenfor selve planområdet.

De landskapsøkologiske planprinsippene beskriver hvordan en best mulig kan forene utbyggingstiltak, og samtidig ivareta naturmangfold.

Hvordan vurdere landskapsøkologiske prinsipper i arealplanlegging?

Denne oppgavehjelpen gir en praktisk fremgangsmåte for å vurdere landskapsøkologiske prinsipper i arealplanlegging:

  1. Tegn inn på kartet de ulike naturområdene, mulige leveområder og forbindelseslinjer mellom dem. Områdene vil ha ulike kvalitet, størrelse og form.
  2. Vurder områdene på kartet: Hvilke er de viktigste? Hvilke bør forbedres? Hvilke kan brukes til arealformål?

    Forhold å tenke på her er:
    • Grad av fragmentering, størrelse og variasjon
    • Forekomst av av arter som er sjeldne eller typiske
    • Områdets historikk
    • Dagens kvalitet og eventuelt muligheter for forbedring

Planlegging skal bygge på kunnskap om økosystem, planter, dyr, deres bevegelsesmønster og sårbarhet overfor inngrep og endringer, jamfør naturmangfoldloven §§ 4, 5 og 8. Tiltakshaver har hovedansvar for å ivareta miljøhensyn, jamfør naturmangfoldloven § 8. Dette innebærer at hensyn til landskapet, naturmangfoldet og de økologiske sammenhengene skal ivaretas. Naturhensyn skal vurderes på linje med tekniske og økonomiske forhold og avveininger.

Her er en sjekkliste som kan være til nytte i prosessen:

  • Etabler målsettinger for utvikling av området fra et økologisk ståsted. Kontakt med fagkompetanse og samarbeid med fagmyndigheter tidlig i prosessen er en forutsetning. Identifiser viktige naturverdier og prioriter hvilke arter, habitater, naturtyper, økosystemer og landskap som samlet sett er viktigst å ivareta. For å ivareta planter og dyr i grønnstrukturen kreves det at man først og fremst skaffer seg oversikt over hvilke biotoper som finnes, og gjør en analyse av hva som vil være en optimal bevaring og videreutvikling av naturmangfoldet for hvert sted. 
  • Tilpass det planlagte tiltaket til landskapet og naturmiljøet, jamfør naturmangfoldloven § 12. Velg linjeføring, standarder, materialer og detaljer som tar vare på verdier i områdene. Kunnskap om arters behov sammen med betydningen av landskapsutforming kan legge grunnlag for landskap med større artsmangfold og variasjon.
  • Analyser og vurder tiltakets totale influensområde. Vurder konsekvensene for landskap og naturmangfold også for tilgrensende arealer utenfor planområdet. Innhent kunnskap om biotopenes romlige betydning for arter for å sikre viktige sammenhenger i naturen som gir arter muligheter for forflytning og spredning, vurder for eksempel fragmentering, trekkveger, store og små biotoper. Unngå å skape barrierer gjennom å berøre eller gjennomskjære verdifulle naturområder. Konsentrer tiltak som vil ha en fragmenterende effekt, plasser dem så nær kantene som mulig.
  • Vurder og planlegg slik at gjenværende områder etter inngrep får en form og størrelse som er funksjonelle og tilfredsstiller ulike arters krav til leveområder og behov for forflytning mellom områder (økologisk funksjonsområde, habitatdiversitet). Overgangssonen mellom de ulike biotopene vil ofte være en biotop i seg selv. Her oppstår det gjerne spesielle økologiske forhold som blir kalt kanteffekt. Ta vare på sammenhenger mellom naturområder.
  • Benytt avbøtende tiltak dersom uheldige inngrep likevel må gjennomføres, jamfør naturmangfoldloven § 12. Det tar tid å etablere et økosystem med mange arter.
  • Sikre de grønne områdene med egne formålsbestemmelser i arealplanen. Vurder grøntområdenes funksjon og om den økologiske målsettingen er nådd etter noe tid.

Relevante verktøy

Miljøkommune anbefaler at disse verktøyene tas i bruk i prosessen:

Kunnskapsgrunnlaget
Bestemmelser

Kunnskapsgrunnlaget

I konsekvensutredningen, KU, vil landskap være et eget utredningstema. Det bør utarbeides en landskapsanalyse som del av KU eller som grunnlag for denne. Det foreligger en veileder utarbeidet av Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for naturforvaltning) og Riksantikvaren, RA, med en metode for landskapsanalyse i kommuneplan, jamfør kapittel 2 i "Metode for landskapsanalyse i kommuneplan" (pdf).

Sist revidert: 25.01.2017
av: Miljødirektoratet