Sette inn skjøtselstiltak

Skjøtselstiltak kan settes inn for å ivareta verdiene i et verneområde.

1. Vurdere å sette inn skjøtselstiltak?
2. Utarbeide forvaltnings- eller skjøtselsplan
3. Fordel tiltaksmidler
4. Kan grunneier utføre skjøtsel?
Hvis JA: Avtale inngås
6. Hvis NEI: Avtale med lokalt SNO eller andre om å utføre skjøtsel
7. Overvåking og tilsyn

1. Vurdere å sette inn skjøtselstiltak?

Kommunen har som forvaltningsmyndighet ansvar for å sette inn skjøtseltiltak hvis verneverdiene er betinget av skjøtsel for ikke å forringes.

Kommunen kan søke Fylkesmannen om midler til tiltak eller arbeidsinnsats. Fylkesmannen får årlig tildelt midlert til dette formålet fra Miljødirektoratet ved Statens naturoppsyn.

2. Utarbeide forvaltnings- eller skjøtselsplan

Det vil ofte være behov for en forvaltnings- eller skjøtselplan i verneområder. Verneforskriften krever ofte at en slik plan skal utarbeides.

Hvis kommunen har delegert forvaltningsmyndighet, så har den ansvar for å utarbeide slike planer. Fylkesmannen godkjenner planene. Dette er nærmere beskrevet i delegasjonsbrevet til den enkelte kommune.

Forvaltningsplanen skal inneholde retningslinjer for brukere og beskrive bevaringsmål for de viktigste kvalitetene i verneområdet. Behov for skjøtselstiltak, som for eksempel å bekjempe fremmede arter, skal derfor avklares, beskrives og kostnadsberegnes gjennom en slik plan. Det bør vurderes hvor det er naturlig å hente finansiering.

Det kan være fornuftig med en kombinasjon av midler, for eksempel SMIL (spesielle miljøtiltak i landbruket), NMSK (nærings- og miljøtiltak i skogbruket), skjønnsmidler eller bestillingsdialog.  Det er ofte behov for en viss overvåking av verneområdet etter at tiltaket er satt inn. Det utføres som regel av Statens naturoppsyn lokalt. Det anbefales at det diskuteres med Fylkesmannen hvilke metoder som bør benyttes i hvert enkelt tilfelle.

Denne malen for forvaltningsplaner kan brukes for verneområder med kommunal forvaltning (pdf).

Forvaltningsplaner stiller krav til kunnskapsgrunnlag, og skal sendes på høring til grunneiere og andre interessenter.

3. Fordel tiltaksmidler

Kommunen gir innspill til Fylkesmannen om behov for midler fra Miljødirektoratet. Behovene kan for eksempel være midler til skjøtsel eller tiltak som fremmer verneverdiene. Fylkesmannen setter innspillet inn i en prioritert liste og oversender det til Miljødirektoratet, ved Statens naturoppsyn sitt sentralkontor. Miljødirektoratet tildeler deretter midler i forhold til sentral tildelingsstrategi og budsjett, som gjerne omtales som «bestillingsdialogen».

4. Kan grunneier utføre skjøtsel?

Kommunen kan forespørre grunneieren om å utføre skjøtselen av et område. Det forutsetter at han eller hun har mulighet til å gjennomføre den, jamfør naturmangfoldloven § 47. Kommunen setter vilkårene for skjøtselen, som for eksempel metodikk.

Hvis JA: Avtale inngås

Kommunen og grunneieren som utfører skjøtselen inngår en detaljert avtale som beskriver hvilke betingelser som gjelder. Det kan for eksempel være tidspunkt for slått eller beite, antall beitedyr eller søppelrydding. Langsiktige avtaler er å foretrekke, fordi det gir forutsigbarhet for begge parter. Det skal tydelig fremgå av avtalen at den kan revideres. Dette er viktig for å ivareta at kommunen kan gripe inn, hvis det etter en tid viser seg at skjøtselen ikke blir utført på en tilfredsstillende måte.

6. Hvis NEI: Avtale med lokalt SNO eller andre om å utføre skjøtsel

Kommunen kan inngå avtale med interesserte organisasjoner eller andre om å utføre bestemte skjøtselstiltak, jamfør naturmangfoldloven § 47. Det er viktig at de som skal utføre jobben, har riktig kompetanse og utstyr. Alternativt kan man inngå avtale om at Miljødirektoratet, ved Statens naturoppsyn lokalt, utfører oppgaven. Dette avtales via Fylkesmannen.

7. Overvåking og tilsyn

Det må settes i verk overvåking etter at skjøtselstiltaket er utført, for å vurdere om skjøtselen fungerer som planlagt eller for å kunne vurdere når eventuelt nye tiltak skal settes inn. Metoden for overvåkingen skal være avklart i forvaltningsplanen.

Sist revidert: 19.03.2015
av: Miljødirektoratet