Sjekkliste: Vurdere om kommunen bør anmelde forholdet

Hver sak krever en konkret vurdering. Denne veilederen gir en sjekkliste med spørsmål som kommunen kan bruke når de vurderer å anmelde et forhold.

Det kan være greit å ta utgangspunkt i at vi straffer hovedsakelig av to grunner:

  • Straffen virker avskrekkende på andre
  • Straffen hindrer den som straffes i å begå ny kriminalitet

I tillegg må effekten av ikke å anmelde vektlegges: Dette kan føre til svekket respekt for miljøregelverk og vedtak.

Sjekkliste med spørsmål du kan stille deg når kommunen vurderer å anmelde et forhold

1. Omfattende brudd på lov, forskrift eller tillatelse?
Det taler for anmeldelse av forholdet hvis bruddet på bestemmelsen kan gi stor skade, utgjør potensielt stor fare, har lang varighet eller gjentas.

2. Store konsekvenser for miljøet, eller risiko for dette?
Det taler for anmeldelse av forholdet hvis bruddet på bestemmelsen gir irreversibel skade, skade som det tar lang tid å reparere eller er til stor fare for skade.

3. Er handlingen begått med vitende og vilje, eller i strid med kravet til forsvarlig opptreden?
Det taler for anmeldelse av forholdet hvis bruddet på bestemmelsen er begått med vilje, til tross for kunnskap om forbud, eller hvis noen kan bebreides sterkt for å ha handlet som de gjorde.

4. Har involverte personer eller bedrifter tidligere begått lignende lovbrudd, eller hatt klar økonomisk vinning av handlingen?
Dette taler for å anmelde forholdet.

5. Foreligger sterke allmennpreventive hensyn?
Hvis overtredelsen vil skape presedens for andres adferd, taler dette for anmeldelse.

6. Verneform med høyt restriksjonsnivå?
Overtredelser i naturreservat, bør lettere føre til anmeldelse enn overtredelser i andre verneformer.

7. Er regelverket nytt?
Å unnlate å anmelde brudd på nytt regelverk, kan redusere respekten for dette. Samtidig må folk ha hatt tid til å sette seg inn i nye regler.

8. Uklar, mangelfull eller feil saksbehandling i forkant?
Kan tale for at forholdet ikke anmeldes.
Eksempel: Hvis kommunen har mottatt en søknad om å få en tillatelse X, og gir denne uten å opplyse om at man også må ha tillatelse Y for å gjennomføre tiltaket, så bør det vurderes nøye om man skal anmelde.

9. Vurderer du at andre reaksjoner er mer hensiktsmessige og tilstrekkelige for å sikre at reglene blir fulgt?
Dette kan for eksempel være retting, og kan være et moment mot at saken anmeldes.

10. Vurderer du at forholdet er vanskelig å bevise?
Bør i liten grad vektlegges. Det bør utvises stor varsomhet med å unnlate å anmelde på grunn av bevissituasjonen. Denne vurderingen bør overlates til politiet.

11. Er det forsøkt å rydde opp eller begrense skaden i etterkant?
Bør i liten grad vektlegges. Dette vil ofte bero på økonomisk evne, og det bør ikke være mulig å kjøpe seg ut av en anmeldelse. Slike tiltak kan vurderes i forbindelse med straffeutmålingen og bør derfor nevnes i anmeldelsen.

12. Bør kommunen anmelde der tiltakshaver ville fått «ja» ved en søknad i forkant?
Ville søknaden blitt innvilget fullt ut? Det taler for anmeldelse dersom man ved en søknadsbehandling ville satt vilkår til utforming av tiltaket, tidspunkt for utførelse eller liknende.

13. Foreligger det fare for uheldig presedensvirkning?
Å unnlate å anmelde kan gi signaler om aksept av at det ikke er så farlig om man søker eller ikke, fordi det ikke får konsekvenser. Dette taler for anmeldelse. I enkeltsaker kan det imidlertid gis klar tilbakemelding på at dette ikke er greit, slik at denne aksepten ikke fester seg.

Sist revidert: 03.01.2018
av: Miljødirektoratet