Delegering innad i kommunen

Kommunestyret er det øverste og styrende organet i kommunen. Kommunens myndighet ligger i utgangspunktet hos kommunestyret. Underliggende organer i kommunen må få myndigheten delegert dersom kommunestyret ønsker at organet skal utøve myndighet.

Adgangen til videredelegering i kommuner er regulert i kommuneloven. I enkelte tilfeller er delegering også styrt i særlovene. Som alminnelig regel kan det delegeres til alle folkevalgte organer, og til ordfører og administrasjonssjef i alle saker som «ikke er av prinsipiell betydning».

Behovet for å videredelegere myndighet som er lagt til kommunen

Kommunestyret er det øverste og styrende organet i kommunen. Kommunestyret er tillagt all myndighet som ikke spesifikt er lagt til andre kommunale organer. Dette framgår av kommuneloven § 6 om kommunestyre og fylkesting.

Kommunene har stor saksmengde og saksbredde, og det ville være uhåndterlig dersom alle avgjørelser skulle tas i kommunestyret. Kommunestyret har derfor behov for å delegere beslutningsmyndighet til underliggende organer i kommunen.

Delegering er å tildele et underliggende organ myndighet

Med delegering menes det at et overordnet organ, for eksempel kommunestyret, tildeler et underliggende organ myndighet til å treffe avgjørelser i nærmere angitte saker.

Ved delegering av myndighet beholder den som delegerer sin overordnede kompetanse, og kan derfor:

  • tilbakekalle delegasjonsfullmakten - generelt eller i den enkelte sak
  • gi instrukser om hvordan den tildelte avgjørelsesmyndigheten skal utøves – generelt eller i den enkelte sak
  • omgjøre vedtak truffet i medhold av delegering så langt ikke private parters interesser er til hinder for dette, jamfør forvaltningsloven § 35 

Konsekvenser av mangelfull delegering

Dersom et organ fatter vedtak uten at det har fått delegert myndighet kan vedtaket være ugyldig. Det samme gjelder dersom myndighet er delegert i strid med reglene for videredelegering. Se forvaltningsloven § 41 om virkningen ved feil i behandlingsmåten.

Delegering bør skje skriftlig

Det er ingen formelle formkrav knyttet til delegering av myndighet. For at det ikke skal oppstå tvil om hvorvidt myndighet er delegert, til hvem og på hvilke vilkår, bør delegering likevel skje skriftlig. Delegeringen bør også beskrive hvilken myndighet, altså hvilke paragrafer som delegeres. Gjennom generelle retningslinjer, direktiver og i visse tilfeller lokale forskrifter kan kommunestyret instruere den som blir delegert myndighet.

Mange kommuner har eget delegeringsreglement der alle delegeringer fra kommunestyret er samlet.

Skriv i vedtaket dersom myndigheten er delegert

I vedtak som treffes av organer som har fått delegert myndighet, vil det ofte være hensiktsmessig at det fremgår av vedtakene at myndigheten er delegert. På samme måte som med begrunnelser i enkeltvedtak vil dette bidra til at man får sjekket ut at organet har kompetanse og hjemmel til å fatte vedtaket.

Myndighet lagt til "kommunen" kan delegeres

Det generelle utgangspunktet i kommuneloven er at kommunestyret kan delegere videre sin myndighet til andre folkevalgte organer (faste utvalg) eller administrasjonssjefen (rådmannen) dersom annet ikke følger av lov.

Når myndigheten er lagt til "kommunestyret" kan den ikke delegeres

Den viktigste begrensningen i kommunestyrets adgang til å delegere videre myndighet er at myndigheten er lagt til "kommunestyret" i stedet for til "kommunen" i lov, forskrift eller delegeringsvedtak til kommunen. Hvis myndighet lagt direkte til kommunestyret skal kunne delegeres videre, må det foreligge særlig hjemmel til det.

Begrensninger i adgangen til å videredelegere myndighet kan også følge av særlovgivningen. For eksempel sier plan- og bygningsloven § 3-3 andre ledd, om kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet, at kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningsloven følges i kommunen. Oppgavene med å lede planleggingen og å følge plan- og bygningsloven kan ikke delegeres.

Kommunestyret kan delegere til formannskapet og til faste utvalg
Faste utvalg kan delegere til sin leder eller et arbeidsutvalg
Kommunestyret kan delegere til administrasjonssjef og ordfører
Delegering til etater skal alltid gå via administrasjonssjefen
Kommunedelsutvalg kan få delegert myndighet for kommunedelen
Kommunestyret kan delegere myndighet i hastesaker
Videredelegering til kommunale og interkommunale selskaper krever hjemmel i særlov

Kommunestyret kan delegere til formannskapet og til faste utvalg

Kommunestyret kan også delegere myndighet til formannskapet i alle saker hvor ikke annet følger av lov, jamfør kommuneloven § 8 nr. 3, om formannskap.

Etter kommuneloven § 10 nr. 1, om faste utvalg, kan kommunestyret opprette de faste utvalg den har behov for. Etter nr. 2 kan kommunestyret delegere myndighet til disse utvalgene i alle saker hvor ikke annet følger av lov.

Faste utvalg kan delegere til sin leder eller et arbeidsutvalg

Utvalget kan så i neste omgang videredelegere myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning til sin leder eller et arbeidsutvalg, jamfør kommuneloven § 10 nr. 4, om faste utvalg, med mindre kommunestyret har bestemt noe annet.

Det kan ikke delegeres avgjørelsesmyndighet til kommunestyrekomiteer, jamfør kommuneloven § 10a nr. 1, om kommunestyrekomiteer.

Kommunestyret kan delegere til administrasjonssjef og ordfører

Kommunestyret kan delegere myndighet til å treffe vedtak til administrasjonssjefen i enkeltsaker og i typer saker som ikke er av prinsipiell betydning. Dette framgår av kommuneloven § 23 nr. 4, om administrasjonssjefens oppgaver og myndighet. Samme adgang er det til å delegere myndighet til ordføreren, jamfør kommuneloven § 9 nr. 5.

Delegering til etater skal alltid gå via administrasjonssjefen

NB! Det er ikke anledning for kommunestyret til å delegere direkte til etatsjefer i kommuneadministrasjonen. Alle delegeringer skal skje til administrasjonssjefen, som så må vurdere om myndigheten skal videredelegeres internt i administrasjonen. Begrunnelsen for denne ordningen er at en direkte delegering fra kommunestyret til underliggende etater i administrasjonen vil virke oppsplittende og kunne føre til uklare ansvarsforhold.

 

Kommunedelsutvalg kan få delegert myndighet for kommunedelen

Kommunestyret kan opprette kommunedelsutvalg for deler av kommunen, jamfør kommuneloven § 12 nr. 1, om kommunedelsutvalg, og kan etter nr. 3 delegere avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov.

Kommunestyret kan delegere myndighet i hastesaker

Etter kommuneloven § 13 om myndighet i hastesaker, er kommunestyret gitt utvidet adgang til å delegere i hastesaker. I henhold til bestemmelsen kan kommunestyret delegere myndighet til formannskapet, et fast utvalg eller kommunerådet i saker som skulle ha vært avgjort av et annet organ når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle til dette. Dette innebærer at kommunestyret må reglementsfeste hvilke organer som skal ha hastekompetanse på hvilke saksområder.

Videredelegering til kommunale og interkommunale selskaper krever hjemmel i særlov

Kommuneloven gir ikke hjemmel til å videredelegere kommunens myndighet til kommunale og interkommunale selskaper. Slik delegering krever derfor særskilt hjemmel i særlov.  

Spesielt om forurensningsloven

For kommunens myndighet etter forurensningsloven er bestemmelser om videredelegering til kommunale eller interkommunale selskaper gitt i forurensningsloven § 83 om delegasjon av myndighet lagt til kommunen. Bestemmelsen gir kun kommunestyret hjemmel til å delegere den kompetansen til å treffe enkeltvedtak som kommunene har fått direkte i medhold av loven. Kommunen kan ikke delegere den kompetansen til å treffe vedtak i medhold av forurensningsloven og tilhørende forskrifter som er blitt delegert til kommunen fra Miljøverndepartementet. Adgangen til å videredelegere myndighet i medhold av forurensningsloven § 83 er derfor veldig begrenset.

Sist revidert: 11.08.2015
av: Miljødirektoratet