Fastsette lokal forskrift

Forskrifter kan få stor betydning for de som blir berørt. Forvaltningsloven inneholder derfor egne saksbehandlingsregler som kommunen må følge når den utarbeider forskrifter. Her stilles krav om forsvarlig saksforberedelse, høring og kunngjøring. I motsetning til enkeltvedtak, kan ikke forskrifter påklages.

Justis- og beredskapsdepartementet har i samarbeid med Statskonsult, nå DIFI, laget en retningslinje om forskriftsarbeid for kommuner.  Der finnes konkret veiledning i å lage kommunale forskrifter. I veiledningen nedenfor lenkes det til relevante tekster i retningslinjen.

Under de ulike fagområdene på Miljøkommune.no finnes veiledning om det faglige innholdet i spesifikke kommunale forskrifter. Vi anbefaler at kommunen benytter retningslinje om forskriftsarbeid for kommuner, og den faglige veiledningen på Miljøkommune.no i kombinasjon når kommunen skal lage nye forskrifter.
 

1. Kommunen må ha hjemmel for å pålegge plikter gjennom forskrift
2. Vurdere om forskrift bør fastsettes
3. Forhåndsvarsle de som blir berørt
4. Skrive forslag til forskrift
5. Høring av forslag til forskrift
6. Justere forskriftsforslaget etter høring
7. Skrive ferdig saksframlegg og vedtaksdokument for forskriften
8. Vedtak i kommunestyret eller den etat som er delegert myndighet til å vedta forskriften
9. Sende forskriften til stadfesting hos statlig myndighet der det er krav om dette
10. Kunngjøre forskriften i Norsk lovtidend
11. Gjøre forskriften kjent på annen måte
12. Etterkontroll og oppfølging av forskriften
13. Oppheve forskriften ved behov

1. Kommunen må ha hjemmel for å pålegge plikter gjennom forskrift

Kommunen kan i mange tilfeller fastsette lokale forskrifter. Slike forskrifters formål vil være å bestemme private personer eller virksomheters rettigheter og plikter innenfor et avgrenset område.

Forskrifter som legger plikter på private, må ha hjemmel i lov eller i en forskrift som har hjemmel i lov. Det framgår av lov eller forskrift til lov hva kommunen kan fastsette forskrifter for. Den lokale forskriften hjemles i den aktuelle loven og eventuelt forskrift med hjemmel i loven.

Forskrifter som bare gir innbyggerne rettigheter eller goder, for eksempel en forskrift om tilskudd til miljøtiltak, kan også gis med hjemmel i et vedtak (budsjettvedtak) av kommunestyret. Forutsetningen er at forskriften ikke er i strid med noen lov.

Noen forskrifter må i tillegg stadfestes av statlig myndighet. Dette vil fremgå av hjemmelen for forskriften.

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - om forskrifter.

2. Vurdere om forskrift bør fastsettes

Kommunen kartlegger behov for regulering, effekt av eksisterende virkemidler og mulige andre virkemidler. Kommunen bør vurdere nøye hvilket virkemiddel som er best egnet i det enkelte tilfellet. Det bør ikke gis en ny forskrift hvis andre tiltak kan være mer effektive. Og det kan ofte være hensiktsmessig å bruke flere virkemidler samtidig for å nå et bestemt mål.

Se detaljert veiledning på Justis- og beredskapsdepartementets nettsider om forskriftsarbeid for kommuner - andre virkemidler for kommunal styring.

3. Forhåndsvarsle de som blir berørt

Kommunen bør forhåndsvarsle de som antas å bli berørt av den planlagte lokale forskriften.

4. Skrive forslag til forskrift

Forskriften må være tydelig.

Forskrifter skal være allment forståelige, entydige og konsise slik at tolkningsproblemer unngås. I forskriften bør det ikke brukes størrelser som åpner for vurderinger eller skjønn.

Tillegg til forskrift, som tabeller eller figurer, bør helst tas inn som en del av forskriftsteksten. Spesifikasjoner, store tabeller og kart kan gjøre forskriften uoversiktlig, og i slike tilfeller kan vedlegg likevel være den beste løsningen. Vedlegg regnes juridisk som en del av selve forskriften, og endringer i vedlegget må gjøres på samme måte som endringer i forskriften for øvrig.

En vanlig oppbygging av forskrift er slik:

  •       Tittel
  •       Henvisning til hjemmel
  •       Formål
  •       Virkeområde
  •       Plikter
  •       Rettigheter
  •       Forvaltningsorgan
  •       Sanksjoner og straff
  •       Ikraftsetting
  •       Overgangsordninger
  •       Endringer i andre forskrifter

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - utforming av forskrifter.

5. Høring av forslag til forskrift

Brevet bør omhandle:

  • bakgrunn for forslaget
  • innhold i forslaget
  • konsekvenser av forslaget
  • spesifikke spørsmål til høringspartene

Hensikten med høringen er å gi dem som vil bli berørt, en mulighet til komme med sine synspunkter på forslaget.

Normalt skal høringsfristen være tre måneder.

Forvaltningsloven tillater unntak fra høring dersom det ikke er praktisk gjennomførbart, vanskeliggjør gjennomføringen av forskriften eller svekker effekten av forskriften, eller åpenbart er unødvendig.

Kommunen bør arrangere høringsmøter når det vurderes som hensiktsmessig.

Administrasjonen i kommunen kan gjennomføre arbeidet knyttet til høringen.

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - plikt til utredning og høring.

6. Justere forskriftsforslaget etter høring

Dersom kommunen gjør store endringer etter høringsrunden kan det være behov for en ny høring. 

7. Skrive ferdig saksframlegg og vedtaksdokument for forskriften

Når en kommunal forskrift skal vedtas, utarbeides det et eget vedtaksdokument som inneholder forskriften.

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - vedtak og stadfesting eller godkjenning.

8. Vedtak i kommunestyret eller den etat som er delegert myndighet til å vedta forskriften

En lokal forskrift kan gjelde flere kommuner, men hvert kommunestyre må i så fall vedta forskriften for sin kommune.

Se detaljert veiledning på Justis- og beredskapsdepartementets nettsider om forskriftsarbeid for kommuner - vedtak og stadfesting eller godkjenning.

9. Sende forskriften til stadfesting hos statlig myndighet der det er krav om dette

I enkelte tilfeller er det krav om at statlig myndighet stadfester den lokele forskriften. Dette framgår i tilfelle av hjemmelen som tillater lokal forskrift.

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - vedtak og stadfesting eller godkjenning.

10. Kunngjøre forskriften i Norsk lovtidend

Forskrifter skal kunngjøres i Norsk Lovtidend.

Hvis en forskrift ikke er kunngjort, kan den som hovedregel ikke påberopes overfor den enkelte, med mindre den enten er gjort offentlig kjent på annen forsvarlig måte, eller det kan dokumenteres at den enkelte har fått kjennskap til forskriften. Det er noen få unntak fra kravet om kunngjøring i Norsk Lovtidend. Unntak gjelder blant annet forskrifter om kommunale avgifter og gebyrer. 

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - kunngjøring.

Forskrifter og annet som skal kunngjøres i Norsk Lovtidend skal sendes til Lovtidendredaksjonen i Lovdata. Sammen med kunngjøringsmanuskriptet skal det vedlegges et utfylt skjema med informasjon vedrørende kunngjøringen. Se informasjon og skjema på Lovdata.

11. Gjøre forskriften kjent på annen måte

For å sikre at forskriften blir kjent blant dem som er berørt, bør det gis ytterligere informasjon i tillegg til kunngjøring i Norsk Lovtidend. Forskrifter kan gjøres kjent gjennom lokalpressen, kommunale informasjonsaviser, internett, brosjyrer og så videre.

Kommentarer kan utdype forskriften. Eventuelle kommentarer til forskriften skal forklare innholdet i den enkelte bestemmelse og beskrive kommunens oppfatning av hvordan regelen skal forstås. Kommentarene skal ikke fastsette annet innhold enn det som følger av forskriften. Det er viktig at kommentarene er kjente og tilgjengelige over tid. Kommunens internettsider kan være et godt sted å gjøre kommentarene tilgjengelige på.

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - informasjon.

12. Etterkontroll og oppfølging av forskriften

Forskriften må følges opp og holdes levende. Etterkontroll av en forskrift kontrollerer om forskriften virker etter sin hensikt.

Utvikling av forskrifter bør anses som en kontinuerlig prosess som ikke avsluttes selv om en forskrift er vedtatt og satt i kraft.

Se detaljert veiledning fra Justis- og beredskapsdepartementet: Forskriftsarbeid for kommuner - etterkontroll.

13. Oppheve forskriften ved behov

Forskrifter bør oppheves når det ikke lenger er behov for dem, eller når en eldre forskrift erstattes av en ny.

Forskrifter bør også oppheves når hjemmelsloven eller den aktuelle hjemmelsbestemmelsen oppheves, og forskriften ikke skal gjelde videre med ny hjemmel.

Forskrifter må oppheves på samme måte som de fastsettes.

Sist revidert: 16.01.2017
av: Miljødirektoratet