Fatte enkeltvedtak

Enkeltvedtak er en sentral del av kommunens myndighetsutøvelse. Enkeltvedtak skal forberedes og fattes etter bestemte regler. Dersom dette ikke gjøres, kan vedtaket være ugyldig.

Enkeltvedtak gjelder rettigheter og plikter for en bestemt gruppe

Et enkeltvedtak er et vedtak som retter seg mot en bestemt krets av personer eller virksomheter. Dette skiller enkeltvedtak fra forskrifter, som retter seg mot en ubestemt krets av personer eller virksomheter, og som derfor gjelder for alle.

Et enkeltvedtak treffes "under utøving av offentlig myndighet", jamfør forvaltningsloven § 2 om definisjoner. Med det menes først og fremst avgjørelser som det i utgangspunktet tilligger det offentlige å fatte.

Eksempler på enkeltvedtak er å gi tillatelser og bevillinger, pålegge plikter og nedlegge forbud, samt å innvilge lovfastsatte tjenester, ytelser og tilskudd. Også kommunens avgjørelse om å avvise en sak skal regnes som enkeltvedtak, jamfør forvaltningsloven § 2 tredje ledd, om definisjoner. Samme sted fremgår det at også bruk av tvangsmidler for å få gjennomført et vedtak, for eksempel beslutninger om tvangsmulkt eller tvangsgjennomføring, skal anses for å være enkeltvedtak.

Avgjørelser som i prinsippet også kunne vært fattet av private rettssubjekter anses ikke som vedtak. Dette gjelder for eksempel kommunens forretningsdrift, inngåelse av avtaler, kjøp og salg, og kommunens aktivitet i rollen som grunneier. Offentlige anskaffelser er altså ikke enkeltvedtak. Det er heller ikke enkeltvedtak når kommunen for eksempel utøver råderett over fast eiendom i kraft av å være grunneier.

Saksbehandlingsregler

Forvaltningsloven kapittel IV og V har egne bestemmelser om saksbehandlingen som må gjøres før et enkeltvedtak kan treffes. I tillegg gjelder de generelle saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Reglene om saksforberedelsen er ment å ivareta kravet til forsvarlig saksbehandling ved å stille krav om utredning av saken, og ved å gi partene mulighet til å ivareta sine interesser og komme med innspill.

Feil i saksbehandlingen og brudd på bestemmelsene i forvaltningsloven kan medføre at et enkeltvedtak må anses ugyldig, og derfor ikke kan gjøres gjeldende, jamfør forvaltningsloven § 41 om virkningen av feil ved behandlingsmåten.

1. Sjekk vedtakskompetanse
2. Forhåndsvarsle sakens parter
3. Utrednings- og informasjonsplikten etter forvaltningsloven
4. Skrive vedtak
5. Underrette om vedtaket

1. Sjekk vedtakskompetanse

Det kommunale organet må ha myndighet til å fatte vedtak

Kommunestyret er gitt all myndighet som ikke spesifikt ved delegering er lagt til andre kommunale organer.

Dersom et annet kommunalt organ enn kommunestyret skal fatte enkeltvedtak må organet ha fått myndighet til å treffe avgjørelser i nærmere angitte saker.

Se mer om delegering av myndighet fra kommunestyret til underliggende organer.

 

2. Forhåndsvarsle sakens parter

Sakens parter

Partsbegrepet er definert i forvaltningsloven § 2 om definisjoner som "person som en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder".  Dette er en snevrere krets enn de som har rettslig klageinteresse og derfor kan påklage vedtaket. I saker som berører miljøet gjelder det generelt at allmenne interesser ikke er nok til å gi publikum rettigheter som part. 

Se mer informasjon om begrepet rettslig klageinteresse i veiledning om klagebehandling.

Forhåndsvarsling

Sakens parter skal varsles på forhånd slik at de gis anledning til å uttale seg. Varsel skal som regel gis skriftlig. Haster saken, som for eksempel ved akutt forurensning, kan varsel gis muntlig, jamfør forvaltningsloven § 16 andre ledd, om når forhåndsvarsling, kan unnlates.

Av forhåndsvarselet må det komme klart fram:

  • hvilken sak varselet gjelder
  • hva saken går ut på
  • innholdet i det vedtaket kommunen tar sikte på å treffe, dersom kommunen har et forslag
  • hjemmelen for vedtaket
  • at parten har rett til å komme med uttalelse i saken
  • frist for å komme med uttalelse

Forhåndsvarsling kan unnlates dersom det kan dokumenteres at vedkommende part på annen måte allerede er gjort kjent med at vedtak skal treffes, og har hatt anledning til å uttale seg.

3. Utrednings- og informasjonsplikten etter forvaltningsloven

Kommunen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Partene bør informeres om opplysninger det er grunn til å tro at de har interesse av å uttale seg om.

Hvor omfattende undersøkelsene skal være i den enkelte sak må vurderes ut fra kommunens faktiske muligheter til å fremskaffe opplysninger. Omfanget av utredningsplikten vil variere fra sak til sak. Det må blant annet tas hensyn til hvor god tid kommunen har, hvor viktig saken er, hvor naturlig det er at parten selv kommer med opplysninger, hvor enkelt det er å få tak i opplysninger og hvor viktig opplysningene er for vedtaket. Opplysninger eller anførsler av betydning for saken bør skrives ned, jamfør forvaltningsloven § 11d om muntlige konferanser og nedtegning av opplysninger. Dette gjelder for eksempel informasjon som kommer fram i telefonsamtaler, møter eller befaringer. 

Utredningsplikten etter naturmangfoldloven

For mer informasjon om utredningsplikten etter naturmangfoldloven, se oppgavehjelp om naturmangfold i saksbehandlingen.

Utredningsplikten før planvedtak

Plan- og bygningsloven har egne regler om saksbehandling i forbindelse med behandlingen av plansaker. Reglene i plan- og bygningsloven supplerer reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven, blant annet når det gjelder varsling, og krav til utredning.

Se oppgavehjelp om behandling av reguleringsplan.

4. Skrive vedtak

Enkeltvedtak skal begrunnes

Begrunnelsen skal vise til de faktiske forhold vedtaket bygger på. Videre bør hovedhensynene som har vært avgjørende i kommunenes vurderinger i saken neves.

Det generelle kravet til begrunnelse i forvaltningsloven kan suppleres eller erstattes av bestemmelser i særlover. Et eksempel på dette er naturmangfoldloven § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking. Ved behandling av arealplaner skal hensynet til naturmangfoldet være en del av vurderingene kommunen må gjøre i begrunnelsen for å disponere arealbruken i et område. Et eksempel på hvordan vurderingen kan gjøres i begrunnelsen, finnes i Miljøverndepartementets stadfesting av en reguleringsplan det var framsatt innsigelse til.

Begrunnelsen skal hjelpe partene med å forstå og sette seg inn i vedtaket. Gjennom begrunnelsen skal altså partene få en forklaring på hvorfor vedtaket er som det er. Begrunnelsen gir dessuten partene et viktig grunnlag for å vurdere om de bør klage på vedtaket.

Hjemmelsgrunnlag må oppgis

Alle enkeltvedtak må ha hjemmel i lov eller forskrift. I vedtaket skal hjemmelsgrunnlaget alltid oppgis.

I vedtak som treffes av organer som har fått delegert myndighet, vil det ofte være hensiktsmessig at det fremgår av vedtakene at myndigheten er delegert. På samme måte som med begrunnelser i enkeltvedtak vil dette bidra til at man får sjekket ut at organet har kompetanse og hjemmel til å fatte vedtaket.

Opplysning om innsynsrett

Partene skal gjøres kjent med retten til å se sakens dokumenter. 

Opplysning om klageadgang

I vedtaket skal det opplyses om klageadgang, klagefrist og klageinstans. Vedtaket skal opplyse nærmere om fremgangsmåte ved klage, for eksempel hvor i kommunen klagen skal sendes.

Opplysning om adgangen til å be om utsatt iverksetting av et vedtak ved klage

Noen vedtak kan føre til irreversible tiltak, for eksempel tillatelse til terrenginngrep eller riving av bygninger. Dersom gjennomføring av vedtaket før en eventuell klagesak er avgjort kan føre til skade for en part i saken, kan parten be om at iverksetting av tiltaket utsettes til klagen er behandlet. Vedtaket skal opplyse om denne adgangen til å be om utsatt iverksetting av vedtaket, kalt oppsettende virkning, jamfør forvaltningsloven § 42 om virkningen av feil ved behandlingsmåten.

5. Underrette om vedtaket

Partene skal underrettes skriftlig om vedtaket så snart som mulig. Underretning kan skje elektronisk dersom parten uttrykkelig har godtatt dette. Unntaksvis kan underretningen skje muntlig. Saksbehandleren i kommunen bør i så fall skrive et notat til arkivet, med opplysninger om hvem som er underrettet om hva, og når.

 

Sist revidert: 26.01.2016
av: Miljødirektoratet