Kommunesamarbeid

Flere kommuner kan samarbeide om å løse kommunale oppgaver på enkelte områder. Dette kan gjøre det enklere å rekruttere, bygge opp og beholde kompetanse. Samarbeid kan være økonomisk lønnsomt.

Uansett samarbeid eller ikke er hver kommune en selvstendig politisk enhet, og er både politisk og rettslig ansvarlig overfor innbyggerne for de oppgaver som Stortinget pålegger dem. Nedenfor gis en kort oversikt over mulige samarbeidsformer kommunene kan benytte i saker der kommunen utøver myndighet. Her er også noen tips til mer informasjon.

Interkommunalt samarbeid om stillinger

En og samme person kan være ansatt delvis i én kommune, og delvis i en annen kommune. Vedkommende kan ha delegert vedtaksmyndighet for de kommunene personen er ansatt i.

Fagteam kan forberede saker, med kan ikke fatte vedtak

To eller flere kommuner kan samarbeide om et kompetanseorgan, et fagteam, som kan forberede og tilrettelegge saker for samarbeidskommunene. Imidlertid må den enkelte kommune selv fatte vedtakene. 

Vertskommune kan gjøre saksbehandlingen for samarbeidskommune

Et vertskommunesamarbeid består i at en kommune kan overlate utførelsen av lovpålagte oppgaver, herunder delegere myndighet til å treffe enkeltvedtak, til en vertskommune.

Ved samarbeid etter vertskommunemodellen utfører vertskommunen oppgavene ved å fatte vedtak for samarbeidskommunen. Overføringen av oppgaver forutsetter at den aktuelle loven ikke er til hinder for det, for eksempel ved at den legger oppgavene direkte til kommunestyret.

Vertskommunesamarbeid er hjemlet i kommuneloven kapittel 5A om vertskommune.

Et vertskommunesamarbeid kan organiseres på to måter, enten administrativt eller med en felles folkevalgt nemd.

Et administrativt samarbeid innebærer at det avtales at en vertskommune skal utføre oppgaver og treffe avgjørelser i enkeltsaker eller typer saker som ikke er av prinsipiell betydning.

I saker av prinsipiell betydning krever loven at vedtak treffes av en folkevalgt nemd. Det gjelder blant annet saker av overordnet politisk betydning.  

Samkommune kan løse felles oppgaver

To eller flere kommuner kan vedta å opprette en samkommune for å løse felles oppgaver. Samkommunen er et eget rettssubjekt. Gjennom samkommunemodellen etableres en interkommunal enhet som blir underlagt felles styring fra kommunestyrene i deltakerkommunene.

Enhver oppgave eller avgjørelsesmyndighet som ikke i lov er lagt til kommunestyret eller andre kommunale organer, kan overføres til en samkommune. De oppgaver og den avgjørelsesmyndighet som overføres samkommunen, må være identiske for alle deltakerkommunene.

For eksempel kan det opprettes en enhet med personer som har kompetanse på geografiske informasjonssystemer (GIS). Enheten vil blant annet kunne forvalte kommunenes geografiske data som digitale arealplaner og planregistre.

Samkommunemodellen er, i likhet vertskommunemodellen, utformet for å gjøre det forsvarlig å overlate kommunale kjerneoppgaver med innslag av offentlig myndighetsutøvelse til et interkommunalt samarbeid. Samkommunemodellen er likevel i større grad tilpasset samarbeid mellom flere kommuner og på et bredere og mer sektorovergripende oppgavefelt.

Vedtak om deltakelse i en samkommune treffes av kommunestyret. Samkommune er regulert i kommuneloven kapittel 5B, om samkommune. I forarbeidene til endringene i kommuneloven, Prop 49L (2011-2012), står det mer om samkommunemodellen, blant annet om bakgrunn, erfaringer, vurderinger, økonomiske forhold, klage og kontroll med samkommunen og forhold til andre rettsområder. 

Andre typer samarbeid mellom kommuner kan tillates av Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Med hjemmel i Lov om forsøk i offentlig forvaltning kan det tillates andre samarbeidsformer mellom kommunene.  Det er Kommunal- og regionaldepartementet som eventuelt tillater slikt samarbeid etter søknad.

Samarbeid om tjenesteyting uten myndighetsutøvelse

Tjenester kommunen skal utføre for innbyggerne, men der kommunen ikke utøver myndighet, kan kommunen løse gjennom samarbeid etter kommuneloven § 27 om interkommunalt samarbeid, etter lov om interkommunale selskap, eller samarbeid hjemlet i aksjeloven. Slike tjenester kan kommunen også kjøpe fra private tjenesteleverandører.  Felles for disse samarbeidsformene er at offentlig myndighetsutøvelse ikke kan omfattes av samarbeidet. 

Mer informasjon

For mer informasjon, se:

Sist revidert: 16.01.2017
av: Miljødirektoratet