Miljøinformasjonsloven

Miljøinformasjonsloven styrker allmennhetens rett til å få miljøinformasjon fra offentlige organer og private virksomheter.

Loven skal sette innbyggerne i stand til å:

  • bidra til vern av miljøet
  • beskytte seg mot helse- og miljøskade
  • påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål

Et innsynskrav som gjelder miljøinformasjon, skal alltid behandles etter miljøinformasjonsloven av 9. mai 2003 nr 31. Dette gjelder uavhengig av om den som har krevd innsyn bare har vist til miljøinformasjonsloven, offentleglova, eller ikke har vist til noe regelsett overhodet.

Denne artikkelen er en redegjørelse for hvordan krav til det offentlige om innsyn i miljøinformasjon i praksis skal behandles etter loven.

Hva er miljøinformasjon?

Miljøinformasjon dekker både faktiske opplysninger og vurderinger om miljøet og faktorer som kan påvirke dette. Miljøinformasjon inkluderer informasjon om det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø

I miljøinformasjonsloven § 2 om hva som forstås med miljøinformasjon, er dette eksemplifisert som:

  • planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet
  • produkters egenskaper eller innhold
  • forhold ved drift av virksomhet
  • administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger
  • menneskers helse, sikkerhet og levvevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt over

Denne oppregningen er imidlertid ikke uttømmende, og en detaljert gjennomgåelse av hva som utgjør miljøinformasjon vil bli for omfattende for denne artikkelen. 

I lovens forarbeider understrekes det at ettersom begrepet ikke i seg selv definerer hva som skal være offentlig, men kun lovens virkeområde, er det liten grunn til å tolke begrepet innskrenkende.

Dersom man likevel finner at innsynskravet ikke gjelder miljøinformasjon, behandles kravet etter de alminnelige innsynsreglene i offentlighetsloven av 19. mai 2006 nr. 16.

Hvordan behandler man et krav om innsyn i miljøinformasjon?

Kommunen skal svare så raskt som mulig

Kommunen skal svare så raskt som mulig. Offentleglova § 32 andre ledd, om klage, bestemmer at dersom et innsynskrav ikke er besvart innen fem virkedager er det å regne som et avslag.

I Miljøinformasjonsloven § 13 (3) om saksbehandling, heter det at den som mottar et krav om miljøinformasjon, skal avgjøre dette og utlevere informasjonen snarest mulig, og senest innen femten virkedager etter at kravet er mottatt.

Dersom spørsmålene som kommunen blir stilt er uforholdsmessig arbeidskrevende å besvare, kan svarfristen forlenges til to måneder. Kommunen må da begrunne hvorfor den trenger lenger tid.

Miljøinformasjon er offentlig

Hovedregelen er, etter miljøinformasjonsloven som etter offentleglova, at enhver har rett til innsyn i offentlig informasjon.

To krav må være oppfylt dersom informasjon likevel bør unntas offentlighet

Dersom begjæringen gjelder miljøinformasjon, stiller miljøinformasjonsloven § 11 første ledd, om unntak, opp to krav som begge må være oppfylt for å kunne unnta informasjonen fra offentlighet:

  1. For det første må informasjonen kunne unntas etter offentlighetsloven.
  2. For det andre må det foreligge et ”reelt og saklig behov” for å unnta informasjonen fra offentlighet. Denne vurderingen skal i henhold til miljøinformasjonsloven § 11 om unntak, skje ved at ”de miljø- og samfunnsmessige interessene som ivaretas ved å utlevere informasjonen, veies mot de interessene som ivaretas ved et avslag. Dersom de miljø- og samfunnsmessige interessene veier tyngst, skal informasjonen utleveres.”

Noen typer informasjon er alltid offentlig, og kan ikke unntas

Følgende typer særlig viktig miljøinformasjon kan aldri unntas fra innsyn:

  • informasjon om helseskadelig forurensning eller forurensning som kan forårsake alvorlig skade på miljøet
  • forholdsregler for å hindre eller redusere slik skade
  • informasjon om ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet

Dette følger av miljøinformasjonsloven § 12 om miljøinformasjon som alltid skal utleveres.

Et eksempel kan være hvis kommunen mottar informasjon om innholdet i et farlig utslipp fra en fabrikk, og utslippets innhold i utgangspunktet kan unntas som en forretningshemmelighet etter miljøinformasjonsloven § 11 første ledd, om unntak, jamfør offentlighetsloven § 13 første ledd, om opplysninger som er underlagt taushetsplikt.

Dersom det vurderes som nødvendig å offentliggjøre informasjonen for å redde miljøet eller innbyggernes helse, medfører miljøinformasjonsloven § 12 om miljøinformasjon som alltid skal utleveres, at hensynet til taushetsplikten må vike. Dersom interessene kan beskyttes uten å bryte taushetsplikten, for eksempel ved bare å informere om hvilke forholdsregler som må tas, skal imidlertid taushetsplikten fortsatt respekteres.

Henvise til allment tilgjengelig informasjon, gi papirkopi eller elektronisk kopi

Kommunen bestemmer ut fra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan informasjonen skal gjøres kjent. Informasjonssøkeren kan kreve papirkopi eller elektronisk kopi av informasjonen i alle eksisterende format og språkversjoner. Kommunen trenger ikke å gi kopi av format og versjoner av informasjonen som er alminnelig tilgjengelig. Dette framgår av miljøinformasjonsloven § 13 om saksbeandling.

Svaret skal være dekkende og forståelig

Informasjonen skal være dekkende og forståelig i forhold til informasjonsbehovet kravet gir uttrykk for. Dersom forespørselen kan besvares fyllestgjørende ved å henvise til allment tilgjengelige offentlige registre, rapporter, produktmerking eller lignende, kan informasjonssøker henvises dit. Når det gis innsyn i informasjon som det knytter seg immaterielle rettigheter til, skal organet dersom det har kjennskap til det opplyse om hvem som er innehaver av rettighetene eller hvilken lisenshaver organet har fått informasjonen fra. Krav til svaret framgår av miljøinformasjonsloven § 13 om saksbeandling. 

Ekstra krav til begrunnelse ved avslag

Miljøinformasjonsloven setter også strengere krav til begrunnelse ved avslag enn det som følger av offentlighetsloven, ved at det i tillegg til å vises til den aktuelle unntaksbestemmelse skal gis en kort begrunnelse for avslaget. Det skal her spesielt redegjøres for hvorfor interessene som begrunner nekting av innsyn veier tyngre enn hensynet til miljøet. 

Et avslag må informere om adgang til å kreve nærmere begrunnelse og om klageadgang

Et avslag skal alltid opplyse om adgang til å kreve nærmere begrunnelse, og frist for dette. Informasjonssøkeren kan innen tre uker fra vedtaket ble mottatt, kreve å få en nærmere begrunnelse for de vurderingene som ligger til grunn for avslaget. Kommunen skal gi begrunnelsen snarest mulig og senest innen ti virkedager etter at kravet om nærmere begrunnelse er mottatt. Begrunnelsen skal gis skriftlig dersom informasjonssøkeren ber om det.

Avslaget må også opplyse om adgangen til å klage på vedtaket, og klagefrist som vanligvis er tre uker.

Kravet gjelder informasjon, og trenger ikke være knyttet til spesifikke dokumenter

Innsynskrav som mottas i det offentlige gjelder vanligvis spesifiserte dokumenter. Dette er imidlertid ikke et krav etter miljøinformasjonsloven, ettersom miljøinformasjonsloven ikke opererer med en rett til dokumentinnsyn, men med en rett til informasjon. Den som ber om miljøinformasjon kan kreve en bestemt type informasjon, nemlig miljøinformasjon. Dette gjelder uavhengig av om informasjonen er knyttet til et bestemt dokument. Offentlige organer kan også kreves å fremskaffe informasjon som de ikke besitter, men som anses å omfattes av deres kunnskapsplikt.

Offentleglova gjelder fortsatt, og den loven som gir størst offentlighet bestemmer

Selv om miljøinformasjonsloven er en spesiallov for miljøinformasjon, gjelder reglene i offentleglova fortsatt parallelt med denne. Det følger av forarbeidene at den bestemmelsen som gir størst grad av offentlighet i ethvert tilfelle vil være bestemmende.

Hvis offentleglova for eksempel setter strengere krav til tidsfrister for utlevering av informasjon enn det som følger av miljøinformasjonsloven, er det offenteglovas frister som gjelder.

Det offentlige har plikt til å ha overordnet kunnskap om miljøet

Miljøinformasjonsloven forplikter alle organer med offentlige oppgaver til alltid å ha oversiktsinformasjon på miljøområdet tilgjengelig, og å gjøre denne lett tilgjengelig for allmennheten. Dette er en plikt som hviler på alle sektorer i samfunnet. Dette er den direkte bakgrunnen for nettstedet Miljostatus.no

Private aktører skal også gi miljøinformasjon

Loven forplikter også private aktører til å ha miljøinformasjon om egen virksomhet og om sine produkter.

Enhver organisasjon eller forbruker skal kunne spørre om miljøkonsekvenser av produksjonen og miljøegenskaper ved produktene.

Virksomheten er forpliktet til å besvare henvendelsen snarest mulig. Dette inkluderer også en plikt for virksomheten til å rette forespørsel til foregående salgsledd dersom dette er nødvendig for å besvare kravet.

Det finnes også en klagenemnd for miljøinformasjon som behandler klager mot private virksomheter som ikke oppfyller disse lovpålagte kravene. Klagenemda er oppnevnt av Miljøverndepartementet. Mer informasjon om klagenemnda finnes på deres hjemmeside Miljoklagenemnda.no.

Sist revidert: 16.01.2017
av: Miljødirektoratet