Beslutningsprosess for overvann

En god strategi- og beslutningsprosess for å håndtere overvann, kan bidra til at kommunen får gjennomført tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. En handlingsplan bør beskrive nødvendige tiltak, ansvarsforhold og beslutninger.

 

 

 

 

 

Hvis du vil lese om ett av de fem punktene i prosessen som er vist i figuren ovenfor, så kan du klikke på en av lenkene i denne lista:

  1. Mål og vilkår
  2. Kunnskapsgrunnlaget
  3. Analyse
  4. Beslutning og gjennomføring
  5. Kontroll og evaluering

1.   Mål og vilkår

Overordnede mål for strategien bør være å redusere og forebygge skadekostnadene for samfunnet og bruke overvannet som en ressurs i bybildet.

Det kan være aktuelt å ha med disse målformuleringene:

  • Ivareta sikkerhet for innbyggerne, for eksempel liv, helse og økonomi
  • Begrense forurensning fra overvann
  • Tilrettelegge for blågrønne strukturer og økosystemtjenester

Forebygge skade

Kommunen trenger en oversikt over ulike skadevirkninger som kan oppstå på grunn av overvann, for å utarbeide en overvannsstrategi. Kommunen bør vurdere disse skadevirkningene når de setter om en strategi for å håndtere overvann:

  • Direkte skader på bygninger og infrastruktur som følge av oversvømmelse eller erosjon
  • Indirekte kostnader som følge av stengte veier og utfall av infrastruktur, som for eksempel forsinkelser, tapt produksjon og tapt arbeidsfortjeneste
  • Merkostnader ved håndtering av overvann i avløpsanlegg
  • Effekter på helse som følge av forurenset drikkevann
  • Miljøforringelse som følge av forurenset overvann
  • Psykiske belastninger som følge av skader knyttet til overvann
  • Tap av kulturskatter og andre verdier

Kommunen må vurdere hvor langt de skal gå i å forebygge skade, kontra å tolerere skadevirkninger. Risiko og samfunnsøkonomi må tas i betraktning.

Bruke overvann som ressurs

Å planlegge og tilrettelegge for blågrønne overvannstiltak kan både være samfunnsøkonomisk lønnsomt, og gi positive effekter for naturmiljø og helse. Eksempler på overvannstiltak som virker flomdempende, og samtidig utgjør trivselselement i byområdet, er åpne dammer og bekker.

Grønnstruktur holder tilbake overvann ved infiltrasjon i grunnen og ved opptak av planter. Naturlig infiltrasjon av overvann minker avrenning og bidrar til å opprettholde grunnvannsstanden.

Naturen leverer viktige økosystemtjenester, som å dempe flom og rense vann og luft. Kommunen kan oppnå gode resultater både for miljø og innbyggere ved å spille på lag med naturen og legge til rette for naturlige prosesser.  

I tabellen nedenfor finner du en oversikt over positive effekter knyttet til åpne overvannstiltak

Positive effekter Beskrivelse
Håndtering av vann Grønne vegger og tak, gjenåpning av bekker og gjennomtrengelige flater som kan infiltrere og redusere avrenning av overflatevann
Rent vann til vanning Rent vann, for eksempel regnvann fra tak og vann i dammer kan brukes til å vanne eller til andre formål. Men det kan ikke brukes til drikkevann.
Rensing av vann Blågrønne infiltrasjonstiltak kan filtrere og rense forurenset vann
Rekreasjon, fysisk og mental helse Blågrønne overvannstiltak, særlig åpning av bekker, dammer og våtmarker med grønne omgivelser, kan gi opplevelser, redusere stress, mulighet for trening og "steder å være".
Estetikk, stedsidentitet og kulturarv Å åpne bekker, bevare dammer og våtmarker som et blågrønt overvannstiltak, gir estetiske tjenester og kan bidra til å skape identitet for et sted. Å åpne bekker kan bidra til å bevare kulturarv.
Utdannelse og kognitiv utvikling Naturelementer i parker og ved elver som for eksempel vann, liv i vann, planter og dyreliv, kan gi grunnlag for barns læring, lek og utvikling.
CO2-opptak og lagring Grønne planter omdanner CO2 ved fotosyntese. Grønne elementer i blågrønne overvannstiltak, som grønne tak og vegger, og vegetasjon i og rundt innsjøer og dammer bidrar dermed til CO2-binding.

Lokal klimaregulering

Vegetasjon kan gi avskjerming, skygge, hindre vind og gi en lunere by. Grønne tak kan isolere og hindre varmetap.
Støyreduksjon Vann og vegetasjon virker støydempende, fordi det absorberer og reflekterer lyd.
Forbedret luftkvalitet Grønne elementer i blågrønn infrastruktur bidrar til å rense luft, for eksempel ved å binde svevestøv. Det gir friskere luft og kan forhindre luftveissykdommer.
Biologisk mangfold Vann og grønne elementer kan være positivt for det biologiske mangfoldet i urbane områder. I tillegg til at naturen kan ha bruksverdi, har opplevelser i naturen en egenverdi.
Pollinering og frøspredning Å opprettholde blågrønn infrastruktur kan gi leveområder for bier og humler. Fugler og dyr kan spre frø.

  

 

2.   Kunnskapsgrunnlaget

Kartlegge avrenningslinjer

Når kommunen skal planlegge godt med hensyn til overvann er det viktig å ha kunnskap om hvor vann renner. Aktsomhetskart for overvann kan lages ved hjelp av GIS-analyser. Kartene viser i hvilke områder det kan være nødvendig med planlegging og tiltak.

GIS-analyser kan være enkle eller avanserte. Det er mulig å kartlegge dreneringslinjer med hjelp av enkle metoder. Resultatene samsvarer godt med observert avrenning og oversvømmelse etter større nedbørshendelser.

Nesten alle tettsteder har i dag detaljerte kartdata fra laserskanning. De kan benyttes som grunnlag for å lage aktsomhetskart for overvann (lenke kommer).

Når nedbørsfeltets dreneringslinjer er kjent kan planområdet inndeles, slik at alt vann kan behandles innenfor et planområde.

Nedbørsmengder

Intens nedbør over kort tid er belastende for overvannssystemene. Kommunen bør velge å dimensjonere overvannssystemene ut fra en nedbørintensitet med verst tenkelig regnvarighet.

Når kommunen velger gjentaksintervall, må risikoaspektet vurderes. Hvor ofte tåler et gitt område å bli oversvømt? Områder med kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner trenger et høyere sikkerhetsnivå enn områder med lite skadepotensial.

Klimaendringene gir forskjellige utslag i ulike deler av landet. I dag finnes det ikke lokal IVF-statistikk for alle kommuner. Hvis det ikke finnes høyoppløste lokale målinger, bør kommunen samarbeide med Meteorologisk institutt for å få på plass lokale nedbørsmålere, slik at det kan utarbeides lokal IVF-statistikk.

Avrenningsforhold

Hvor mye vann vil renne av fra et gitt område? For å kunne si noe om dette, må kommunen ha informasjon om:

Avrenningsfaktoren er forholdet mellom avrenningen fra et område og nedbøren over samme område. Denne faktoren er avhengig av overflatens gjennomtrengelighet, beskaffenhet og fallforhold i terrenget.

Ulike veiledere og publikasjoner anbefaler å bruke forskjellige avrenningsfaktorer. COWI har laget en rapport om beregning av avrenningsfaktorer. Det er viktig å merke seg at usikkerheten er relativt stor når avrenningsfaktoren skal beregnes for et område, fordi arealene sjelden er homogene.

For å minimere usikkerheten bør det gjennomføres overslagsberegninger som tar hensyn til forskjeller i gjennomtrengelighet for ulike flater, bebyggelse og tiltak som fordrøyer avrenning.

Klimaframskriving - klimafaktor

Fremtidige klimaendringer er et viktig hensyn ved dimensjonering av overvannssystemer. Måten å gjøre dette på er å multiplisere dagens nedbørdata med en klimafaktor.

Meteorologisk institutt har utarbeidet klimafaktorer for ulike nedbørssoner i Norge for ett døgns nedbør. Dette er vist i tabellen nedenfor.

Nedbørsoner i Norge

Dette kartet viser inndelingen i nedbørssoner i Norge:

Eksempel: Klimafaktor for endring i kraftig ett-døgns nedbør fra 1971-2000 til 2071-2100

Verdiene i tabellen under er utarbeidet av Meteorologisk institutt og viser endring i nedbørintensitet for høyeste utslippsscenario RCP8.5 på dager med "kraftig nedbør" for 13 norske nedbørregioner. Tabellen gir kun medialverdier. Verdier for lav og høy klimafremskriving, samt utslippsscenario RCP4-5 og for endringer til perioden 2031-2060.

Nedbørregion År Vinter Vår Sommer Høst
R1: Østfold 1,19 1,23 1,22 1,25 1,18
R2: Østlandet 1,17 1,28 1,23 1,19 1,19
R3: Sørlandet 1,14 1,24 1,16 1,14 1,14
R4: Sørvestlandet 1,16 1,23 1,08 1,11 1,15
R5: Ryfylke og Sunnhordland 1,14 1,16

1,07

1,15 1,12
R6: Norhordland, Sogn og fjordane 1,14 1,14 1,06 1,18 1,16
R7: Dovre og Nord Østerdal 1,21 1,19 1,27 1,20 1,28
R8: Møre og Romsdal 1,18 1,14 1,06 1,19 1,21
R9: Inntrøndelag 1,22 1,16 1,15 1,22 1,23
R10: Trøndelag og Helgeland 1,21 1,13 1,09 1,28 1,24
R11: Hålogaland 1,23 1,09 1,17 1,30 1,23
R12: Finnmarksvidda 1,27 1,27 1,33 1,25 1,29
R13: Varanger 1,29 1,23 1,38 1,29 1,26

 Det er også laget gjennomsnittlig klimafaktor for nedbør med en intensitet på tre timer og ett døgn. Klimafaktorene er utarbeidet for middels og høyt utslippssenario.

Tabellen nedenfor viser klimafaktorer for endring i tretimers og ett-døgns nedbør fra 1976-2005 til 2071-2100 for de to utslippsscenarioene RCP4.5 og RCP8.5, som er middels og høy framskrivning. Verdier er gitt for nedbørsmengder som overskider 0,5 prosent av tilfellene og for returperiodene 5 og 200 år.

 

RCP4,5

RCP4,5 RCP8,5 RCP8,5
Indeks 3 timer 1 døgn 3 timer 1 døgn
q99,5 1,11 1,11 1,20 1,20
M5 1,16 1,13 1,28 1,22
M200 1,19 1,14 1,38 1,26

Norsk klimaservicesenter veileder i bruk av klimafaktorer og håndtering av usikkerhet.
Les mer om klimaframskrivningene på klimaservicesenteret.no.

Forurensning

Overvann kan vaske med seg forurensning fra overflaten, og dermed være en kilde til forurensing. Graden av forurensning avhenger av aktiviteten i avrenningsområdet.

Forurenset overvann som utgjør en risiko for forurensning bør renses lokalt, føres til kommunalt renseanlegg eller avledes til en mindre sårbar resipient.

Kommunen bør unngå skader på avløpsnettet ved å innføre regelmessig tømming av sandfang. Dette tiltaket fanger opp større partikler og begrenser forurensning fra overvann, som kan ende opp i en resipient aller avløsslam.

Valg av tiltak - ta utgangspunkt i treleddsstrategien

Når kommunen vurderer overvannstiltak, er det viktig å vurdere hele nedbørsfeltet under ett. Hvilke overvannstiltak som er de beste, vil avhenge av lokale forhold som topografi, grunnforhold og menneskelige inngrep, samt forventede klimaendringer. 

Mange kommuner velger å benytte seg av "treleddsstrategien" for overvann. Strategien går ut på å redusere og forsinke avrenningen ved å infiltrere mindre nedbørsmengder, fordrøye større nedbørsmengder og avlede de sjeldne, store nedbørsmengdene på en trygg måte.

3.   Analyse

Når kunnskapsgrunnlaget er innhentet, må det utføres en analyse av risiko og sårbarhet. Hensynet til overvann må veies opp mot samfunnsøkonomisk nytte. Kommunen må også vurdere hvor stor risiko de vil akseptere. I områder med lite skadepotensial kan det være hensiktsmessig å akseptere overvannsflom ved et gitt gjentaksintervall, eller en gitt sannsynlighet.

Kommunen bør opparbeide en oversikt over avrenningsforhold og risiko for skade. Dette kan gjøres på grunnlag av eksisterende kartdata. Nesten alle tettsteder har moderne laserdata og detaljerte kartdata som kan benyttes som grunnlag for aktsomhetskart for overvann.

Kommunen kan gjerne lage ulike strategier for å håndtere overvann i:

  • Nye utbyggingsområder
  • Områder med eksisterende bebyggelse

Det begrunnes med at flere faktorer varierer. Eksempler er:

  • Grad av sårbarhet
  • Tilgjengelig areal
  • Tiltakskostnader
  • Tidshorisont for gjennomføring av tiltak

Hvis kostnadene ved tiltak i utsatte områder overstiger kostnadene av skader, kan det være aktuelt å tilpasse kjellere til å tåle gjentatte oversvømmelser.

4.   Beslutning og gjennomføring

En overvannstrategi kan lette det daglige arbeidet med overvannsspørsmål, avklare ansvarsforhold innad i kommunen, og overfor eksterne aktører. Dette skaper gode forutsetninger for en langsiktig og helhetlig håndtering av overvann, som reduserer risiko og fremmer vannkvalitet.

Strategien bør utformes i samarbeid mellom ulike kompetanseområder i kommunen. Den bør behandles i bystyret i tillegg til at beslutningene bør forankres og integreres i kommunale planer og øvrig myndighetsutøvelse.

Organisere og avklare ansvarsforhold

Kommunen bør sørge for at overvann tas inn i prosesser som omhandler plan- og saksbehandling. Det bør skje på en helhetlig og systematisk måte som ivaretar samarbeid på tvers av organisatoriske skiller internt i kommunen. Kommunestyret og rådmannen har ansvaret for å utforme den interne organiseringen og ansvarsfordelingen i kommunen, jamfør kommuneloven §§ 1 og 6.

Berørte ansvarsområder internt i kommunen:

  • Arealplanlegging
  • Byggesak
  • Vann og avløp
  • Samferdsel
  • Bymiljø
  • Helse

Eksterne aktører

  • Utbyggere
  • Entreprenører
  • Arkitekter
  • Innbyggere

Hvis nedbørsfeltet er delt mellom flere kommuner, så bør forvaltningen samordnes gjennom konkrete avtaler mellom kommunene. Hvis området er stort, så kan det være aktuelt å inngå et interkommunalt samarbeid. Å bruke vannområdene som et samarbeidsorgan er også aktuelt. De er etablert i henhold til vannforskriften.

Eksempler på virkemidler

I Oslo kommune er det vann- og avløpsetaten som har fått oppgaven med å koordinere overvannsarbeidet i kommunen. De veileder og informerer kommunens egne virksomheter og private aktører. 

Andre virkemidler som kan være sentrale for å lykkes med å gjennomføre tiltak er:

  1. Tiltak for å heve kompetanse og øke bevissthet om overvann i kommunale etater og blant innbyggere
  2. Tiltak som fremmer tettere samarbeide mellom vann- og avløpssektoren, plansektoren og andre aktuelle sektorer
  3. Informasjons og holdningsskapende arbeid
  4. Faglig og praktisk bistand til etablering og utforming av tiltak
  5. Finansieringsordninger for tiltak  

5.   Kontroll og evaluering

Det er viktig at kommunen reviderer strategien og følger opp hvordan den gjennomføres. Kommunen bør kontrollere:

  1. Endringer i avrenningssituasjonen, for eksempel som følge av ny utbygging og mer nedbør
  2. At mål og vilkår i regelverk etterleves
Sist revidert: 15.06.2017
av: Miljødirektoratet