Finansiering av overvannstiltak gjennom vann- og avløpsgebyrer

Kommunen kan bruke intekter fra avløpsgebyr til å dekke kostnader i avløpssektoren.

Kommunen kan bruke inntektene fra avløpsgebyrene til å dekke nødvendige kostnader i avløpssektoren, jamfør forurensningsforskriften § 16-1. Med nødvendige kostnader forstås kostnader som direkte eller indirekte har sammenheng med en forsvarlig forretningsmessig drift av avløpssektoren. Det inkluderer håndtering av overvann som tilføres kommunalt ledningsnett.

Kostnader som åpenbart kan dekkes er utgifter til drift og vedlikehold av ledningsnettet og renseanlegg. Adgangen til å dekke utgiftene vil være uavhengig av om det er snakk om rene overvannsanlegg eller anlegg for både overvann og spillvann, som sanitært og industrielt avløpsvann.

Tiltak for å avlaste ledningsnettet eller renseanleggene kan finansieres av gebyrene. Et eksempel på det er å separere rør slik at overvann skilles fra spillvann. Dersom det mest hensiktsmessige tiltaket i forbindelse med separering av rør er å infiltrere overvannet i grunnen eller lede det til et vassdrag, så kan utgifter knyttet til dette også dekkes. Det forutsetter at tiltaket er nødvendig for at kommunen skal kunne drifte sine avløpsanlegg på en god måte.

Det går en grense mellom rene miljøtiltak og tiltak som utløses av behovet for tiltak på avløpsnettet, men som i type eller omfang går ut over dette. Eksempler på dette er å anlegge parkanlegg eller å plante trær. I slike tilfeller kan tiltaket bare delvis finansieres av gebyrinntekter. Dette må vurderes fra sak til sak. Det vil være anledning til å dekke kostnader knyttet til den nødvendige hydrauliske konstruksjonen, for eksempel bassenger eller kanaler. Kostnader for å etablere drift eller skjøtsel av parkanlegg, vassdrag, veianlegg, gang- og sykkelveier, kan ikke gebyrfinansieres.

Kravet om at kostnaden må være nødvendig for kommunen utelukker tiltak som kan finansieres med andre midler eller som kan kreves gjennomført av andre, for eksempel gjennom pålegg.  

Kommunens ansvar for avløpsledningene må avgrenses mot private ledninger, altså stikkledninger. Gebyrinntektene kan derfor neppe brukes til å finansiere tiltak på den enkelte eiendom som er tilknyttet kommunens ledningsnett.

For næringsbygg og andre bygninger som ikke brukes som bolig, er hovedregelen at årsforbruket, eventuelt den variable delen av årsgebyret, skal beregnes på grunnlag av målt vannforbruk, jamfør forurensningsforskriften § 16-4 fjerde ledd. Kommunen kan med hjemmel i denne bestemmelsen beregne økt avløpsvannmengde i forhold til målt vannforbruk så lenge overvann føres til kommunal hovedledning. Ved påslipp av overvann fra boligeiendom vil kommunen derimot måtte legge til grunn utgangspunktet om at mengden avløpsvann tilsvarer vannforbruket.  

Sist revidert: 14.03.2016
av: Miljødirektoratet