Illustrasjon: Oslo kommune
God arealplanlegging er viktigste virkemiddel

Kommunen kan vedta detaljerte krav til overvannshåndtering i kommuneplan og reguleringsplan.  Her er permeable dekker, sedumtak, åpne og lukkede regnbed vist i utomhusplan som oppfyller  kravene kommunen har satt til overvannshåndtering i reguleringsplanen.

Illustrasjon: Oslo kommune
Illustrasjon: Braskerud og Paus
Prinsippskisse for regnbed

Oppsummering av de viktigste kriteriene ved anleggelse av regnbed. Hmax er mulig vannstand, Ks er infiltrasjonshastigheten.

Illustrasjon: Braskerud og Paus
Foto: Bent Braskerud
Regnbed

Regnbed kan være små, men effektive tiltak for å håndtere overvann. Her fra en gårdsplass og hage i Oslo. Bestemmelser om regnbed kan gis i arealplanen.

Foto: Bent Braskerud
Foto: Bent Braskerud
Sedumtak

Grønne tak virker fordrøyende på store eller intense nedbørsmengder slik at belastningen på ledningsnettet spres i tid. I tillegg til å holde tilbake vann kan plantene fjerne vann ved transpirasjon. Kommunen kan bestemme i arealplan at nye bygg og bygg som endres skal ha grønne tak.

Foto: Bent Braskerud

Overvann i arealplanlegging

Mange kommuner har opplevd overvannsskader som følge av manglende kapasitet i vassdrag og ledningsnettet til å transportere bort plutselige og store mengder overvann. Kommunen kan frigjøre kapasitet ved å gjenåpne vassdrag, og koble overvannet fra spillvannsledninger og i stedet disponere overvannet lokalt. Slike tiltak kan forebygge skader, beskytte vannmiljøet i vannforekomstene og skape rom for rekreasjon og økt naturmangfold i byer og tettsteder.

Hvordan et byggverk utformes og plasseres har betydning for hvor utsatt det er for skader fra overvann. Dette har også betydning for avrenning fra eiendommen, og for areal og andre byggverk omkring bygget. Plan- og bygningsloven er det sentrale virkemiddelet kommunene har for å sikre at det tas tilstrekkelig hensyn til å håndtere økte mengder overvann, jamfør stortingsmelding 33, 2012-2013, side 52.

Kommuneplan

Alle kommuner skal ha en kommuneplan, jamfør plan- og bygningsloven § 11-1. Planen består av en samfunnsdel med handlingsdel, og en arealdel. En arealplan gir juridisk bindende rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger. Andre planer skal gi retningslinjer og legge grunnlag for arealplanlegging og annen virksomhet.

Lokal disponering og trygg avledning av overvann er arealkrevende og bør reguleres på alle nivåer i planverket. Kommunen bør systematisk innarbeide overvannstiltak som infiltrasjon, fordrøyning og trygg avledning av overvann ved utforming av planstrategier, planprogram, arealplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner etter plan- og bygningsloven.

Når kommunen utarbeider arealplaner med rammer for fremtidig utbygging, skal det gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), jamfør plan- og bygningsloven § 4-3. Konsekvenser av overvann kan være et emne i denne analysen Risiko og sårbarhet avdekket i ROS-analyse må innarbeides i arealplanene.

Statlige planretningslinjer gir føringer for planleggingen i kommunene, jamfør plan- og bygningsloven § 6-2. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, har en retningslinje i punkt 4.7 om at planleggingen skal ta hensyn til overordnet grønnstruktur og forsvarlig overvannshåndtering. Det er også gitt nasjonale føringer i de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1 og stortingsmelding 33 (2012-2013).

En del tiltak, er unntatt fra byggesaksbehandling, jamfør plan- og bygningsloven §§ 20-3 og 20-4. Dette gjelder tiltak som har betydning for overflateavrenning, som «lokal drenering» og «intern vei på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep». Imidlertid er det en forutsetning at slike tiltak er i samsvar med plan. Arealplanene er et svært viktig styringsverktøy for kommunene.

Kommunen kan utarbeide en tematisk kommunedelplan for overvann. En slik tematisk kommunedelplan er ikke juridisk bindende for kommunen. Planen kan bidra til mer kunnskap og bevissthet om håndtering av overvann, og fungere som et verktøy for gjennomføring av forskjellige overvannstiltak som skal virke sammen i nedbørfeltene.

Sist revidert: 15.03.2016
av: Miljødirektoratet