Bruk av bestemmelser i arealplan og reguleringsplan

Kommunen fastsetter bestemmelser om hvordan overvann skal disponeres i areal- og reguleringsplaner. Kommunen skal også utarbeide retningslinjer for overvannstiltak i byggesaker. Det er viktig å se sammenhenger. Tiltak som påvirker hverandre i ett nedbørfelt må reguleres som ett overvannssystem, også når noen av tiltakene befinner seg innenfor det aktuelle planområdet.

Kommunen bør planlegge utbygging slik at nedbør fortsatt kan få avløp gjennom infiltrasjon i grunnen, slik det anbefales i vannressursloven § 7, andre ledd.

Traseer for tek­nisk infrastruktur kan være et underformål til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nummer 2. Med teknisk infrastruktur menes anlegg for vannfor­syning og avløp.

Kommunen bør sette funksjonskrav til overvannshåndteringen, ikke prosesskrav

Kommunen kan definere hvilke fysiske resultater eller den teknisk standard som skal oppnås lokalt i arealplaner.  

Eksempler er "avrenningsfaktor for et bestemt området skal ikke overstige 0,7", eller "påslipp av overvann til kommunens avløpsnett fra et bestemt område skal ikke overstige 0,5 l/s", eller "området skal ha minst 30 prosent flater som er egnet til infiltrasjon."

Kommunen bør ikke fastsette prosesskrav i arealplanen, for eksempel "ved søknad om tillatelse skal det dokumenteres at overvannet er disponert på en sikker måte". Generelle prosesskrav kan være vanskelige å følge opp når planen skal godkjennes eller kommunen skal gjennomføre tilsyn.

Andre hjemler som kommunen kan vurdere å benytte i kommuneplanens arealdel

Kommunen kan stille krav om detaljreguleringsplan, etter plan- og bygningsloven § 11-9 nummer 1. Selv om det er størst behov for et slikt krav i nye utbyggingsområder, er det ikke noe vilkår at det dreier seg om områder som skal bebygges. Plankrav kan også stilles i allerede utbygde områder. 

Kommunen kan kombinerer plankrav etter § 11-9 nummer 1 med utredningskrav etter § 11-9. nummer 8, og få utredet behovet for fordrøyning innenfor reguleringsområdet slik at funksjonen til nedstrøms overvannssystemer ivaretas og risikoen for skade reduseres. 

Kommunen bør bruke bestemmelser etter §11-9 nummer 3 aktivt for å fastsette overordnede krav til overvannshåndtering, særlig i større områder som planlegges for utbygging. Bestemmelsen kan anvendes for å forby tilkobling av overvann eller drensvann på avløpsnettet, dersom dette er nødvendig for en mer effektiv rensing, eller reduserer risiko for forurensningsskade. Kommunen kan gjennom en slik bestemmelse kreve infiltrasjon i grunnen eller andre former for lokal overvannsdisponering. Kommunen kan også stille krav om tilknytning til felles anlegg for infiltrasjon, fordrøyning eller trygg avledning av overvann. 

Kommunen bør også vurdere om det skal stilles rekkefølgekrav jamfør §11-9 nummer 4. Det kan for eksempel stilles et generelt krav om at overvannsanlegg skal være på plass før nye områder tas i bruk. 

Kommunen bør supplere disse bestemmelsene med uformelle retningslinjer for planarbeidet, slik at man på en tydelig måte signaliserer de krav og forventinger som skal gjelde ved utarbeidelse av reguleringsplaner.

Eksempler på bestemmelser i kommuneplan

I forbindelse med kommuneplan er det mange aktuelle bestemmelser. Her finner du noen eksempler på bestemmelser og forhold det kan stilles krav til:   

  • Bestemmelser om prinsipper for håndtering av overvann, for eksempel overvannsledning, infiltrasjon, bekkeåpning med mer.
  • Bestemmelser om at overvann skal avledes til vassdrag, terreng eller føres til ledning.
  • Ved regulering og søknad om tiltak skal det, i tillegg til leke- og oppholdsarealer, sikres tilstrekkelig areal for lokal overvannsdisponering og infiltrasjon i grunnen.
  • Bygninger og anlegg skal utformes slik at naturlige flomveier bevares og risikoen for overvannsflom reduseres.
  • Overvannstiltak skal planlegges som bruks- og opplevelseselementer i utearealer.
  • Blå-grønnstruktur, som naturlige vannforekomster, kunstige vannspeil, vegetasjon og parkanlegg, skal være opparbeidet før brukstillatelse gis.
  • Åpne strekninger for elver, bekker, vann og dammer skal opprettholdes.
  • Krav til utforming av blå-grønnstruktur slik at strukturen ikke hindrer infiltrasjon og fordrøyning.
  • Krav til arealandel med blågrønnstruktur.
  • Krav til avrenningshastighet (l/s), avrenningsfaktor eller fordrøyningskapasitet (m3) for områder.
  • Krav om at grunnforhold med naturlig infiltrasjon opprettholdes.

Hjemler som kan benyttes i reguleringsplan

Hvordan arealer kan brukes relatert til overvann, bør fremgå av reguleringsplanen. Planen bør  beskrive for eksempel type arealbruk, teknisk infrastruktur og vernehensyn.

Eksempler på krav i reguleringsplan 

Overvannsrelatert arealbruk bør fremgå i reguleringsplanen sammen med blant annet detaljer om for eksempel type arealbruk, teknisk infrastruktur og vernehensyn.

  • Tiltakshaver skal redegjøre for hvordan funksjon og kvalitet for overvannstiltak oppfyller krav til lokal overvannsdisponering i byggteknisk forskrift - TEK 10
  • Tiltakshaver skal ikke anlegge taknedløp til overvannsledning eller spillvannsledning
  • Krav om at utbyggingsareal i utsatte områder skal heves.  
  • Krav til maksimalt påslipp til overvannssystem.
  • Krav til utomhusplan med disponering og drenering av overvann
  • Krav til overvannshåndtering i fellesareal for flere eiendommer.
  • Tiltakshaver skal etablere overvannstiltak, for eksempel blågrønnstruktur, i fellesarealer for flere eiendommer
  • Tiltakshaver skal overholde krav til terrengforming og høyder
  • Tiltakshaver skal overholde krav til drenering og grunnarbeider

Spesielt om planlegging av veier og gater

Det er krav om særskilt tillatelse fra kommunen for å endre ledningsrør, for eksempel for vann eller kloakk. Det stilles også krav til avstand til offentlig veg. Dette fremgår av veglova § 32.

Vann- og avløpsledninger blir ofte planlagt og etablert samtidig som veg. Kommunen bør planlegge drenering av veger i byområder samtidig som de planlegger overvannsledninger og flomveier. 

Trafikkert gate eller vei kan tilrettelegges for avledning av overvann gjennom arealplan utarbeidet etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Vurderinger om kost, nytte, risiko, sårbarhet og gjennomførbarhet må gjøres i planprosessen. Det er ikke alltid at avledning av vann i trafikkert gate eller vei er gjennomførbart. Krav til vegens funksjon, utforming og drift må tilpasses slik at vannet avledes på en trygg måte uten å komme i konflikt med andre hensyn.

Sist revidert: 15.03.2016
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon