Statens vegvesen - håndbok N200 Vegbygging

Forholdene i resipienten og trafikkmengden vil være viktige kriterier som utløser behov for rensing av overvann, og valg av løsninger. Vannbeskyttelsestiltak iverksettes der avrenning fra veganlegget kommer i konflikt eller kan komme i konflikt med nasjonale lover og forskrifter, internasjonale konvensjoner, verneområder, områder med spesiell betydning mht. bruk av vannressurser kommersielt, potensielle drikkevannskilder eller områder med stor lokal betydning for dyrelivet. Vannbeskyttelse skal skje i forståelse med lokale eller regionale forurensningsmyndigheter.

De mest aktuelle rensetiltakene er naturbaserte løsninger som sedimentasjon og infiltrasjon. I tillegg til renseeffekten gir slike basseng mulighet til å fange opp eventuelle uhellsutslipp og har en avdempende virkning på videreført vannføring. Det kan også være aktuelt med rensetiltak under anleggsperioden.

Krav til anleggsdrift og utslipp av overvann i anleggsfasen behandles av fylkesmannen og fastsettes i medhold av forurensningsloven. For tunneler kreves det normalt tillatelse for utslipp fra anleggsfasen/drivingen og for utslipp av avløpsvann fra renhold i driftsfasen.

Statens vegvesens håndbok N200 Vegbygging har et kapittel 4 om grøfter, kummer og rør. 

Kapittelet omhandler forhold til andre etater og tiltak i vassdrag, samt planleggings- og prosjekteringsgrunnlag for kabler og ledninger, drens- og avvanningssystem.

Det er også informasjon om forsterkning av grøfter og elve- og bekkereguleringer.

Funksjonskrav, dimensjonering, kvalitetssikring med videre er beskrevet. Her er krav til utførelse, materialer, kontroll-omfang, toleranser og dokumentasjon av utført kvalitet for grøfter, rør, ledninger og kummer. 

Håndboken N200 er en normal som er hjemlet i vegloven, og gjelder all offentlig veg og gate, Statens vegvesen og andre myndigheter. Fravik fra normaler skal fraviksbehandles.

Sist revidert: 12.03.2015
av: Miljødirektoratet