Treleddsstrategi for overvann og grønnstruktur i arealplanlegging

Treleddsstrategien går ut på å redusere og forsinke avrenningen ved å infiltere mindre nedbørsmengder, fordrøye større nedbørsmengder og avlede de sjeldne, store nedbørsmengdene på en trygg måte. Strategien er en god tilnærming til å håndtere overvann. I praksis er grønnstruktur en viktig del av treleddsstrategien.

Tiltakene for å håndtere overvann kan grovt sett deles inn i tre grupper, som vist i denne figuren. Gruppene er inndelt etter hvor mye nedbør som håndteres:


Gruppe 1: Forsinket avrenning gjennom infiltrasjon

Overvannet håndteres lokalt og infiltreres der det er mulig. Eksempler på gjennomtrengelige flater, er for eksempel oppkjørsel og parkeringsplasser eller tilrettelegging av grønnstruktur.

Sjekkliste når kommunen skal tilrettelegge for infiltrasjon:  

  1. Hva er nødvendig hydraulisk kapasitet?
  2. Vil sesongvariasjoner påvirke kapasiteten eller infiltrasjonsforholdene?
  3. Kan det oppstå skade på bygg, for eksempel på grunn av dårlig drenering av fundamentene og vanninntrenging, sopp eller råte?
  4. Kan det oppstå frostrelaterte skader på anlegget?
  5. Er det behov for spesielle løsninger om vinteren, fordi snø og is påvirker avrenningen?
  6. Kan det oppstå erosjonsproblemer?
  7. Kan det oppstå problemer med grunnforhold?

Gruppe 2: Forsinket avrenning gjennom fordrøyning

Overskuddsvann føres videre til anlegg som forsinker og fordrøyer avrenningen. Dette kan være et åpent eller lukket fordrøyingsmagasin under bakken. Åpne overvannstiltak kan også være positive for bymiljø, helse og naturmangfold.

Åpent vann i byen kan gi ulike utfordringer knyttet til sikkerhet, vannkvalitet og hygiene, Kommunen bør vurdere disse punktene når de tilrettelegger for fordrøyning:

  1. Er det risiko for at bygninger og infrastruktur ikke tåler å stå under vann for en periode?
  2. Er det risiko for ulykker? Må fordrøyningsanlegget sikres, slik at risiko for ulykker reduseres? Sikring kan gjøres ved å regulere vanndybder, inngjerding, skrånende terreng eller skilting.
  3. Er det risiko for at vannkvaliteten blir for dårlig for bading og barns lek?
  4. Er det risiko for oppblomstring av alger, begroing eller lukt?
  5. Er det risiko for forsøpling eller estetisk forringelse?

Gruppe 3: Trygg avledning til resipient

Å avlede til resipient eller et areal som er tilrettelagt for å tåle oversvømmelse i en periode. Avledning kan skje via et vassdrag, ledningsnett eller en planlagt flomvei. Eksempler på slike områder er:

  • Ubebygde traseer i terrenget
  • Veigrøfter
  • Parkeringsplasser
  • Lavtrafikkert gate

En slik tilnærming kan fremme:

  • God bruk av naturlige vannveier ved utbygging
  • Gjenåpning av bekkeløp i byområder
  • At vannet ledes unna i planlagte flomveier og ikke gjør skade på byggverk og annen infrastruktur
  • At utslipp av forurenset vann fra overløp på ledningsnettet reduseres

Det er viktig å vurdere disse punktene når kommunen skal tilrettelegge for trygg avledning:

  1. Hvilken hydraulisk kapasitet er nødvendig?
  2. Er det mulig å utnytte og eventuelt utbedre naturlige flomveier?
  3. Er traseen for trygg avledning av overflatevann sammenhengende fra kilde til resipient?
  4. Er et risiko for brudd på tilstopping av perioder med og uten kraftig nedbør?
  5. Er det behov for å varsle ekstremnedbør, slik at beredskapsplan kan iverksettes?

Eksempler

I tabellen nedenfor finner du eksempler på ulike infiltrasjons- og fordrøyningstiltak, og avledende tiltak:

Tiltak

Tiltaksgrupper:
1. Infiltrasjon
2. Fordrøyning
3. Avledning

Beskrivelse

På bygninger

 

 

Frakoble takrenner

1 og 2

Regnvann fra tak kobles fra ledningsnettet og ledes ut på plen, planter, infiltrasjons- eller fordrøyningsanlegg på bakken

Grønne tak

(1) og 2

Et tak dekkes med vegetasjon som er egnet til å holde tilbake nedbør

Grønne vegger

2

Klatreplanter plantet på bakken eller i beholder på vegg

På bakken

 

 

Infiltrasjonssone eller -grøft

1, 2 og (3)

En infiltrasjonsgrøft bygges i områder med dårlige naturlige forhold for infiltrasjon, altså områder med tett masse. Kan også brukes som flomvei.

Tørr renne eller trasé

2 og 3

Konstruert grøft med eller uten vegetasjon til fordrøyning og avledning av overvann

Regnbed

1 og 2

Regnbed er en plantet forsenkning i terrenget som tilføres overvann for fordrøyning, infiltrasjon og rensing

Terskler med strupet utløp

2 og 3

Innsnevret overløp som holder tilbake overvann

Infiltrasjonsbasseng

1 og 2

Et infiltrasjonsbasseng er et åpent basseng som kombinerer magasinering av overvann på overflaten og infiltrasjon i grunnen.

Overvannsdam

2

Et basseng med permanent vannspeil, kalt et tørrværsvolum. I tillegg har bassenget et volum til fordrøyning av avrenning.

Våtmark

2

Grunne basseng med en dybde på 0,2-0,5 meter betegnes som våtmark eller våtmarksfilter. Det har normalt et tett vegetasjonsdekke.

Filterbasseng

1 og 2

Dette bassenget fungerer i prinsippet på samme måte som en infiltrasjonsgrøft eller et regnbed. Filterbassenget ivaretar fordrøyning og rensing, og etableres vanligvis som sentrale anlegg.

Åpent, tørt fordrøyningsbasseng

1, 2 og 3

Dette bassenget skal redusere faren for oversvømmelse og begrenser flompåvirkningen i vassdrag ved å holde tilbake et volum vann fra en nedbørsepisode, ved at bassenget har redusert utløpskapasitet, kalt strupet utløp.

Lukket fordrøyningsbasseng

1 og 2

Dette bassenget har samme funksjon som et åpent fordrøyningsbasseng. Men forskjellen er at vannet samles i et lukket underjordisk basseng.

Gjenåpning av bekk

(1, 2) og 3

Å åpne en bekk som tidligere har gått i rør eller kulvert. Restaurere flomløp. Dette kan bidra til fordrøyning og infiltrasjon.

Beholde infiltrerbare flater

1 og 2

Tiltaket vil spare naturlig vegetasjon og beskytte infiltrasjonsstedet

Skape infiltrerbare flater og åpne opp tette flater

1 og 2

Rive ubebodde hus, fjerne tette flater, erstatte eksisterende tette overflatemasser med infiltrasjonsmateriale

Vegetasjonskledde elv- og bekkedrag

1, 2 og 3

Dekke arealer med vegetasjon lang bekker og elver

Gjennomtrengelige dekker

1 og 2

Overflatedekket er gjennomtrengelig slik at overvann kan sige ned i grunnen, for eksempel åpne fuger eller grasdekke

Redusere bruk av kantstein

2

Føre vann fra faste flater direkte til vegeterte, infiltrerbare arealer

Permanent forbygning

3

Flomvoll eller -vegg

Midlertidig forbygning

3

Gjerder, sandsekker, andre sperrer som settes opp før en varslet flom

Sikre byggverk

3

Heve hus over gatenivå, hindre vann i å renne inn, for eksempel ved å lage en terskel, installere tilbakeslagsventil, tette og forsterke byggverk, unngå kjeller, eventuelt bygge hus som tåler vann i første etasje.

Tiltak på private stikkledninger

3

 Separere stikkledninger for å unngå tilbakeslag av avløpsvann til kjeller

Tiltak på fellesledninger

3

 Separere overvann- og spillvannsledninger eller en større fellesledning

Tiltak på pumpestasjon og renseanlegg

3

 Oppgradere anlegg for å håndtere økte mengder overvann

Trær og annen vegetasjon

1 og 2

 Holde tilbake vann ved å fange opp og forbruke vann

 

 

 

 

Annen veiledning om dette temaet finner du her

Sist revidert: 15.03.2016
av: Miljødirektoratet