Påkjørt hjortevilt - hvilken etat har ansvaret?

Her finner du informasjon om ansvaret til ulike etater ved påkjørsel av hjortevilt.

  1. Håndtering av hjortevilt påkjørt på veg
  2. Håndtering av hjortevilt påkjørt på jernbanen
  3. Hvem skal ta hånd om døde eller skadder hjortevilt?
  4. Fallvilt skal meldes Mattilsynet og testes for skrantesjuke
  5. Kommunen skal rapportere fallvilt til statistiske formål

1        Håndtering av hjortevilt påkjørt på veg

1.1    Generell varslingsplikt

  • Når hjortevilt kjøres på skal politiet alltid kontaktes på telefon 02800. Dette gjelder også dersom det påkjørte dyret løper videre. Det kan ligge skadd ikke langt unna. Varslingsplikten gjelder enhver som med eller uten skyld er innblandet i trafikkuhell.
  • Ulykkesstedet skal alltid merkes slik at ettersøkspersonellet lettere kan spore skadde dyr.
  • Hjorteviltportalen finner du informasjon om hva man gjør dersom dyr kjøres på.

1.2       Politiet

  • Politiet skal alltid melde ifra om påkjørt hjortevilt til kommunen.
  • Der påkjørt hjortevilt representerer en sikkerhetsrisiko, må politiet varsle Vegtrafikksentralen slik at de kan ta seg av sikkerheten dersom politiet ikke selv sikrer stedet.

1.3       Vegtrafikksentralen

  • Vegtrafikksentralen skal melde ifra om påkjørt hjortevilt til vegentreprenøren dersom det ligger et dødt dyr i eller ved vegen.
  • Vegtrafikksentralen må sikre at kommunen får beskjed om påkjørselen dersom det ikke meldes fra til vegentreprenør. Dette for at kommunen skal kunne gjennomføre et ettersøk.  
  • Aktørene må ha gjensidig kontakt for å unngå misforståelse rundt håndteringen av dyret.

1.4       Vegentreprenøren

  • Vegentrepenøren skal ha oversikt over hvem som skal kontaktes og kan yte bistand  ved påkjørsel på fylkes- og Europaveger.
  • Det er hensiktsmessig at vegentreprenøren alltid varsler kommunen ved påkjørsler av elg, hjort, rådyr og villrein, da kommunen har ansvar for offentlig rapportering og eventuelle ettersøk av hjortevilt.

1.5       Kommunale veger

  • Mange dyr kjøres på i boligfelt og tettsteder. Her er det gjerne mindre veger hvor kommunen selv er vegeier. Sjekk med egen kommune hvilken aktør som har ansvar for drift og vedlikehold av kommunale veger. 

1.6      Kommunens varslingsoppgave

  • Kommunen må varsle vegentreprenør eller Vegtrafikksentralen dersom vegentreprenør skal fjerne dødt hjortevilt fra vegen, men ikke er kjent med påkjørselen. Det samme gjelder dersom kommunen trenger bistand med trafikksikring i forbindelse med ettersøk. 
  • Kommunen bør varsle politiet dersom de går ettersøk med våpen langs trafikkert veg. Dette gjelder tilfeller der politiet ikke allerede er kjent med påkjørselen.

1.7    Distribuer kommunens kontaktinfo

  • Det er ønskelig at kommunen har kun ett telefonnummer som andre kan bruke når hjortevitl påkjøres. Kommunen må sørge for at Vegtrafikksentralen, vegentreprenør og politi har korrekt kontaktinformasjon.  
  • Kommunen bør ha god dialog med politi, vegentreprenør og Vegtrafikksentral slik at viltforvaltningen alltid får beskjed om påkjørsler av hjortevilt.
  • Hvem som gir kommunen beskjed kan variere med praksisen i det enkelte område.  

2        Håndtering av hjortevilt påkjørt på jernbane

2.1. Bane NOR

  • Bane NORs ansvarlige vedlikeholdsenhet på strekningen hvor påkjørselen har skjedd skal straks varsle kommunen når hjortevilt kjøres på av toget. Dette gjelder også dersom dyret er dødt og kjøres bort.

2.2       Kommunen

  • Kommunen har ansvaret for å gjennomføre ettersøk og avlive hjortevilt som er skadd etter togpåkjørsel.
  • Ved ettersøk i og ved jernbanesporetskal det alltid være en hovedsikkerhetsvakt fra Bane NOR til stede. "I sporet" er definert som området innenfor 2,5 m fra nærmeste skinne og "ved sporet" er definert som området utenfor 2,5 m fra nærmeste skinne og frem til nabogrense eller annen naturlig avgrensing.
  • Kommunen må sørge for at Bane NOR har korrekt kontaktinformasjon.  

3    Hvem skal ta hånd om døde eller skadde hjortevilt?

Kommunen skal hindre at dyret utsettes for unødige påkjenninger og har ansvaret for ettersøk og avliving av skadet elg, hjort, rådyr og villrein dersom dyret ikke kan bli friskt, jamfør forskrift om utøvelse av jakt felling og fangst § 29.  Dette gjelder både på veg og jernbane.

Kommunen har ansvar for å påse at de som utfører fallviltarbeid har den nødvendige kompetansen og har forsikringer knyttet til arbeidet. Kommunen skal bruke hundeekvipasjer som er registrert i ettersøkshundregisteret godkjent for offentlig ettersøk. Arbeidsvarslingskurs og arbeidsvarslingsplaner er pålagt fra Statens Vegvesen. Kommunene kan velge å delegere den praktiske utførelsen av ettersøksarbeidet til andre.

Vegentreprenøren har ansvar for å fjerne dødt hjortevilt som ligger i eller rett ved vegbanen. Bane NORs ansvarlige vedlikeholdsenhet på strekningen har ansvar for å fjerne dødt hjortevilt som ligger i eller ved sporet.

Fallvilt av hjortevilt, eller verdien av fallviltet, tilfaller alltid det kommunale viltfondet, jamfør lov om jakt og fangst av vilt § 48. Kommunen avgjør derfor selv hvordan fallviltet eventuelt skal benyttes. Ved omsetting av fallvilt tilfaller verdien det kommunale viltfondet, jamfør forskrift om kommunale viltfond m.m. § 3.

Her finner du veiledere om:

4        Fallvilt skal meldes Mattilsynet og testes for skrantesjuke

4.1       Varslingsplikt til Mattilsynet om døde hjortevilt

Alle med ansvar for påkjørte, døde hjortedyr har varslingsplikt til Mattilsynet slik at dyret kan testes for skrantesjuke, jf. forskrift om tiltak for å begrense spredning av CWD § 8. Dette gjelder hjortedyr som er ett år eller eldre. 

Dersom dyret kjøres på om natta, bør det ivaretas til prøvetaking neste morgenen dersom det er mulig. 

4.2       Varslingsplikten er oppfylt dersom kommunen tar skrantesjukeprøve

Kommunen, eller vegentreprenøren, trenger ikke varsle Mattilsynet dersom kommunens ettersøkspersonell tar skrantesjukeprøve, da anses forskrift om tiltak for å begrense spredning av CWD § 8 som oppfylt. 

4.3      Vegentreprenøren sin varslingsplikt

Vegentreprenør skal alltid melde påkjørsler av elg, hjort, rådyr og villrein til kommunen.

Dersom kommunens ettersøkspersonell ikke kommer til ulykkesstedet, skal vegentreprenøren melde ifra til det lokale Mattilsynet slik at de kan ta skrantesjukeprøver, jf. forskrift om tiltak for å begrense spredning av CWD § 8.

Varslingen til Mattilsynet bør skje via telefonsamtale eller SMS. Mattilsynet har beredskapsvakt utenom arbeidstid på telefon 22 44 00 00. 

Om ulykken skjer på natta, og vakttelefoner ikke er bemannet, kan vegentreprenøren varsle neste dag.

4.4       Kan de som har ansvar for vedlikehold av veg ta skrantesjukeprøver av hjortevilt?

I kontrakten med vegentreprenørene som drifter og vedlikeholder veger på oppdrag fra Statens vegvesen stilles det ingen krav til prøvetaking av fallvilt i forbindelse med skrantesjuke. Uttak av prøver for å teste dyr for skrantesjuke er derfor ikke en jobb vegentreprenørene normalt påtar seg.

5        Kommunen skal rapportere fallvilt til statistiske formål

5.1. Fallviltapp og Hjorteviltregisteret

Kommunen skal fortløpende rapportere alle viltpåkjørsler i Hjorteviltregisteret sine fallviltsider. Dette gjelder også påkjørsler hvor viltet ikke dør. Kommunens ettersøkspersonell kan rapportere påkjørsler via Fallviltappen til Hjorteviltregisteret.

Kommunen kan ta kontakt med vegentreprenør eller Bane NOR for å gjøre en eventuell avtale om rapportering til kommunen via appen for vilt som kjøres direkte til destruksjon. Dersom andre enn kommunens ettersøkspersonell registrerer påkjørt hjortevilt via Fallviltappen, må kommunen sørge for kvalitetssikring for å unngå dobbeltregisteringer, feilregisteringer eller mangelfulle registeringer.

Kommunen skal rapportere alle døde hjortevilt videre til SSB via Hjorteviltregisteret. Fristen for rapportering til SSB er 1. mai.

5.1       Når går hjortevilt fra å være kalv til å være ungdyr?

Kommunen skal rapportere alder på alle fallvilt i både Hjorteviltregisteret og til SSB. Basert på dato for kalving kan vi si at rådyrkje, hjortekalver og elgkalver regnes som ungdyr, det vil si ettåringer, fra mai måned året etter de ble født. 

Veilederen er utarbeidet av Miljødirektoratet, Mattilsynet, Vegdirektoratet og Bane NOR.


Sist revidert: 26.03.2018
av: Miljødirektoratet i samarbeid med Mattilsynet og Vegdirektoratet