Søknad om skadefelling av hjortevilt

I noen tilfeller kan hjortevilt gjøre vesentlig skade på skog, jordbruk eller frukttrær. Når, eller fortrinnsvis før, disse skadene fører til et vesentlig økonomisk tap, må det i enkelte tilfeller foretas tiltak for å redusere eller forhindre skadene. Når tiltak er utprøvd uten at tilstrekkelig reduksjon av skader er oppnådd, kan kommunen gi skadefellingstillatelse.

1) Søknad om tillatelse til uttak av hjortevilt
2) Kommunen skal vurdere om relevante og rimelige tiltak er prøvd for å avverge skade
3) Tillatelse fra kommunen skal inneholde
4) Avslag

1) Søknad om tillatelse til uttak av hjortevilt

Etter at kommunen har mottatt søknad, kan de gi tillatelse til uttak av hjortevilt for å avverge skade, jamfør naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd. Denne bestemmelsen henviser tilbake til bokstav b) i samme paragraf. Kommunen kan bare benytte denne myndigheten for å avverge skade på avlinger, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom. Avverging av skalde på avlinger, gjelder kun avlinger som ikke er høstet. 

Relevant info i en søknad om skadefelling kan være

  • Hvilken art volder skade.
  • Hvor mange dyr som er årsak til skaden.
  • Hvilke perioder gjør dyret eller dyrene skade.
  • Skadebeskrivelse: hva er det gjort skade på og i hvilket omfang.
  • Eventuelle tiltak som er utprøvd for å redusere eller forhindre skadeomfanget.
  • Er eiendommen organisert i jaktvald for arten som gjør skade.
  • Har eiendommen vært plaget med hjorteviltskader tidligere år?
  • Er det søkt skadefelling tidligere år?
  • Effekter av eventuell tidligere skadefelling - har det ført til skadereduksjon og hvor lenge har dette vart?

2) Kommunen skal vurdere om relevante og rimelige tiltak er prøvd for å avverge skade

Ulike tiltak kan være rimelige å prøve før tillatelse til skadefelling gis. Dette kan for eksempel skje gjennom:

  • Økt uttak av arten gjennom ordinær jakt.
  • Andre forebyggende muligheter som ansees som relevante og rimelige for den aktuelle saken.

3) Tillatelse fra kommunen skal inneholde

  • Antall individer av en bestemt art som kan felles.
  • I hvilket område fellingstillatelsen er gyldig.
  • I hvilken tidsperiode fellingstillatelsen er gyldig.
  • Hvem tillatelsen gjelder for.
  • Hvilken plikt man har for å rapportere utfallet av fellingen.
  • Henvisning til hjemmel: naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd, om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene.
  • Opplysninger om klageadgang, klagefrist og hvor klagen sendes.
  • Hvem felte dyr tilfaller, se under.

Hjortevilt felt etter naturmangfoldloven tilfaller kommunen, jf. viltloven § 48 andre ledd. Skjer skadefellingen i perioden det er jakttid på arten, kan kommunen bestemme at dyret tilfaller valdet mot fratrekk i kvota. Dette krever at valdet har tilsvarende kategori dyr på sin fellingskvote. Kommunen skal registere dyret som fallvilt i Hjorteviltregisteret, hvor det hakes av for at det er overført til jaktkvote. Dyret skal i tillegg registeres på fellingsrapporten til valdet.

Utenfor jakttid skal dyret alltid tilfalle kommunen, og kan ikke overlates til den jaktberettigede. I praksis innebærer dette at kommunen selger de delene av viltet som kan omsettes, og inntektne tilfaller det kommunele viltfondet.



4) Avslag

Avslag skal begrunnes. Avslag kan for eksempel begrunnes med at andre tiltak som er rimelige og relevante for det konkrete problemet ikke er utprøvd. 

Tillatelse eller avslag gitt av kommunen kan påklages til fylkesmannen, jamfør naturmangfoldloven § 18 fjerde ledd, om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndighetene. Klagen skal sendes kommunen som gjøre forberedne sakabehandling. Gir kommunen klager medhold, er saken avsluttet. Avslår kommunen klagen, eller gir delvis medhold, skal klagen sendes videre til fylkesmannen for behandling.

Sist revidert: 24.05.2017
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon