Ettersøk av skadet storvilt

Jakt skal utøves på en human måte. Viltet skal avlives så raskt som mulig ved skadeskyting. Dette er primært en oppgave for jeger og jaktlag, men kommunen skal følge opp at innrapporterte ettersøk foregår med tilstrekkelig lengde, kvalitet og intensitet.

Ettersøk av skadet hjortevilt, villsvin og muflon reguleres av forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 27. Skadeskutt vilt av artene gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn håndteres av fylkesmannen, og vil ikke bli behandlet her.

Alle kommuner skal enten selv disponere godkjente ettersøksekvipasjer som har avlagt og bestått blodspor- og ferskprøve eller inngått avtale med slik ettersøksekvipasje.

Utøvere av offentlig ettersøk skal ha avlagt kurset «ettersøk videregående»  og være registrert i ettersøksregisteret med dette kurset. Ettersøksregisteret administreres  av Norsk Kennelklub og ligger tilgjengelig på deres nettsider. Alle som pr. 1. april 2016 har en ettersøksavtale med en kommune, er i forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 26 gitt utsettelse med å avlegge kurset «ettersøk videregående til 1. april 2018.   

  1. Når skal kommunen varsles?
  2. Hvor lenge plikter en jeger eller et jaktlag å drive ettersøk?
  3. Når kan det jaktlaget som skadeskjøt oppta jakten på nye dyr?
  4. Når skal kommunen overta ansvaret for ettersøk?
  5. Er det mulig å «friskmelde» et påskutt dyr?
  6. Hvordan ettersøkes vilt som går inn på nabovald?
  7. Er det tillatt å bruke kunstig lys under ettersøk?
  8. Skal valdets kvote belastes etter at kommunen har overtatt ettersøket?

 

1. Når skal kommunen varsles?

Hvis et ettersøk er uten resultater første dag, så plikter jeger eller jaktlag å melde skadeskytingen til jaktrettshaver og kommunen, eller nærmeste politimyndighet.

Andre jegere og jaktlag på samme vald underrettes så raskt som mulig etter skadeskyting.

2. Hvor lenge plikter en jeger eller et jaktlag å drive ettersøk?

Jeger eller jaktlag skal sette i gang ettersøk innen valdets grenser hvis de har skadeskutt et dyr. Dette gjelder også på andre jaktfelt innenfor samme vald. De plikter å bistå under ettersøk så lenge kommunen mener det er mulig å finne og avlive viltet.

Hvis dyret felles første dag, så har ikke jeger eller jaktlag noen plikt til å melde fra til kommunen, og kommunen har ingen oppgaver knyttet til ettersøk.

3. Når kan det jaktlaget som skadeskjøt oppta jakten på nye dyr?

Jegeren eller jaktlaget som har skadeskutt dyret kan ikke oppta jakt eller å skyte nye dyr mens ettersøk pågår. Det gjelder også når det foregår ettersøk på annet vald, og uansett om jaktlaget deltar på ettersøket på annet vald eller ikke.

4. Når skal kommunen overta ansvaret for ettersøk?

Hvis viltet oppholder seg innenfor eget vald, så plikter jeger eller et jaktlag å drive ettersøk den samme dagen som skadeskytingen fant sted, og ut den neste dagen. Hvis dyret ikke er funnet andre dag, så overtar kommunen ansvaret for ettersøket.

Kommunen kan pålegge jeger eller jaktlag å bistå i et offentlig ettersøk, og da må de følge kommunens anvisning. Ettersøket pågår så lenge kommunen finner det nødvendig. Dette betyr at jeger eller jaktlaget kan pålegges ettersøk ut over pliktig ettersøk, som er samme dag og dagen etter skadeskytingen. Dette følger av utøvelsesforskriftens § 27 siste ledd.

Hvis viltet oppholder seg utenfor eget vald, så har kommunen ansvaret for ettersøket, også andre dag av søket.

5. Er det mulig å «friskmelde» et påskutt dyr?

Et påskutt dyr skal i utgangspunktet alltid anses som truffet, men det kan friskmeldes hvis det kan konstateres at dyret ikke er skadet og at skuddet var et rent bomskudd. Et eksempel på det er hvis jegeren kan se at prosjektilet har gått i bakken ett sted bak dyret. Viltet kan da friskmeldes, men hvis det ikke er mulig å konstatere at skuddet var et bomskudd, så skal det foretas et ettersøk.

Ettersøk skal alltid iverksettes når man kan konstatere at skuddet traff viltet eller når man ikke kan utelukke at det kan ha blitt truffet. I den siste gruppen faller alle tilfeller hvor viltet fortsetter videre uten synlige tegn på at det er truffet, samtidig som jeger ikke har dokumentasjon for det motsatte.

Hvis det kan konstateres at dyret er truffet skal ettersøk iverksettes og pågå inntil dyret er avlivet. Kommunen avgjør når et ettersøk avsluttes. Hvis dyret ikke viste tegn til at det er skadet skal det foretas grundige undersøkelser på skuddplassen med sikte på å finne ut om dyret er såret. Det må letes etter hårrester, blod og bensplinter. Skuddplassen skal markeres slik at det er mulig å finne ut hvor dyret var når skuddet falt.

Hvis undersøkelsen ikke gir et klart svar, så skal godkjent ettersøkshund tilkalles til stedet og videre ettersøk gjennomføres. Lengden på søket med hund beror på skjønn, men selv om det ikke fins hår, blod eller benrester på skuddplassen skal ettersøk foregå over en så lang strekning at man er sikker på at dyret ikke er såret. Ettersøksjeger må særlig være oppmerksom på liggegroper som kan inneholde rester av blod. Hvis blod finnes i sporet skal ettersøk foregå til dyret er avlivet eller kommunen avblåser ettersøket. Selv om det er sporsnø skal ettersøkshund tilkalles. Hunden kan da brukes til å stille dyret slik at ettersøksjegeren kan komme innpå og få dyret avlivet.

6. Hvordan ettersøkes vilt som går inn på nabovald?

Jeger eller jaktlag som gjennomfører ettersøk har rett til å forfølge dyret og tilegne seg det på nabovald ut den dagen dyret gikk inn på valdet, jamfør forfølgelsesretten i viltlovens § 34. Retten til ettersøk gjelder imidlertid så lenge det er nødvendig hvis dyret går over til nabojaktfelt på samme vald.

Kommunen overtar ansvaret for ettersøket etter dette tidspunktet. Kommunen knytter seg til den jegeren eller det jaktlaget som skadeskjøt. Kommunen vurderer behovet for å forsterke innsatsen med flere ettersøksjegere.

7. Er det tillatt å bruke kunstig lys under ettersøk?

Det er tillatt å bruke kunstig lys under ettersøk etter hjortevilt. Viltlovens § 20 er endret med virkning fra 1. juni 2014. Kunstig lys er imidlertid forbudt under selve utøvelsen av jakta. Det kreves at jegeren varsler politi, jaktrettshaver og kommunen før bruk av kunstig lys tar til, jamfør viltloven § 20 fjerde ledd. Dette gjelder imidlertid ikke dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket. I slike tilfeller kan begrunnet varsling om bruk av kunstig lys sendes de nevnte instanser umiddelbart etter avsluttet søk.

Jegeren har bevisbyrden for at påskytingen er lovlig, jamfør viltlovens § 20 fjerde ledd.

Av forarbeidene til loven fremgår at det i begrepet "ettersøk" må legges til grunn søk som finner sted dersom man ikke finner det påskutte dyret gjennom den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet.

Departementet kan ved forskrift bestemme at kunstig lys også kan brukes ved ettersøk etter andre arter enn hjortevilt.

8. Skal valdets kvote belastes etter at kommunen har overtatt ettersøket?

Under ettersøk skal valdets kvote belastes selv om dyret finnes dødt og kjøttet ikke er brukbart. Etter at kommunen har bestemt at ettersøket er avsluttet, skal dyr som blir funnet dødt betraktes som fallvilt og ikke belastes valdets kvote.

Sist revidert: 10.08.2017
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon