Felle vilt av hensyn til allmenn sikkerhet og ferdsel

Kommunen har fått delegert myndighet til å felle enkelte viltarter utenom jakt hvis spesielle individer utgjør fare for allmenn helse og sikkerhet, eller hindrer ferdsel. Dette omfatter individer av hjortevilt, villsvin, kanadagås og knoppsvane.

Kommunens myndighet

Det offentliges myndighet til uttak av vilt for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning, følger av naturmangfoldloven § 18 tredje ledd. Den skiller seg fra situasjoner hvor kommunen får søknader om å felle hjortevilt som gjør skade på for eksempel jordbruk, skog eller annen eiendom, hvor du kan følge denne veilederen: Søknad om skadefelling av hjortevilt.

Du finner lenken til delegeringsbrevet som kommunene har mottatt fra Miljødirektoratet, under "relatert informasjon" i høyre side på denne nettsiden.

1. Viltet utgjør fare for allmenn sikkerhet og ferdsel
2. Avbøtende tiltak skal gjennomføres før felling
3. Beslutning om felling
4. Varsle politi og grunneier
5. Felling

1. Viltet utgjør fare for allmenn sikkerhet og ferdsel

Kommunen kan felle vilt av hensyn til allmenn sikkerhet og ferdsel:

  1. Når individer oppholder seg på trafikkerte eller tettbygde områder, og utgjør en fare for skade på person eller skaper trafikkfarlige situasjoner. Dette gjelder bestemte individ av hjortevilt og villsvin.
  2. Når særlig aggressive individer av knoppsvane eller kanadagås oppholder seg på områder hvor de utgjør fare for skade på person eller hindrer ferdsel.

2. Avbøtende tiltak skal gjennomføres før felling

Avbøtende tiltak som er rimelige og relevante skal gjennomføres før man feller dyr. Kanadagås bør bli forsøkt jaget fra områder hvor de hindrer ferdsel. Elg og hjort bør også bli forsøkt jaget fra tettbygde områder før felling vurderes som tiltak. Det er likevel viktig at en beslutning om felling blir tatt før det inntreffer personskade.

Fylkesmannen har myndighet til å punktere egg fra knoppsvaner og kanadagås i følgende tilfeller:

  • Når disse hekker ved områder hvor de er til hinder for ferdsel eller trafikk.
  • Når disse ved tilgrising av badeplasser, friområder eller lignende, utgjør en helsemessig risiko.
  • Når disse på hekkeplassen fortrenger andre naturlige forekommende arter.

Felling utenom jakt kan bare iverksettes hvis formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte.

3. Beslutning om felling

Kommunestyret bør delegere beslutningsmyndigheten videre til viltnemd eller kommunal viltforvalter for å sikre en effektiv håntering av slike situasjoner. Delegeringen er ikke ment som mulighet for å regulere lokal bestandstetthet. Bestandsregulering skal skje gjennom jakt for jaktbare arter.

4. Varsle politi og grunneier

Kommunen skal varsle politiet, og fellingen må foregå i samarbeid med politiet. Politiet kan bistå dersom trafikk og tilskuere må omdirigeres. Grunneier bør varsles hvis uttaket skjer på privat eiendom.

5. Felling

Gjeldende regler om våpen og ammunisjon skal følges også ved felling av vilt utenom jakttid. Reglene kan fravikes hvis dette er strengt nødvendig for å ivareta en rask og effektiv felling i vanskelige situasjoner.

Den som gjennomfører fellingen skal være registrert i jegerregisteret og ha betalt jegeravgift. Skyteprøve skal være avlagt for siste jaktår hvis uttaket gjelder storvilt.

Utenfor jakttid skal dyret alltid tilfalle kommunen, og kan ikke overlates til den jaktberettigede, jf. viltloven § 48. I praksis innebærer dette at kommunen selger de delene av viltet som kan omsettes, og inntektne tilfaller det kommunele viltfondet.

Ingen klagemulighet

Beslutningen regnes ikke som enkeltvedtak, og kan derfor ikke påklages.

Sist revidert: 18.04.2016
av: Miljødirektoratet