Håndtere skadet eller sykt vilt utenfor ordinær jakttid

Av dyreetiske hensyn kan det oppstå behov for å avlive vilt som er skadet utenom ordinær jakttid og kommunen har ansvar for ettersøk etter sykt eller skadet storvilt.

Dyr skal ikke utsettes for unødige lidelser. Prinsippene i dyrevelferdsloven ligger til grunn for all avliving av vilt.

Det kan være vanskelig å avgjøre om et dyr er sykt eller skadet, men hvis det er sterkt svekket vil dette normalt kunne konstateres relativt raskt. Selv om dyret er alvorlig sykt eller skadet, er det viktig at avlivingen foregår på en human måte.

Eksempler på situasjoner hvor det kan være nødvendig å ta ut dyr utenom ordinær jakttid:

  • Viltet er påført skade under jakt uten at man har greid å avlive dyret ved ettersøk
  • Dyr som er påkjørt 
  • Syke dyr

Avliving av skadet storvilt reguleres av forskrift av 22. mars 2002 om utøvelse av jakt, felling og fangst § 29.  

Hvis kommunen får varsel om sykt eller skadet individ av artene gaupe, jerv, bjørn, ulv eller kongeørn, skal kommunen straks varsle Fylkesmann. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell. Kommunen kan også få henvendelser om skadet eller sykt småvilt, og da særlig rovfuglarter.

Nedenfor finner du veiledning om:

  1. Når skal kommunen varsles?
  2. Hvilke krav stilles til human avliving?
  3. Hvordan håndterer kommune melding om funn av syk eller skadet rovfugl eller andre truede eller sårbare fuglearter?
  4. Har det noen konsekvens at oppgaven ikke defineres som jakt?
  5. Kan kommunen bruke ettersøkshund?
  6. Hvordan kan kommunen få svar på hva et sykt dyr lider av?
  7. Har kommunen ansvar for ettersøk etter skadet rovvilt utenfor ordinær jakttid?
  8. Har kommunen plikt til å fjerne døde dyr i naturen?
  9. Hvem disponerer viltet og kan realisere verdien av det?
  10. Hvordan dekker kommunen sine utgifter?
  11. Hva gjør kommunen med unge individer av dyre- eller fuglearter som finner har tatt med hjem under henvisning til at dyret eller fuglen var forlatt?

1. Når skal kommunen varsles?

Kommunen skal varsles hvis man kommer over et sykt eller skadet hjortevilt med store lidelser.

Hvis dyret har store lidelser, og er så sykt eller skadet at det ikke kan bli friskt, så har kommunen ansvar for å avlive viltet. Når det gjelder sykt eller skadet småvilt (unntatt rovfugl) kan avliving gjøres av hvem som helst forutsatt at det kan gjøres på en human måte. Det er ingen plikt til å melde slik avliving til kommunen, men dyret skal avlives med det samme av den som finner det.Hvis den som finner småviltet tar det med seg, må vedkommende gå frem i overensstemmelse med forskrift av 18. juni 2004 om ivaretakelse av dødt vilt.

2. Hvilke krav stilles til human avlivning?

Alle som skal felle skadet storvilt på vegne av kommunen må bruke våpen og ammunisjon som tilfredsstiller kravene til ordinær jakt og ha avlagt årlig skyteprøve. Hvis fellingen foregår i starten av et nytt jaktår, slik at ny skyteprøve ennå ikke er avlagt, gjelder skyteprøve som er avlagt siste jaktår.

3. Hvordan håndtere melding om funn av sykt eller skadet rovfugl eller andre sårbare fuglearter?

Kommunen skal varsles ved funn av syke eller skadde individer av rovfugl.

Hvis kommunen vurderer det slik at fuglen kan overleve og bli frisk, så kan fuglevakta hos Norsk Ornitologisk Forening kontaktes. De har mottak for skadde fugler.

4. Har det noen konsekvens at oppgaven ikke er definert som jakt?

Ettersøk etter skadet storvilt må skje på en rask og effektiv måte, slik at dyret raskest mulig blir avlivet ut fra dyreetiske hensyn.

Kommunen har myndighet til å ta i bruk hjelpemidler som ellers ikke er tillatt under ordinær jakt, for eksempel kunstig lys og motorkjøretøy. Dette gjelder ikke for jegere og jaktlag som foretar ettersøk i egen regi under ordinær jakt, jamfør viltloven §§ 20 og 21.

5. Kan kommunen bruke ettersøkshund?

Kommunen er ansvarlig for ettersøk etter sykt og skadet storvilt og skal, enten selv disponere godkjent ettersøkshund eller gjennom avtale, ha tilgang til godkjent ettersøkshund.

Ekvipasjer, altså hund og fører, som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige, skal ha bestått godkjenningsprøve for ettersøksekvipasjer. Det omfatter både blod- og fersksporprøve. Hundefører må i tillegg ha gjennomført og bestått kurset «Ettersøk videregående». Kurset består av to deler, en teoretisk del som gjennomføres som e-læring og avsluttes med en elektronisk prøve. Den andre delen er et dagskurs som foregår ute, med fokus på praktisk skuddplassundersøkelse samt trafikk og sikkerhet.

Opptakskravene for del to av kurset «Ettersøk videregående» er:

  • at vedkommende har bestått del en av kurset
  • er registrert i Jegerregisteret
  • har ført egen hund til godkjent ettersøkshund 
  • er eller har vært registrert i Ettersøkshundregisteret

Etter gjennomført kurs skal kursbevis for del to sendes til Norsk Kennel Klub slik at hundefører blir registrert med kurset i Ettersøkshundregisteret.

6. Hvordan kan kommunen få svar på hva et sykt dyr lider av?

Prøver kan sendes til Veterinærinstituttet, som analyserer disse vederlagsfritt.

Kommunen må selv dekke fraktomkostningene.

7. Har kommunen ansvar for ettersøk etter skadet rovvilt utenfor ordinær jakttid?

Ja, det er normalt kommunen som har ansvaret for dette. Unntak kan forekomme hvor rovvilt utgjør risiko for ettersøkspersonell. Når rovvilt påtreffes skadet utenom jakt eller fellingsforsøk skal kommunen straks varsle Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. I slike tilfeller skal kommunen straks varsle Fylkesmannen og nærmeste politimyndighet. Fylkesmannen og politiet kan beslutte at ettersøk skal gjennomføres med særlig kvalifisert personell. Politiet bør varsles ved situasjoner som oppfattes som sikkerhetsmessig vanskelig, eventuelt der det er nødvendig og hensiktsmessig at politiet er orientert.

8. Har kommunen plikt til å fjerne døde dyr i naturen?

Kommunen har  ikke plikt til å fjerne døde dyr i naturen, da det anses å være en del av det naturlige kretsløpet.

Kommunen kan vurdere om det er særlige forhold som gjør at et dyrekadaver bør fjernes, for eksempel hvis

  • kadaveret ligger nær en drikkevannskilde
  • tett inntil boligstrøk eller barnehage
  • det kan være gjenstand for smitte eller andre særlige forhold.

9. Hvem disponerer viltet og kan realisere verdien av det?

Kommunen kan i perioden fra fellingstillatelsen er tildelt og frem til avsluttet jakt, la et vald overta hjortevilt som er avlivet av dyrevelferdsmessige årsaker, for eksempel påkjørsler, mot at det trekkes fra valdets kvote.

Det forutsetter at valdet har fellingstillatelse på samme kategori dyr, at det betales fellingsavgift og at valdet selv dekker de utgifter som er forbundet med ettersøk og ivaretakelse av dyret. Slike dyr rapporteres ikke som irregulær avgang, men tas med som en del av det ordinære fellingsresultatet.

Vilt som finnes dødt i naturen har sjelden noen verdi som mat, men kan ha en verdi som vitenskapelig materiale eller til utstopping. Kommunen skal sørge for at eventuelle verdier blir tatt vare på, jamfør viltlovens § 48. Hvis viltet er hjortevilt eller bever, er det kommunens eiendom. Andre arter er beskrevet i forskrift 18. juni 2004 om ivaretakelse av dødt vilt.

10. Hvordan dekker kommunen sine utgifter?

I de tilfeller  kommunen har ansvar for å ta seg av for eksempel skadet vilt, fallvilt og ulovlig felt vilt, så skal utgiftene dekkes av kommunen.

11. Hva gjør kommunen med unge individer av dyre- eller fuglearter som finner har tatt med hjem under henvisning til at dyret eller fuglen var forlatt?

Kommunen kan få melding om at personer har funnet tilsynelatende forlatte rådyrkalver i skogen. Normalt er disse ikke forlatt, men lagt der av moren, som regelmessig vil komme tilbake til kalven for å die den.

Dyr som tas ut av sitt naturlige element skal normalt avlives.

Kommunen bør vurdere å anmelde slike forhold. Kommunen plikter alltid å anmelde forholdet til politiet, hvis det gjelder en truet eller sårbar art. Dette kan være alvorlig miljøkriminalitet.

Levende individer av slike arter bør forsøkes omplassert, for eksempel til dyrehager eller for eksempel til Norsk ornitologisk forenings fuglevakt.

Sist revidert: 10.08.2017
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon