Søknad om skadefelling av gaupe, jerv, bjørn eller ulv i særskilte tilfeller

Fylkesmannen har myndighet til å iverksette felling av gaupe, jerv, bjørn og ulv. Denne myndigheten kan i særskilte tilfeller delegeres til kommunen. Hvis dette skjer så må kommunen vurdere om kriteriene for å iverksette felling er tilstede.

1) Søknad om fellingstillatelse for gaupe, jerv, bjørn eller ulv
2) Har kommunen myndighet for den aktuelle arten, og for det aktuelle tidspunktet?
3) Hvis nei: Informer søker om rett myndihget
4) Hvis ja: Vurdering av søknaden
5) Avslag
6) Tillatelse
7) Eventuell klagebehandling

1) Søknad om fellingstillatelse for gaupe, jerv, bjørn eller ulv

Søknad om fellingstillatelse på gaupe, jerv, bjørn eller ulv fremmes vanligvis av husdyreiere eller tamreineiere som har påvist rovdyrskader i egen besetning. Søknaden sendes til den instans som har myndighet (vanligvis Fylkesmannen).

2) Har kommunen myndighet for den aktuelle arten, og for det aktuelle tidspunktet?

Kommunen må vurdere om søknaden faller inn under den myndighet som er delegert fra Fylkesmannen.

3) Hvis nei: Informer søker om rett myndihget

Rett mottaker av søknaden vil i de fleste tilfeller være fylkesmannen i eget fylke, eventuelt Miljødirektoratet. Fylkesmannen kan kontaktes dersom kommunen er i tvil om dette.

4) Hvis ja: Vurdering av søknaden

Kommunen skal foreta en grundig vurdering av hver enkelt søknad. Kommunen skal sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst, i tråd med forvaltningslovens § 17. Ved vurdering av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vekt på føringene i regional forvaltningsplan som finnes på rovviltportalen. Felling kan bare gjennomføres dersom det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning. Annen tilfredsstillende løsning kan være at Fylkemannen bevilger midler til et eller flere forebyggende tiltak, for eksempel tidlig nedsanking av sau. Kommunen må særlig vurdere kriteriene i rovviltforskriften § 9, punkt a-d, om fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling.

Naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtilnærmin og samlet belastning, § 11 om kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, omtales i § 7 om prinsipper for offentlig beslutningstaking i § 8 til § 12, som prinsipper for offentlig beslutningstaking. De gjelder enten en beslutning fattes med hjemmel i naturmangfoldloven eller andre lover. Et grunnleggende krav i disse bestemmelsene er at alle beslutninger skal bygge på kunnskap om naturmangfoldet og hvordan et planlagt tiltak påvirker naturmangfoldet.

5) Avslag

Vedtak om avslag skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Det skal også framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtilnærmin og samlet belastning, § 11 om kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er vurdert.

6) Tillatelse

Vedtak om å gi tillatelse skal begrunnes. Når det gjelder begrunnelsens innhold, vises det til forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Det skal framkomme av vedtaket hvordan prinsippene i naturmangfoldloven § 8 om kunnskapsgrunnlaget, § 9 om føre-var-prinsippet, § 10 om økosystemtilnærmin og samlet belastning, § 11 om kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og § 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder, er vurdert.

7) Eventuell klagebehandling

Kommunens vedtak kan påklages til Fylkesmannen. Klagen behandles først av kommunen som underinstans. Vedtak kan påklages av søkeren eller en annen med rettslig klageinteresse. Det må vurderes i den enkelte sak hvem som har rettslig klageinteresse. 

Bestemmelsene om begrunnelsesplikt og klagefrist og de øvrige bestemmelsene om klage i forvaltningsloven kommer til anvendelse.

Sist revidert: 28.04.2015
av: Miljødirektoratet