Forvalte bestander av hjortevilt - tetthet, og fôringsforbud, knyttet til skrantesjuke, CWD

Kommunene bør tilrettelegge for en lav bestand av hjortevilt, for å redusere smittefaren for den dødelige sykdommen skrantesjuke. Fôring er nå forbudt i enkelte fylker. Sykdommen spres ved kontakt mellom hjortedyr og miljøet de beveger seg i.

1. Tilrettelegge for reduksjon av bestander av elg, hjort og rådyr
2. Vurdere hvor mye bestandene bør reduseres?
3. Regelverk og råd knyttet til å regulere bestandstetthet
4. Forbud mot å fôre og legge ut saltsteiner til hjortevilt

1. Tilrettelegge for reduksjon av bestander av elg, hjort og rådyr

Miljødirektoratet oppfordrer kommuner i og rundt områder hvor det er påvist skrantesjuke om å tilrettelegge for bestandsreduksjon. Dette gjelder alle hjorteviltarter kommunen har ansvar for å forvalte. Kommuner som er lengre unna områder med påvist smitte, bør vurdere tiltaket basert på dyrenes bruk av områder. 

2. Vurdere hvor mye bestandene bør reduseres?

Kommunene bør tilrettelegge for en generell lav bestandstetthet. En reduksjon i en bestand kan gjennomføres på ulike måter, både ved å øke uttaket generelt, og ved økt uttak av eldre hunndyr. Det er ikke fastsatt hvor lav tettheten bør være. Målet bør vurderes av kommunen, gjerne i dialog med lokale jaktrettshavere, og Mattilsynet lokalt. Mattilsynet har ansvar for sykdommer.

3. Regelverk og råd knyttet til å regulere bestandstetthet

Bestandstetthet av elg, hjort og rådyr reguleres ved ordinær jakt, og kommunes myndighet er knyttet til:

 Merk deg spesielt disse bestemmelsene:

  1. Kommunen bør tan hensyn til kunnskap om skrantesjuke når de skal vedta mål for utviklingen av hjorteviltbestandene, jamfør hjorteviltforskriften § 3.
  2. Kommunen kan justere hvor mange fellingstillatelser som tildeles et bestemt geografisk område i en kort periode, jamfør hjorteviltforskriften § 7. Godkjent bestandsplan er ikke til hinder for at kommunen kan tildele økt antall fellingstillatelser ved bruk av § 7, fortrinnsvis for ett år. For endring av bestandsplaner som er godkjent for flere år framover, bør kommunen vurdere å trekke tilbake godkjenningen og be om revidert bestandsplan, jamfør hjorteviltforskriften § 16  tredje ledd, som omhandler vesentlige uforutsette endringer i bestanden i området.
  3. Kommunen kan endre hvor mange fellingstillatelser som tildeles over en lengre periode ved reduksjon av minstearealet, jamfør hjorteviltforskriften § 6.
  4. Kommunen kan oppfordre til samarbeid mellom grunneiere, for å for eksempel få rådyrvald til å komme opp i en størrelse slik at de kan søke om kvotefri jakt på rådyr, jamfør hjorteviltforskriften § 20.

4. Forbud mot å fôre og legge ut saltsteiner til hjortevilt

Det er forbudt å legge ut fôr og slikkesteiner til hjortedyr i hele landet, jamfør forskrift om midlertidige tiltak for å begrense spredning av Chronic Wasting Disease (CWD) § 6. Denne forskriften forvaltes av Mattilsynet. Kommunen bør bidra til at søknader om dispensasjon fra denne forskriften minimeres, ved å tilrettelegge for andre tiltak enn fôring. 

Hvorfor lav tetthet og fôringsforbud?

Skrantesjuke kan spres direkte mellom hjortedyr, eller fra miljøet til hjortedyr. Lav tetthet kan bidra til at friske dyr har mindre kontakt med smittede dyr eller med smittet miljø, og sannsynligheten for å spre sykdommen til og fra områder reduseres. Steder hvor hjortevilt samles, som fôringsplasser, øker kontakten mellom dyr og dermed øker smitterisikoen.

Sist revidert: 15.11.2017
av: Miljødirektoratet