Hjortevilt

Å ivareta hjortevilt krever at vi tar vare på deres leveområder. Det er viktig at ny utbygging ikke sperrer naturlige trekkorridorer. Kommunene bør være oppmerksom på hjorteviltets arealbehov både i overordnet arealplanlegging og i forbindelse med forslag om nye utbyggingsprosjekter.

 

Denne veilederen omfatter hensyn i arealplanlegging for tre av de fire hjorteviltartene, nemlig elg, hjort og rådyr.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem
4. Hjortevilt i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Bestandene av elg, hjort og rådyr er store i Norge. Artene har i utgangspunktet mindre behov for særskilt oppfølging i arealplaner.

I arealplanleggingen er det grunn til å være oppmerksom på de naturlige trekkrutene. Kommunen bør tilstrebe at ny utbygging ikke danner barrierer som hindrer viltet i å komme seg fram.

I arealplaner som omhandler ny vei eller jernbane, bør man forsøke å ta vare på naturlige viltkorridorer og andre viktige sammenhengende leveområder for viltet. Faunapassasjer er et aktuelt avbøtende tiltak dersom en vei eller jernbane deler et leveområde i to. Hensyn til naturlige viltkorridorer, beiteområder og andre funksjonsområder er også relevant i sammenheng med større energianlegg, som vindkraftanlegg og nye kraftlinjer.

2. Overordnede føringer

Nasjonalt miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Bestandsstatus for de høstbare artene er en av indikasjonene på om man når dette målet.

Forvaltningsmål for arter

Et mer operativt mål for forvaltningen av hjorteviltbestandene er at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Forvaltningsmålet for arter finnes i naturmangfoldloven § 5. Som en del av målet inngår også å ivareta økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som artene er avhengige av. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Aktuelle lovhjemler

Viltloven regulerer jakt og fangst av vilt. Forskrift om forvaltning av hjortevilt har bestemmelser om bestandsregulering gjennom jakt. Det er kommunene som vedtar mål for bestandsutvikling for elg, hjort og rådyr.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd

Kommunen bør ta sikte på å opprettholde sammenhengende strukturer av naturområder og landbruksområder, slik at hjorteviltet kan finne oppholdsarealer og ha rom for å bevege seg i landskapet. I tillegg til skog og myr, er kantsoner i jordbrukslandskapet og langs vann og vassdrag verdifulle områder i denne sammenhengen. De samme arealene er også verdifulle økologiske funksjonsområderfor annet dyreliv.

Kommunen bør ha et særlig våkent øye for steder og strekninger der det allerede er vanskelig for viltet å ta seg fram. Det er ekstra viktig å ta vare på sammenhengende grønne korridorer hvis det er få av dem, eller hvis de naturlige grøntkorridorene har blitt snevret inn som følge av tidligere utbygging.

Vær også oppmerksom på at klimaendringer øker behovet for å ta vare på intakte og sammenhengende naturområder. Generelt er det slik at velfungerende økosystemer og forflytningssoner øker sjansene for at naturen klarer å tilpasse seg et endret klima.

Inntil tettsteder bør trekkveier for viltet ivaretas som en del av grønnstrukturen.

Der større veier eller annen utbygging kommer i konflikt med viktige trekkveier og beiteområder, bør det etableres viltpassasjer slik at dyrene kan passere over eller under veien.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner 

Arealformål

Hovedformålet Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNF(R), er i de fleste tilfeller dekkende for å ivareta hensynet til hjortevilt i overordnede arealplaner. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5.

Arealformålet Grønnstruktur er også et aktuelt formål for å ivareta viktige trekkveger, viltkorridorer og andre viktige viltområder. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3. Dette arealformålet brukes i og i nærheten av tettsteder.

Hensynssone

Kommunen kan gi mer detaljerte føringer for arealbruken innenfor deler av et LNF(R)-område, gjennom bruk av hensynssone med bestemmelser. Naturlige viltkorridorer kan vises som hensynssone for bevaring av naturmiljø, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c.

Hensynssone naturmiljø kan også brukes på arealformål som er utbyggingsformål, i den hensikt å markere soner der det skal tas hensyn til viltinteressene. For å markere viltoverganger som er etablert i tilknytning til en vei, kan kommunen i samarbeid med vegmyndighetene velge å beholde arealformålet for veien, og markere viltovergangene som hensynssoner.

Bestemmelser og retningslinjer

Uavhengig av hvilket planformål som benyttes, kan kommunen fastsette bestemmelser som ivaretar hensyn til hjorteviltet. Kommunen kan også gi utfyllende retningslinjer.

Eksempel på retningslinje til hensynssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 c fra Trondheim kommune:

  • Retningslinjer for hensynssone viltkorridor
    Innenfor hensynssone viltkorridor bør det ikke tillates tiltak som forringer viltkorridorens økologiske funksjon. Alle tiltak som berører viltkorridoren må vurderes ut fra den samlede belastningen tiltakene vil ha på området. Det skal legges vekt på å opprettholde og helst forsterke eller reetablere skogstruktur og vegetasjonsskjermer innenfor korridoren.

Reguleringsplaner

Arealformål

reguleringsplan er også LNF(R)-formålet det mest relevante for å ivareta hensynet til hjorteviltet. Det kan i enkelte tilfeller være behov for mer detaljerte arealavklaringer, og på dette plannivået er det mulighet for å bruke underformål. Viltkorridorer og andre viktige områder for viltet kan for eksempel avsettes til LNF-område med underformål naturvern. Jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5.

Grønnstruktur er også et eget arealformål på reguleringsplannivå, og kan være et aktuelt formål for å avsette en viktig viltkorridor. Jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 3. På reguleringsplannivå er det aktuelt å tenke flerbruk, for eksempel viltkorridor kombinert med sti, skiløype eller lignende.

Viltpassasjer eller viltoverganger er nyetablerte korridorer, opprettet som avbøtende tiltak i forbindelse med utbygging.

Viltpassasjen kan ligge innenfor det arealet som er avsatt til det aktuelle utbyggingsformålet. Noen reguleringsformål åpner for dette. Det gjelder for eksempel underformålet trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur under arealformålet Samferdselstiltak og teknisk infrastruktur, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 2.

Samferdselsmyndighetene praktiserer i hvert fall av og til at det settes av arealaer til det innenfor arealet til veien.

Kommunen kan alternativt velge å regulere viltpassasjen til LNF(R)-område eller grøntstruktur.

En del viltpassasjer krysser enten over eller under det bebygde området, slik at det er relevant å regulere til ulike arealformål i ulike horisontalplan. 

Hensynsoner, bestemmelser og retningslinjer

Bruk av hensynsoner, bestemmelser og retningslinjer kan bidra til å utdype hensynet til hjorteviltet innenfor de ulike arealformålene.

4. Hjortevilt i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Leveområder og trekkveier for hjortevilt skal utredes når det er relevant for beslutningen. For eksempel er det viktig å utrede eventuelle barrierevirkninger av et utbyggingstiltak. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Intakte sammenhenger mellom eller i tilknytning til større naturområder som har en viktig funksjon som forflytnings- og spredningskorridor for arter.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Hjorteviltregistret er den mest sentrale kunnskapsbasen for hjortevilt. Hjorteviltregistret er en nasjonal database som ivaretar data fra jakt på hjortevilt. Registret gir også opplysninger om fallvilt av utvalgte arter. Hjorteviltregistret gir detaljerte data fra jaktstatistikk. Dataene presenteres helt ned på vald og jaktfelt i hver enkelt kommune.

Registeret er et saksbehandlingsverktøy for kommunene. Dataene er tilgjengelig for alle. Registeret har etter hvert også gode data for fallvilt. Disse gir en god indikasjon på hvor hjortevilt passerer viktige veger og jernbaner og kan være relevante i forhold til planlegging av viltpassasjer med gjerding.

Både for konsekvensutredninger og arealplaner må kunnskapsgrunnlaget være oppdatert. Dette innebærer at man i stor grad bør legge nye viltdata til grunn for utredninger og arealplaner. Mange av dataene fra eldre viltkartlegginger er ikke oppdaterte og mye av dataene er derfor ikke relevante i dag.

 Hjorteviltregistrert er en sentral kunnskapskilde sammen med kommunens egne kartlegginger og/eller faglige vurderinger, samt lokalkunnskap om hjorteviltet i kommunen.

Sist revidert: 28.12.2017
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon