Hjortevilt

Å ivareta hjortevilt krever at vi tar vare på deres leveområder. Ny utbygging bør ikke sperre naturlige viltkorridorer. Kommunene bør være oppmerksomme på hjorteviltets arealbehov både i overordnet arealplanlegging, og i forbindelse med forslag om nye utbyggingsprosjekter.

Denne veilederen omfatter hensyn i arealplanlegging for elg, hjort og rådyr. Veilederen for villrein finner du her.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem
4. Hjortevilt i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Bestandene av elg, hjort og rådyr er store i Norge. Artene har i utgangspunktet mindre behov for særskilt oppfølging i arealplaner.

I arealplanleggingen må kommunen være oppmerksom på trekkruter og tilstrebe at ny utbygging ikke danner barrierer som hindrer viltet i å komme seg fram. I utgangspunktet bør kommunen ta vare på naturlige viltkorridorer og andre viktige sammenhengende funksjonsområder for viltet. Faunapassasjer er et avbøtende tiltak dersom utbygging fører til viktige forbindelseslinjer brytes.

2. Overordnede føringer

Nasjonalt miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Bestandsstatus for de høstbare artene er en av indikasjonene på om man når dette målet.

Forvaltningsmål for arter

Et mer operativt mål for forvaltningen av hjorteviltbestandene er at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at artene skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Forvaltningsmålet for arter finnes i naturmangfoldloven § 5. Som en del av målet inngår også å ivareta økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som artene er avhengige av. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Aktuelle lovhjemler

Viltloven regulerer jakt og fangst av vilt. Forskrift om forvaltning av hjortevilt har bestemmelser om bestandsregulering gjennom jakt. Det er kommunene som vedtar mål for bestandsutvikling for elg, hjort og rådyr.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd

Kommunen bør ta sikte på å opprettholde sammenhengende strukturer av naturområder og landbruksområder, slik at hjorteviltet kan finne oppholdsarealer og ha rom for å bevege seg i landskapet. I tillegg til skog og myr, er kantsoner i jordbrukslandskapet og langs vann og vassdrag verdifulle områder i denne sammenhengen. De samme arealene er også verdifulle økologiske funksjonsområder for annet dyreliv.

Kommunen bør ha et særlig våkent øye for steder og strekninger der det allerede er vanskelig for viltet å ta seg fram. Det er ekstra viktig å ta vare på sammenhengende grønne korridorer hvis det er få av dem, eller hvis de naturlige grøntkorridorene har blitt snevret inn som følge av tidligere utbygging.

Vær også oppmerksom på at klimaendringer øker behovet for å ta vare på intakte og sammenhengende naturområder. Generelt er det slik at velfungerende økosystemer og forflytningssoner øker sjansene for at naturen klarer å tilpasse seg et endret klima.

Inntil tettsteder bør trekkveier for viltet ivaretas som en del av grønnstrukturen.

Der større veier eller annen utbygging kommer i konflikt med viktige trekkveier og beiteområder, bør det etableres viltpassasjer slik at dyrene kan passere over eller under veien.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner 

Arealformål

Hovedformålet landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR, er i de fleste tilfeller dekkende for å ivareta hensynet til hjortevilt i overordnede arealplaner, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5.

Arealformålet Grønnstruktur er også et aktuelt formål for å ivareta viktige trekkveger, viltkorridorer og andre viktige viltområder. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3. Dette arealformålet brukes i og i nærheten av tettsteder.

Hensynssone

Naturlige viltkorridorer kan vises som hensynssone for å bevare naturmiljø, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c.

Hensynssone naturmiljø kan også brukes på arealformål som er utbyggingsformål, i den hensikt å markere soner der det skal tas hensyn til viltinteressene. For å markere viltoverganger som er etablert i tilknytning til en vei, kan kommunen i samarbeid med vegmyndighetene velge å beholde arealformålet for veien, og markere viltovergangene som hensynssoner.

Bestemmelser og retningslinjer

Uavhengig av hvilket planformål som benyttes, kan kommunen fastsette planbestemmelser som ivaretar hensyn til hjorteviltet. Kommunen kan også gi utfyllende retningslinjer.

Eksempel på retningslinje til hensynssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 c fra Trondheim kommune:

  • Retningslinjer for hensynssone viltkorridor
    Innenfor hensynssone viltkorridor bør det ikke tillates tiltak som forringer viltkorridorens økologiske funksjon. Alle tiltak som berører viltkorridoren må vurderes ut fra den samlede belastningen tiltakene vil ha på området. Det skal legges vekt på å opprettholde og helst forsterke eller reetablere skogstruktur og vegetasjonsskjermer innenfor korridoren.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Arealformål

I reguleringsplaner er også LNFR-formålet det mest hensiktsmessige for å ivareta hensynet til hjorteviltet. Det kan i enkelte tilfeller være behov for mer detaljerte arealavklaringer. Viltkorridorer og andre viktige områder for viltet kan for eksempel avsettes til LNFR-område med underformål naturvern. Jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5.

Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning.

Grønnstruktur er også et eget arealformål på reguleringsplannivå, og kan være et aktuelt formål for å avsette en viktig viltkorridor. Jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 3. På reguleringsplannivå er det aktuelt å tenke flerbruk, for eksempel viltkorridor kombinert med sti, skiløype eller lignende.

Faunapassasjer, viltpassasjer eller viltoverganger er nyetablerte korridorer, opprettet som avbøtende tiltak i forbindelse med utbygging.

Når det gjelder arealformål, kan passasjer og overganger inngå i det arealet som blir regulert til utbygging. For eksempel praktiseres dette ofte i forbindelse med nye veier. Alternativt kan kommunen velge å regulere traseene til LNFR-område eller grønnstruktur.

En del viltpassasjer krysser enten over eller under det bebygde området, slik at det er relevant å regulere til ulike arealformål i ulike horisontalplan.

Hensynsoner, bestemmelser og retningslinjer

Bruk av hensynsoner, bestemmelser og retningslinjer kan bidra til å utdype hensynet til hjorteviltet innenfor de ulike arealformålene.

 

4. Hjortevilt i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Leveområder og trekkveier for hjortevilt skal utredes når det er relevant for beslutningen, og i den sammenheng er det viktig å utrede eventuelle virkninger av utbygging. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

De viltartene vi omtaler her, er ikke arter av nasjonal forvaltningsinteresse. Men fylkesmannen kan fremme innsigelse til viktige forflytnings- og spredningskorridorer for arter når det er i tilknytning til større naturområder. Kriteriet finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, Naturmangfold, under overskriften arter.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Kunnskap om viltets leveområder

Hjorteviltets bruk av arealer endrer seg ofte over tid. Kommunen bør være oppmerksom på at eventuelle eldre viltkartlegginger ikke nødvendigvis viser hvilke områder som er viktige økologiske funksjonsområder for artene i dag.

Elg, hjort og rådyr har tilhold i skog, myrområder og på dyrka mark, og grønne korridorer er viktige forflytningssoner. Personer med kompetanse på fagfeltet vil kunne lese mye ut fra et oversiktskart som gir terrenginformasjon samt viser hvor det er jord- og skogbruksområder, hogstfelt og kantsoner, og hvor det er bebyggelse. Gjennom en slik landskapsøkologisk analyse kan kommunen få fram en del grunnleggende informasjon om hjorteviltets antatte bruk av området.

Ofte finnes det god kunnskap lokalt om hjorteviltet i kommunen.

Mange steder pågår eller har det vært gjennomført prosjekter som inkluderer merking av dyr. Gjennom dem kan man få fram kunnskap om hvilke områder hjorteviltet bruker. Viltforvaltningen vil kjenne til om det er slike prosjekter i tilknytning til det aktuelle planområdet.

Analyser og eksisterende kunnskap er et godt grunnlag for å planlegge grundigere undersøkelser. Dette er aktuelt ved større inngrep som kan få betydelige konsekvenser.

Hjorteviltregistret tar vare på data om jakt og fallvilt. Hjortevilt som dør av andre årsaker enn ordinær jakt, karakteriseres som fallvilt. Registreringer av fallvilt på kart kan i noen grad fortelle hvor hjorteviltet beveger seg. Informasjonen brukes til å identifisere strekninger der det er behov for tiltak langs en eksisterende vei. I forbindelse med arealplanlegging kan opplysningene supplere andre kilder, men alene er de ikke egnet som grunnlag for å lage eller vurdere arealplaner.

Tilgrensende temaer

Sist revidert: 27.09.2018
av: Miljødirektoratet
Relatert informasjon