Innlandsfisk

Fisk i vann og vassdrag er en attraktiv ressurs. Kommunen kan legge føringer for arealbruken for å ta miljøhensyn. Kommunen kan i tillegg til andre virkemidler, bruke plan- og bygningsloven til å ivareta gode levevilkår for innlandsfisk.

Innlandsfisk er arter som lever hele sitt liv i ferskvann. Innlandsfisk er viktig for kultur, næring og friluftsliv knyttet til ferskvann.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Innlandsfisk i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Temaet innlandsfisk er relevant for arealbruk og arealbruksendringer knyttet til selve vassdragene. Dette omfatter selve vannstrengen og strandsonen.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler fra Norge ønsker å oppnå. Ett av de nasjonale målene under naturmangfold er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Her finner du:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Aktuelle lovhjemler

Kommunene skal innpasse hensyn til fiskeinteresser og økologiske funksjonsområder i planer etter plan- og bygningsloven. Det er et krav om dette i lov om laksefisk og innlandsfisk § 7. Bestemmelsen gjelder også planer som ikke er arealplaner, for eksempel en temaplan for vannmiljø.

Selv om et tiltak er godkjent gjennom kommunens arealplan, så kan det være behov for tillatelse fra fylkesmann eller fylkeskommune etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1. Forskriften regulerer mindre tiltak, som terskler og utgraving.

Artene det kan fiskes etter, er definert i forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps § 2.

Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes kantvegetasjon. Det er krav om dette i vannressursloven § 11. Kommunen kan bruke arealplaner til å fastsette bredden på kantsonen, i form av bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd

Innlandsfisk kan være følsom overfor endringer i temperatur, lysforhold, vannføring og vannkvalitet. Det er viktig å ta hensyn til levevilkårene for fisk ved planlegging i og langs vassdragene.

Kommunen bør ta stilling til hvilke vassdrag som er viktige for innlandsfisk, og bruke dette som informasjon i arealplanleggingen. Det er viktig å inkludere vassdrag med storørret. Dette er ørret som lever i store innsjøer og som vandrer opp i elver for å gyte. Det finnes ingen komplett, nasjonal liste over vassdrag med storørret, og kommunene må her bygge på lokalkunnskap og egne kartlegginger eller registreringer.

Kommuneplanens arealdel

Arealformål

Svært mange elvestrekninger som er viktige for innlandsfisk, ligger innenfor områder som har arealformål LNFR. Et alternativ kan være å velge arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Dette gjør det mulig å bruke underformål. Områder for fiske eller natur- og friluftsformål er aktuelle underformål.

Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til innlandsfisk, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan gi bestemmelser om miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.

Til arealformålene LNF(R) og Bruk og vern av sjø og vassdrag kan det gis bestemmelser om at det ikke kan gjennomføres spesifiserte tiltak inntil 100 meter fra vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Dermed kan kommunen unngå tiltak som gir negative konsekvenser for innlandsfisk. Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om forbud mot å lukke av bekker og for å ivareta kantvegetasjon. De aktuelle tiltakene som det skal være forbud mot, må angis konkret i bestemmelsen.

Eksempel på en planbestemmelse

  • Det er forbudt å lukke eller fylle opp bekker eller gjøre inngrep som endrer kantvegetasjonen i de områdene som anses som en del av vassdragsnaturen.  

Hensynssoner

Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk, så kan dette synliggjøres med bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta hensynet til innlandsfisk. Det kan også gis retningslinjer om å vektlegge hensynet til innlandsfisk ved praktisering av annen lovgivning der kommunen har myndighet.

Reguleringsplaner 

Reguleringsplaner  skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Arealformål

På reguleringsplannivå[KB1]  vil de samme arealformålene som på kommuneplannivå være aktuelle. Det vil si Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) og Bruk og vern av sjø og vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr 5. og nr. 6.  Kommunen kan bruke underformål for å angi viktige interesser.

Merk plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning ved utlegging til naturvernområde.

Hensynssoner

Også på reguleringsplannivå kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk ved bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6.

Planbestemmelser

I en reguleringsplan kan kommunen i nødvendig utstrekning gi bestemmelser til alle arealformål og hensynssoner, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7.

 

4. Innlandsfisk i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Virkninger på vassdrag med innlandsfisk skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer. Ordlyden finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, tema Naturmangfold, under overskriften arter.

Sist revidert: 13.08.2018
av: Miljødirektoratet