Innlandsfisk

Fisk i vann og vassdrag er en attraktiv ressurs. Kommunen kan legge føringer for arealbruken for å ta hensyn til livet i vann. Kommunen kan dermed i tillegg til andre virkemidler også bruke plan- og bygningsloven til å ivareta gode levevilkår for innlandsfisk.

Innlandsfisk er arter som lever hele sitt liv i ferskvann. Innlandsfisk er viktig for kultur, næring og friluftsliv knyttet til ferskvann.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Innlandsfisk i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Temaet innlandsfisk er relevant for arealbruk og arealbruksendringer knyttet til selve vassdragene. Dette omfatter selve vannstrengen og strandsonen.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler fra Norge ønsker å oppnå. Ett av de nasjonale målene under naturmangfold er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Her finner du:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Aktuelle lovhjemler

Kommunene skal innpasse hensyn til fiskeinteresser og økologiske funksjonsområder i planer etter plan- og bygningsloven. Det er et krav om dette i lov om laksefisk og innlandsfisk § 7. Bestemmelsen gjelder også planer som ikke er arealplaner, for eksempel en temaplan for vannmiljø.

Selv om et tiltak er godkjent gjennom kommunens arealplan, så kan det være behov for tillatelse fra fylkesmann eller fylkeskommune etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1. Forskriften regulerer mindre tiltak, som terskler og utgraving.

Artene det kan fiskes etter, er definert i forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps § 2.

Langs vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes kantvegetasjon. Det er krav om dette i vannressursloven § 11. Kommunen kan bruke arealplaner til å fastsette bredden på kantsonen, i form av bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Viktige vassdrag for innlandsfisk

Kommunen bør definere hvilke vassdrag som ansees som viktige for innlandsfisk. Kommunen kan da vurdere å differensiere i bredden på strandsonen langs vassdraget avhengig av hvilken betydning vassdragene har og risiko for miljøpåvirkning. De forskjellige sonene kan ha ulike bestemmelser for hva som er tillatt av tiltak. Kommunen bør vurdere å avsette en 100 meters sone for de viktigste vassdragene.

Kommunene står relativt fritt i hva de vil definere som viktige vassdrag for innlandsfisk. Det er imidlertid viktig å inkludere vassdrag med storørret. Dette er ørret som lever i store innsjøer og som vandrer opp i elver for å gyte. Det finnes ingen komplett, nasjonal liste over vassdrag med storørret, og kommunene må her bygge på lokalkunnskap og egne kartlegginger eller registreringer.

Arealformål

For kommuner som ønsker et spesielt fokus på innlandsfisk, vil det være mest fornuftig å bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr 6, som formål i arealdelen. Ved å bruke dette arealformålet framfor Landbruk, natur og friluftsliv, samt reindrift (LNF(R)) jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5, er det lettere å tydeliggjøre viktige interesser som er relatert til vassdrag. Dette medfører at for områder som i neste omgang skal reguleres, vil det være enklere å sette et tydeligere fokus på kvaliteter knyttet til innlandsfisk.

Planbestemmelser

Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til innlandsfisk, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan gi bestemmelser om blant annet miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.

Til arealformålene LNF(R) og Bruk og vern av sjø og vassdrag kan det blant annet gis bestemmelser om at det ikke kan gjennomføres spesifiserte tiltak inntil 100 meter fra vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Dermed kan kommunen unngå tiltak som kan gi negative konsekvenser for innlandsfisk. De kan for eksempel gi bestemmelser om forbud mot å lukke av bekker og for å ivareta kantvegetasjon. De aktuelle tiltakene som det skal være forbud mot, må angis konkret i bestemmelsen.

Her finner du et eksempel på en planbestemmelse:

  • Det er forbudt å lukke eller fylle opp bekker eller gjøre inngrep som endrer forholdene i kantvegetasjonen vesentlig i de områdene som anses som en del av vassdragsnaturen, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

Hensynssoner

Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk, så kan dette synliggjøres med bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 annet ledd bokstav c. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta hensynet til innlandsfisk. Det kan også gis retningslinjer om å vektlegge hensynet til innlandsfisk ved praktisering av annen lovgivning der kommunen har myndighet.

Reguleringsplaner - detaljregulering og områderegulering

Arealformål

På reguleringsplannivå vil de samme arealformålene som på kommuneplannivå være aktuelle, Landbruk, natur og friluftsliv, samt reindrift (LNF(R)) og Bruk og vern av sjø og vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd, nr 5. og nr. 6.  En forskjell er at i en reguleringsplan kan kommunen vise LNF(R)-formålet samlet eller hver for seg, herunder områder blant annet for naturvern. Dette innebærer at man i en reguleringsplan kan vise et bestemt areal enten til naturformål eller som et naturvernområde. Begge bidrar til å synliggjøre at naturverdiene skal tillegges stor vekt.

Merk plan- og bygningslovens § 15-3 første ledd om erstatningsplikt ved utlegging til naturvern.

Hensynssoner

Også på reguleringsplannivå kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk ved bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6.

Planbestemmelser

I en reguleringsplan kan kommunen i nødvendig utstrekning gi bestemmelser til alle arealformål og hensynssoner, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7.

 

4. Innlandsfisk i planprogram

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Viktige vassdrag for innlandsfisk

Kommunen bør ta stilling til hvilke vassdrag som er viktige for innlandsfisk i kommunen. Kommunen kan vurdere å differensiere bredden på strandsonen langs vassdraget, ut fra verdiene i vassdraget og risiko for miljøpåvirkning. De forskjellige sonene kan ha ulike bestemmelser når det gjelder hvilke tiltak og aktiviteter som er tillatt. Kommunen bør vurdere å avsette en 100 meters sone for vassdragene med størst fiskeinteresse.

Kommunene står relativt fritt i hva de vil definere som viktige vassdrag for innlandsfisk. Det er imidlertid viktig å inkludere vassdrag med storørret. Dette er ørret som lever i store innsjøer og som vandrer opp i elver for å gyte. Det finnes ingen komplett, nasjonal liste over vassdrag med storørret, og kommunene må her bygge på lokalkunnskap og egne kartlegginger eller registreringer.

Kommuneplanens arealdel

Arealformål

For kommuner som ønsker et spesielt fokus på innlandsfisk, vil det være mest fornuftig å bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Ved å bruke dette arealformålet framfor Landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF(R)), i henhold til plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5, er det lettere å tydeliggjøre viktige interesser som er relatert til vassdrag. Dette medfører at for områder som i neste omgang skal reguleres, vil det være enklere å sette et tydeligere fokus på kvaliteter knyttet til innlandsfisk.

Planbestemmelser

Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til innlandsfisk, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan gi bestemmelser om miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.

Til arealformålene LNF(R) og Bruk og vern av sjø og vassdrag kan det gis bestemmelser om at det ikke kan gjennomføres spesifiserte tiltak inntil 100 meter fra vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Dermed kan kommunen unngå tiltak som gir negative konsekvenser for innlandsfisk. Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om forbud mot å lukke av bekker og for å ivareta kantvegetasjon. De aktuelle tiltakene som det skal være forbud mot, må angis konkret i bestemmelsen.

Eksempel på en planbestemmelse

  • Det er forbudt å lukke eller fylle opp bekker eller gjøre inngrep som endrer kantvegetasjonen i de områdene som anses som en del av vassdragsnaturen.  

Hensynssoner

Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk, så kan dette synliggjøres med bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak for å ivareta hensynet til innlandsfisk. Det kan også gis retningslinjer om å vektlegge hensynet til innlandsfisk ved praktisering av annen lovgivning der kommunen har myndighet.

Reguleringsplaner 

Arealformål

På reguleringsplannivå vil de samme arealformålene som på kommuneplannivå være aktuelle, Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF(R)) og Bruk og vern av sjø og vassdrag, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr 5. og nr. 6.  En forskjell er at i en reguleringsplan kan kommunen vise LNF(R)-formålet samlet eller hver for seg, herunder områder blant annet for naturvern. Dette innebærer at man i en reguleringsplan kan avsette et bestemt areal til underformålt naturvern, noe som bidrar til å synliggjøre at naturverdiene skal tillegges stor vekt.

Merk plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning ved utlegging til naturvernområde.

Hensynssoner

Også på reguleringsplannivå kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for innlandsfisk ved bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6.

Planbestemmelser

I en reguleringsplan kan kommunen i nødvendig utstrekning gi bestemmelser til alle arealformål og hensynssoner, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis fremgår av rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. I rundskrivet omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsorganismer. Ordlyden finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, tema Naturmangfold, under overskriften Arter.

Sist revidert: 21.12.2017
av: Miljødirektoratet