Laksefisk

Laks er en art det er stor interesse for, og den er en betydelig økonomisk ressurs. Kommunene ivaretar laksestammene i Norge ved planlegging av arealene langs lakseførende vassdrag og fjorder.

I denne veilederen er det anadrom laksefisk, altså laks, sjøørret og sjørøye, som omtales. Sjøørret og sjørøye er økologiske former av artene ørret og røye. At laksefisken er anadrom, betyr at den beiter i havet og vandrer opp i elvene for å gyte. Laks eller atlanterhavslaks vandrer ut i Nord-Atlanteren, mens sjøørret og sjørøye stort sett bare benytter seg av fjordene.

Laksefisk lever både i ferskvann og saltvann, hovedsakelig på den nordlige halvkule. Både laks, sjøørret og sjørøye tilbringer normalt lengst tid av sin livssyklus i elvene. Eggene til anadrome laksefisk kan bare klekkes og utvikles i ferskvann. Artene gyter som regel, men ikke alltid, i samme elv som de ble født.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Laksefisk i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Laksefisk er først og fremst relevant ved planer om endret arealbruk i selve laksevassdragene og elveutløpene. Laksefisk er også et aktuelt tema knyttet til å fastsette bestemmelser i 100-meters beltet langs vassdrag. Laksefisk er et tema i kystområder og fjordene.

Det er spesielt viktig at de følges godt opp av kommunene i arealplaner.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester.

Tilstanden til laksestammene, ut fra hvor påvirket laksen er av sykdom og inngrep, er en av flere indikasjoner på om man når dette målet. Det er også et nasjonalt miljømål at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner.

Forvaltningsmål for arter

Et mer operativt mål for forvaltningen av laksebestandene er at artene og deres genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt. Artene skal også forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Forvaltningsmålet for arter finnes i naturmangfoldloven § 5. Dette omfatter å ivareta økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som artene er avhengige av.

Aktuelle lovhjemler

Kommunene skal innpasse hensyn til fiskeinteresser og økologiske funksjonsområder i planer etter plan- og bygningsloven. Det er et krav om dette i lov om laksefisk og innlandsfisk § 7. Bestemmelsen gjelder også planer som ikke er arealplaner, for eksempel en temaplan for vannmiljø. 

Det skal opprettholdes kantvegetasjon langs vassdrag med årssikker vannføring. Krav om dette finnes i vannressursloven § 11. Kommunen kan bruke arealplaner til å fastsette bredden på kantsonen, i form av bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

Selv om kommunen har godkjent et tiltak gjennom arealplan, kan det være behov for tillatelse etter annet lovverk. Eksempler er hvis planen legger opp til mudring og utfylling, eller hvis det inngår i planen å etablere brygge eller bru i vannkanten. Tiltak som kan påvirke fisken, skal ha tillatelse fra fylkesmann eller fylkeskommune, jamfør forskrift om fysiske tiltak i vassdrag § 1.

Stortinget har opprettet 52 nasjonale laksevassdrag og 29 nasjonale laksefjorder. I disse vassdragene skal laksen sikres en særlig beskyttelse mot skadelige inngrep, jamfør lov om laksefisk og innlandsfisk § 7 a. I forbindelse med stortingsvedtaket ble det gitt føringer om tiltak som ikke bør godkjennes, eller bare godkjennes på visse vilkår. Dette er viktig informasjon for planlegging av arealbruk. Se mer om dette i kapittel 6 nedenfor.

I praksis er det forbudt å etablere nye akvakulturanlegg i nasjonale laksefjorder. Det gjelder også i en avstand på minst 30 kilometer fra nasjonale lakseelver. Dette fremkommer av forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder § 3.

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Viktige vassdrag for anadrom laksefisk

Kommunen bør ta stilling til hvilke vassdrag i kommunen som er de viktige vassdragene for laksefisk. Det omfatter som et minimum nasjonale laksevassdrag, men kommunen kan også definere andre vassdrag med anadrom laksefisk som viktige vassdrag.

Kommunen kan velge å differensiere bredden på strandsonen ut verdiene i vassdraget, og risiko for miljøpåvirkning. De forskjellige sonene kan ha ulike bestemmelser når det gjelder hvilke tiltak og aktiviteter som er tillatt. Kommunen bør vurdere å avsette en 100 meters sone for vassdragene med størst fiskeinteresse.

Kommuneplanens arealdel 

Arealformål

Kommuner som ønsker et spesielt fokus på laksefisk og vassdragstilknyttede kvaliteter, bør bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6,

Nasjonale laksefjorder bør avsettes til formålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med forbud mot akvakulturanlegg. Det er naturlig å bruke dette hovedformålet på sjø, da det gir muligheter til å bruke flere underformål som for eksempel akvakultur og farleder.

Planbestemmelser

Uavhengig av valgt arealformål kan kommunen gi generelle bestemmelser for å ivareta hensynet til laksefisk, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Kommunen kan for eksempel gi bestemmelser om miljøkvalitet og ivaretakelse av natur.

Til arealformålene Landbruk-, natur- og friluftsformål, samt reindrift (LNF(R) og Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, kan kommunen fastsette bestemmelser om at det ikke kan gjennomføres spesifiserte tiltak inntil 100 meter fra vassdrag, jamfør plan- og bygningslovens § 11-11 nr. 5. Kommunen unngår dermed tiltak som gir negative konsekvenser for laksefisk. De tiltakene som skal forbys, må angis konkret i bestemmelsen.

Hensynssoner

Hvis kommunen ønsker å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for laksefisk, kan dette synliggjøres med bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningslovens § 11-8 annet ledd bokstav c. Kommunen kan da knytte retningslinjer til hensynssonen om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltaket for å ta hensyn til laksefisk. Det kan også gis retningslinjer om å ivareta hensynet til laksefisk ved praktisering av annen lovgivning. 

Laksefisk er også et aktuelt tema knyttet til å fastsette bestemmelser i 100-meters beltet langs vassdrag. 

Reguleringsplaner

Arealformål

I reguleringsplaner som på kommuneplannivå kan arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone benyttes, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd, nr. 6. Aktuelle underformål kan være fiske eller natur- og friluftsområder.

Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningslovens § 15-3 første ledd om erstatning. 

Hensynssoner

I reguleringsplanen kan det være aktuelt å fremheve en mindre del av et vassdrag som spesielt viktig for laksefisk ved bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6.

Planbestemmelser

Kommunen kan i gi bestemmelser til alle arealformål og hensynssoner i en reguleringsplan, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7.

4. Laksefisk i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Virkninger på anadrom laksefisk og artenes økologiske funksjonsområder skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Det skal gjennomføres en faglig vurdering og utvelgelse av viktige vassdrag innen planområdet.
  • Vassdrag med anadrom laksefisk skal kartfestes.
  • Det skal gis en vurdering av hvordan planlagt ny arealbruk innen planområdet kan påvirke anadrom laksefisk.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige økologiske funksjoner områder for anadrom laksefisk, nasjonale laksefjorder eller nasjonale laksevassdrag, eller med kvalitetsnorm for ville laksebestander etter nærmere kriterier.

De eksakte kriteriene med henvisning til forskrifter finner du i punkt 3.6 om naturmangfold i rundskrivet, under overskriften arter.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Lokaliteter

Lakseregistreret inneholder også utdypende informasjon om de enkelte lokalitetene. Du finner informasjon om bestandsstatus og om negative, menneskeskapte påvirkningsfaktorer og andre forhold i elvene.

Utdypende informasjon om tiltak i vassdrag

I forbindelse med Stortingets vedtak om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, ble det utarbeidet en oversikt over tiltak som ansvarlig sektormyndighet normalt ikke skal godkjenne i disse vassdragene og fjordene. Andre tiltak kan godkjennes, men på nærmere angitte vilkår. Oversikt over disse tiltakene, vilkår og hvem som er ansvarlig myndighet, finner du i tabeller i St.prp. nr. 32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Se tabell 6.1 for nasjonale laksevassdrag og tabell 6.2 for nasjonale laksefjorder

Utdypende informasjon om anadrom laksefisk

Sist revidert: 22.12.2017
av: Miljødirektoratet