Villrein

Alle kommuner som har villreinområder innenfor kommunegrensa eller grenser til slike villreinområder, bør vurdere hvordan de kan ta hensyn til villreinen i sine arealplaner.

Villrein er en nordlig sirkumpolar art som lever i Europa, Asia, Nord-Amerika, Svalbard og Grønland. I Norge har vi villrein i de sørlige fjellområder fra Sør-Trøndelag og sørover. Vi har også en egen underart på Svalbard. Villrein er i dag ikke en truet art, men regnes som ansvarsart i Norge, jamfør arter av nasjonal forvaltningsinteresse.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Villrein i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Villreinen har gjennom lang tid fått redusert sine leveområder, samtidig som den er avhengig av bestemte arealer og er sårbar overfor forstyrrelser. Virkninger på villreinen må vurderes ved arealplaner som tilrettelegger for tiltak og aktiviteter som kan påvirke villreinområder.

2. Overordnede føringer

Nasjonalt miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Bestandsstatusen for villrein er en av indikasjonene på om man når dette målet.

Forvaltningsmål for arter

Et mer operativt mål for forvaltningen av villrein er at arten og den genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at arten skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Forvaltningsmålet for arter finnes i naturmangfoldloven § 5. Som en del av målet inngår også å ivareta økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som artene er avhengige av. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Innenfor temaet bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunal planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk, og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.  

Aktuelle lovhjemler

Viltloven regulerer jakt og fangst. Forskrift om forvaltning av hjortevilt har bestemmelser om bestandsregulering gjennom jakt. Kommunene oppnevner representanter til villreinnemndene, som har ansvaret for forvaltningen av villreinstammene.

Regionale planer

Det er utarbeidet i alt sju regionale planer for forvaltningen av de fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene ble utarbeidet som ledd i en samlet, statlig satsing. De avgrenser nasjonale villreinområder og fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder. 

Planene skal legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet, jamfør plan- og bygningsloven § 8-2.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene som gjelder for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig. 

Generelle råd

Det er viktig å ta hensyn til villreinens arealbruk i alle leveområdene for villrein i Norge. Arten er likevel særlig høyt prioritert i områder som inngår i de nasjonale villreinområdene. Det er disse områdene som omfattes av regional plan.

Føringer fra regional plan skal legges til grunn for kommunenes arealplanlegging. Det er viktig at kommunen ikke bare viser til den regional planen. Føringene bør innarbeides i kommunens egen arealplan og konkretiseres og tilpasses til kommunens situasjon.

Nasjonale villreinområder med randsoner er kartfestet i de regionale planene. For de øvrige villreinområdene må kommunen selv gjøre en hensiktsmessig avgrensning på grunnlag av tilgjengelig kunnskap om viktige funksjonsområder for villrein. Villreinnemnda og villreinutvalget vil kunne bistå i dette arbeidet.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

De fleste områdene som er viktige for villrein, er det naturlig å sette av til LNFR-områder i kommuneplanens arealdel, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5.

For å markere at det skal tas særskilt hensyn til villreinen, kan kommunen velge å bruke hensynssone naturmiljø, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen kan knytte retningslinjer for arealbruken til denne typen hensynssone.

Kommunen kan fastsette generelle planbestemmelser til kommuneplanen for å ivareta villrein, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Til arealformålet LNFR kan kommunen vedta planbestemmelser for å regulere ferdsel i villreinens leveområder, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6. Et eksempel er en planbestemmelse som innskrenker ferdselen i viktige kalvingsområder i bestemte perioder av året.

Flere av de nasjonale villreinplanene gir råd eller føringer for bruk av virkemidlene i plan- og bygningsloven. Kommunene bør derfor undersøke om den regionale planen for deres område, sier noe om konkrete løsninger og plangrep. Dette gjelder først og fremst for kommuneplanens arealdel, men noen av planene berører også reguleringsplaner.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

LNFR-formålet er det mest brukte arealformålet for områder der det lever villrein. Det kan være aktuelt å bruke LNFR med underformål naturvernområde, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Hvis en utbygging kommer nær eksempelvis viktige beite- og trekkområder, kan det være aktuelt med egne arealformål eller hensynssoner i reguleringsplanen for å ivareta hensynet til villrein.

Kommunen kan knytte planbestemmelser til arealformålet LNFR, eller planbestemmelser eller retningslinjer til eventuell hensynssone villrein, jamfør plan- og bygningsloven §§ 12-6 og 12-7.

Det kan være behov for å begrense eller kanalisere ferdselen i områder der villreinen er sårbar for forstyrrelse. Et eksempel er om kommunen skal forby vinterbrøyting av veier. Kalvingsperioden er en spesielt sårbar periode, som det er viktig å ta hensyn til. Hjemmel for slike bestemmelser er plan- og bygningsloven § 12-7 nr.1 og 2.

Eksempel på planbestemmelse:

  • Det er forbudt med vinterbrøyting av vei fra sted x til sted y, av hensyn til villrein.

Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning.

Kommunene bør undersøke om den regionale planen for deres område, gir råd eller føringer om konkrete løsninger og plangrep i reguleringsplaner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Villrein i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Hensynet til villrein skal alltid utredes hvis leveområdene blir berørt av planlagte tiltak. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Villreinnemnda og villreinutvalget er viktige samarbeidsaktører. Kommunen bør ta kontakt med dem tidlig i planarbeidet. 

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Nasjonale villreinområder og fastsatte randområder eller buffersoner skal identifiseres og vises på kart.
  • Viktige funksjonsområder for villrein skal identifiseres og kartlegges.
  • Det skal gis en vurdering av hvordan planlagt ny arealbruk innen planområdet kan påvirke villreinstammene.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige funksjonsområder for villrein. Dette kriteriet står som siste punkt under avsnitt 3.6 Naturmangfold, tema arter.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Det er god kunnskap om villreinen i de fleste leveområdene. Kart over villreinområdene finner du på nettstedet Villrein.no, i tillegg til mer informasjon om hvert enkelt område.

Villrein.no samler informasjon om villrein. Nettstedet driftes av Norsk villreinsenter og Villreinrådet i Norge. I tillegg til kart finner du de regionale planene for villreinfjellene med bakgrunnsrapporter, oversikt over forvaltningen, forskningsrapporter og aktuelle nyheter.

Fagrapporter om villreinens bruk av leveområdene finnes for alle de ti nasjonale villreinområdene. Rapportene inneholder viktig informasjon til bruk i kommunenes arealplanlegging. Du finner rapportene her:

  1. Forollhogna
  2. Hardangervidda
  3. Nordfjella
  4. Ottadalsområdet
  5. Rondane og Sølnkletten
  6. Setesdal Vesthei - Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei
  7. Snøhetta og Knutshø
Sist revidert: 22.12.2017
av: Miljødirektoratet