Villrein

Alle kommuner som har villreinområder innenfor kommunegrensa eller grenser til slike villreinområder, bør vurdere hvordan de kan ta hensyn til villreinen i sine arealplaner.

Villrein er en nordlig sirkumpolar art som lever i Europa, Asia, Nord-Amerika, Svalbard og Grønland. I Norge har vi villrein i de sørlige fjellområder fra Sør-Trøndelag og sørover. Vi har også en egen underart på Svalbard. Villrein er i dag ikke en truet art, men regnes som ansvarsart i Norge, jamfør arter av nasjonal forvaltningsinteresse.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Villrein i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Villreinen har gjennom lang tid fått redusert sine leveområder, samtidig som den er avhengig av bestemte arealer og er sårbar overfor forstyrrelser. Virkninger på villreinen må vurderes ved arealplaner som tilrettelegger for tiltak og aktiviteter som kan påvirke villreinområder.

2. Overordnede føringer

Nasjonalt miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Bestandsstatusen for villrein er en av indikasjonene på om man når dette målet.

Forvaltningsmål for arter

Et mer operativt mål for forvaltningen av villrein er at arten og den genetiske mangfold skal ivaretas på lang sikt, og at arten skal forekomme i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Forvaltningsmålet for arter finnes i naturmangfoldloven § 5. Som en del av målet inngår også å ivareta økologiske funksjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som artene er avhengige av. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Innenfor temaet bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunal planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk, og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.  

Aktuelle lovhjemler

Viltloven regulerer jakt og fangst. Forskrift om forvaltning av hjortevilt har bestemmelser om bestandsregulering gjennom jakt. Kommunene oppnevner representanter til villreinnemndene, som har ansvaret for forvaltningen av villreinstammene.

Regionale planer

Det er utarbeidet i alt sju regionale planer for forvaltningen av de fjellområdene som er spesielt viktige for villreinens framtid i Norge. Planene ble utarbeidet som ledd i en samlet, statlig satsing. De avgrenser nasjonale villreinområder og fastsetter en langsiktig arealforvaltning som balanserer bruk og vern for de aktuelle fjellområdene med randområder. 

Planene skal legges til grunn for kommunal planlegging og virksomhet, jamfør plan- og bygningsloven § 8-2.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene som gjelder for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig. 

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Nasjonale villreinområder skal settes av til LNF(R)-områder i kommuneplanen i henhold til plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. Kommunene kan fastsette egne bestemmelser til arealformålet for å ivareta villrein, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6.

Hensynssoner med retningslinjer

For å synliggjøre at det skal tas særskilt hensyn til villreinen, bør de nasjonale villreinområdene settes av som hensynssone naturmiljø. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen kan blant annet gi retningslinjer om å regulere vinterbrøyting av vei av hensyn til villreinen.

De regionale planene for en helhetlig forvaltning av fjellområder har ulike løsninger for å klassifisere areal. I utgangspunktet er det areal som er definert som nasjonale villreinområder og som randområde, buffersone eller liknende, som kommunene skal vurdere å vise som hensynssone i arealplaner.

Kommunene som omfattes av regional plan, skal legge retningslinjene til grunn for sin arealplanlegging. Det er viktig at kommunen ikke bare viser til regional plan. Retningslinjene bør innarbeides i kommunens egen arealplan og konkretiseres og tilpasses til kommunens situasjon.

Villreinområder som ikke omfattes av regional plan, må også tas hensyn til i den kommunale arealplanleggingen. Kommunen må selv gjøre en avgrense hensynssoner på en hensiktsmessig måte. Det må skje på grunnlag av tilgjengelig kunnskap om viktige funksjonsområder for villrein. Villreinnemnda og villreinutvalget kan bistå i dette arbeidet.

Bestemmelser til arealformål

Til arealformålet LNF(R) kan kommunen vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel som regulerer ferdsel i områder med spesielle vernehensyn, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 6. Et eksempel er innskrenkning av ferdsel i viktige kalvingsområder i bestemte perioder av året. 

Reguleringsplaner

Hvis en utbyggingssak kommer nær eksempelvis viktige beite- og trekkområder, kan det i en reguleringsplan  være aktuelt med egne arealformål eller hensynssoner knyttet til villrein. Kommunen kan bruke underformål i henhold til plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 3 eller nr. 5, til villreinområder eller egne hensynssoner. Et viktig prinsipp er at hensynssoner og generelle bestemmelser fra arealdelen skal videreføres i reguleringsplaner.  

Det kan være behov for å regulere motorferdsel i områder der villreinen er sårbar for forstyrrelse. Et eksempel er spørsmålet om hytteveger skal brøytes om vinteren. Det kan være relevant å forby brøyting deler av vinteren, avhengig av villreinens arealbruk i området. Kalvingsperioden er en spesielt sårbar periode, som det er viktig å ta hensyn til. Hjemmel for slike bestemmelser er plan- og bygningsloven § 12-7 nr.1 og 2.

Arealformål

LNFR-formålet er det mest brukte arealformålet for villreinområder i reguleringsplaner. I reguleringsplaner kan det være aktuelt å bruke arealformålet LNF(R) med underformål naturvernområde, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Hvis et areal skal legges ut til underformål naturvern, så må kommunen ha kjennskap til regler om erstatning, se plan- og bygningslovens § 15-3 første ledd.

Eksempel på planbestemmelse:

  • Det er forbudt med vinterbrøyting av vei fra sted x til sted y, av hensyn til villrein.
Hensynssoner

I reguleringsplan kan det knyttes bestemmelser til arealformålet LNF(R), eller  retningslinjer til eventuell hensynssone villrein, jamfør plan- og bygningsloven §§ 12-6 og 12-7.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Villrein i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Hensynet til villrein skal alltid utredes hvis leveområdene blir berørt av ønskede tiltak. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Villreinnemnda og villreinutvalget er viktige samarbeidsaktører. Kommunen bør ta kontakt med dem tidlig i planarbeidet. 

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Nasjonale villreinområder, fastsatte randområder eller buffersoner skal identifiseres og vises på kart.
  • Viktige funksjonsområder for villrein skal identifiseres og kartlegges.
  • Det skal gis en vurdering av hvordan planlagt ny arealbruk innen planområdet kan påvirke villreinstammene.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med viktige funksjonsområder for villrein. Dette kriteriet står som siste punkt under avsnitt 3.6 Naturmangfold, tema Arter.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Det er god kunnskap om villreinen i de fleste leveområdene. Kart over villreinområdene finner du på nettstedet Villrein.no, i tillegg til mer informasjon om hvert enkelt område.

Villrein.no samler informasjon om villrein. Nettstedet driftes av Norsk villreinsenter og Villreinrådet i Norge. I tillegg til kart finner du de regionale planene for villreinfjellene med bakgrunnsrapporter, oversikt over forvaltningen, forskningsrapporter og aktuelle nyheter.

Fagrapporter om villreinens bruk av leveområdene finnes for alle de ti nasjonale villreinområdene. Rapportene inneholder viktig informasjon til bruk i kommunenes arealplanlegging. Du finner rapportene her: 

  1. Forollhogna
  2. Hardangervidda
  3. Nordfjella
  4. Ottadalsområdet
  5. Rondane og Sølnkletten 
  6. Setesdal-Ryfylke og Setesdal-Austhei
  7. Snøhetta og Knutshø 
Sist revidert: 22.12.2017
av: Miljødirektoratet