Forurenset sediment

Kommunen bør bidra til at ny utbygging og tiltak i sjø lokaliseres utenom kjente forekomster av forurensede sedimenter.

Forurensede sedimenter finnes på bunnen av sjø, vann og vassdrag, og har oppstått ved at miljøgifter har festet seg til partikler av leire, sand, grus eller på organiske partikler.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Forurenset sediment i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Kommunen kan styre unna fremtidig utbygging på kjente forekomster av forurensede sedimenter. Hvis forurensede sedimenter først avdekkes ved utbyggig, er det forurensningslovens bestemmelser som gjelder. Typiske tiltak som berører forurenset sediment kan være: 

  • når det graves i havnebasseng og skipsleier for å øke eksisterende seilingsdyp
  • når landnære sjøarealer fylles opp for boliger, veianlegg, moloer og kaianlegg
  • når overskuddsmasser dumpes på dypere vann

Det er en viktig oppgave for kommunene å planlegge godt for å unngå å spre forurensning. De fleste saker som berører sedimenter, skal behandles av Fylkesmannen.

2. Overordnede føringer

Nasjonale mål

  • 4.1    Forurensning skal ikke skade helse og miljø.
  • 4.2    Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer skal stanses.

Særlige lovhjemler

Det er forbudt å bygge eller dele av grunn der det ikke er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, jamfør plan- og bygningsloven § 28-1. Dette gjelder også der forurenset sediment innebærer en fare eller vesentlig ulempe for å gjennomføre tiltak. Kommunen bør unngå inngrep i kjente forekomster av forurensede sedimenter. Kommunen kan sette bestemmelser til planområder som krever nærmere undersøkelse før anleggsstart. Det kan også settes krav til å gjennomføre avbøtende tiltak.

Hvis forurensede sedimenter avdekkes under anleggsgjennomføring, så skal videre saksgang håndteres i henhold til forurensningslovens bestemmelser. Dette gjelder for eksempel:

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Det kan medføre ekstra tid og kostnader å håndtere tiltak som berører forurensede sedimenter. Det gjelder for alle parter, både tiltakshaver og forurensningsmyndighet. Kommunen kan i sin arealplanlegging bidra til å se ulike arealer, framtidige behov og eventuelle restriksjoner i sammenheng, slik at tiltak kan gjennomføres på en mest mulig smidig måte. Dette kan gjelde følgende tiltak:

  • Lukkete sjødeponier der forurensede masser er dekt med et lag rene masser, er sårbare for senere bunnberøring. Restriksjoner som ankringsforbud kan innføres ved bruk av sikringssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a med angivelse av annen sikringssone og bestemmelse om ankringsforbud.
  • Områder der det enten er påvist eller mistenkes forurenset sediment, kan gis hensynssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 punkt a med angivelse annen faresone, jamfør også kravet om risiko- og sårbarhetsanalyser og bruk av hensynssoner i § 4-3. Siden tiltak for å håndtere forurenset sediment styres etter forurensningsregelverket, er det mindre aktuelt med bestemmelser knyttet til en slik faresone. Det bør heller gis retningslinje som viser til vurdering og behandling etter forurensningslovens § 8 og § 11 for utfylling fra land, og forurensningsforskriftens kapittel 22 for mudring, dumping og utfylling fra flytende innretninger. Ved tvil om et gitt område er forurenset, kan det også gis en bestemmelse om at avklarende undersøkelser er påkrevet innenfor hensynssonen før eventuelle byggetiltak utføres.
  • Områder med forurensete sedimenter er sårbare for skipstrafikk fordi masser kan virvles opp. Farleder mot forurensete områder kan avgrenses eller plasseres i detalj for å begrense spredning av miljøgifter. Farleder er et underformål til sjø og vassdrag i arealdel etter plan- og bygningsloven § 11-6 nummer 5 og reguleringsplan etter § 12-5 nummer 6. Kommunen må samordne sitt arbeid med å avgrense farleder i samarbeid med havnemyndigheten i henhold til havne- og farvannsloven.
  • Forurensete sedimenter kan i større skala begrense mulighetene for fiske, oppdrett og turisme i et fjordområde og gjøre det mindre aktuelt å sette av arealer til slike formål i kommuneplanen.

4. Forurenset sediment i planprogram

Forurenset sediment er et risiko- og sårbarhetstema (ROS) i plan, jamfør kravet i plan- og bygningsloven § 4-3. I planer med krav om konsekvensutredning inngår ROS-temaene sammen med øvrige tema i planprogrammet.

Eksempel på krav til utredning i planprogram

I planprogram til en overordnet kommuneplan kan dette for eksempel formuleres slik:

  • Forurenset sediment skal kartfestes og beskrives, basert på kjent kunnskap i databasen for grunnforurensning og andre offentlige kilder, og supplert med lokal kunnskap. Ved behov tas nye prøver og analyser, for å avklare forurensningsnivå og -omfang. Konsekvenser for nye utbyggingsformål skal vurderes og beskrives.

I planprogram til en kommunedelplan eller reguleringsplan kan dette for eksempel formuleres slik:

  • Forurenset sediment skal kartfestes og beskrives. Ved plassering av tiltak i områder med stor sannsynlighet for forurenset sediment, skal behovet for og mulig plassering av områder for deponering på land av forurensete sedimenter vurderes.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. Her omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. Innslagspunktene som gjelder for forurenset grunn gjelder også for forurensede sedimenter.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Miljødirektoratets temaside om forurenset sjøbunn. Her finner du lenker til veiledere og informasjon om fylkesvise tiltaksplaner for forurensete sedimenter.

Miljøstatus temaside om forurenset sjøbunn. Her er en bredere omtale av problematikken knyttet til forurensete sedimenter.

Miljødirektoratets veileder om håndtering av sedimenter, M-350/2015. Her beskrives saksgang og regelverk, undersøkelser og overvåking, aktuelle tiltaksmetoder og disponering av masser. Det legges mest vekt på behandling etter forurensningsloven.

Grunnforurensning - Miljødirektoratets database for grunnforurensning gir kart over eiendommer med forurenset grunn, inklusive forurenset sediment i ferskvann og sjø. Databasen blir fortløpende oppdatert med nye opplysninger om lokaliteter etter hvert som de oppdages og meldes inn til forurensningsmyndigheten.

Vann-nett inneholder også opplysninger om forurensning for den enkelte vannforekomst. Se mer om vannforekomster og forholdet til vannforskriften i temaveileder om vannmiljø her på miljøkommune.

Sist revidert: 28.12.2017
av: Miljødirektoratet