Støy

Støy er et miljøproblem som kan gi hørselsskader, søvnforstyrrelser og stressreaksjoner. Kommunene kan bidra til å forebygge støyplager for befolkningen gjennom å ta hensyn til støy i arealplanleggingen.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Støy i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Støy er et relevant tema når kommunen skal legge overordnede rammer for arealbruken. Gjennom kommune­planen legger kommunen føringer for hvor ulik virksomhet og bebyggelse skal lokaliseres. Det gjelder både virksomhet som genererer støy, og bolig­områder og annen bebyggelse med støyfølsomt bruksformål.

Støy er også viktig i reguleringsplaner, i to forskjellige situasjoner. Den ene gjelder regulering til industri, skytebaner og annen støyende virksomhet. Den andre gjelder regulering til boliger, barnehage og andre byggeområder der folk skal bo og oppholde seg, når området kan være støyutsatt. Utfordringer og løsninger er svært forskjellige i disse to situasjonene, og i denne veilederen er det stort sett skilt mellom dem.

Det er utendørs støy som er tema i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner.

Innendørs støy blir et tema i byggesak. Men det er en sammenheng mellom utendørs støynivå og de tiltakene som er nødvendige for å redusere innendørs støy. Hvis kommunen sørger for at det er akseptabelt støynivå på utsiden av en bolig, kan utbygger redusere tiltakene på selve boligen. God arealplanlegging kan dermed redusere kostnader på nye bygg.

2. Overordnede føringer

Nasjonalt miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Miljømålet for støy sier at støyplager skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999. Dette handler om å redusere støyplagene for den delen av befolkningen som er utsatt for støynivå over anbefalte grenser utendørs.

Det nasjonale miljømålet for støy inneholder også en målformulering om å redusere andelen av befolkningen som plages av innendørs støy. Målet er konkretisert til at antall person utsatt for over 38 desibel støynivå innendørs. skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, forventer regjeringen at: 

  • Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning.  

Aktuelle lovhjemler og retningslinjer

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Klima- og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging gir anbefalinger om hvor kommunene bør unngå å etablere bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Den angir også tilpasninger og avbøtende tiltak for å redusere støynivået ned til akseptabelt nivå. Kravene til utendørs støynivå gjelder for boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende, men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse.

Et sentralt virkemiddel i retningslinjen er bruk av temakart med rød og gul støysone:

  • Rød sone, nærmest støykilden, er områder som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og der etablering av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål bør unngås.
  • Gul sone er en vurderingssone, hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, men der dette likevel kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Forurensningsloven

Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot støy og annen forurensning. Loven sammen med forurensningsforskriften stiller generelle krav til utstyr, produksjon og støyutslipp for noen typer virksomhet. Pukkverk, asfaltverk og skipsverft er eksempler på virksomheter som omfattes av slike generelle krav.

Andre typer virksomhet eller anlegg trenger utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene. Når det gjelder støy, har lovverket i hovedsak blitt brukt til å regulere industri og større motorsportbaner, samt enkelte skytebaner. Den myndigheten som gir utslippstillatelse, knytter vilkår til den, slik at ulempene for mennesker og naturmiljø blir så små som mulig.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse



Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Hvis kommunen vurderer å tillate støyfølsom bebyggelse innenfor gul og rød støysone, bør reguleringsplan kreves, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1. Det bør også stilles krav om ny reguleringsplan dersom eksisterende plan ikke ivaretar støyhensyn i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016.

Det kan også gis generelle bestemmelser i arealdelen som sikrer at støy blir ivaretatt gjennom reguleringsplanarbeidet, for eksempel slik:

  • I områder med krav om reguleringsplan gjelder følgende krav, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6 og 8: I planarbeidet for ny støyfølsom bebyggelse skal det foretas en støyfaglig utredning. Søygrenser i tabell 3 i støyretningslinjen skal legges til grunn for å etablere ny støyfølsom bebyggelse. Støysoner med og uten ny planlagt bebyggelse skal beregnes og vises på temakart. I planarbeid for ny, støyende virksomhet skal støyvirkning for eksisterende støyfølsom bebyggelse utredes, om nødvendig også utenfor planområdet, og bhovet for avbøtende tiltak skal vurderes og ved behov innarbeides i planen.

Det kan være en fordel å samlokalisere støyende aktivieter, for eksempel motorsport eller flyplass med industri. Kommunen bør vurdere støysoner rundt store og varige støykilder, og stille soner rundt viktige rekreasjonsområder. Disse bør legges inn i plankartet som hensynssoner etter plan- og bygnngsloven § 11-8 punkta med tilhørende bestemmelser som forbyr eller setter vilkår for tiltak og virsomheter. Støysonene vil gjelde i kombinasjon med arealformål etter plan- og bygningsloven §§ 11-7 og 11-8. Sonene angis med fargekoder, jamfør retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442/2016, kapittel 2.2.1.

Båndlegging av arealer som hensynssoner er et sterkt virkemiddel, som bør forbeholdes sotre støykilder som vanskelig kan skjermes og ikke kan flyttes uten store kostnader.

Juridisk bindende støysoner er å foretrekke når:

  • kommunen ønsker å nedfelle strenge restriksjoner for støy i kommuneplanen
  • kommunen har enkel og oversitklig støyproblematikk
  • kommunen har gode arealressurser for utbygging
  • det er høy grad av nøyaktighet i støyberegningene som ligger til grunn for sonene

Det kan være aktuelt å bruke ny kontor- eller næringsbebyggelse som støyskjerm mellom en støykilde og støyfølsom bebyggelse som boliger. Dette kan løses direkte i arealdel eller kommunedelplan eller ved å kreve områderegulering etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1.

Avviksområder

I underformålene sentrumformål og kollektivknutepunkter, kan det være aktuelt å tillate ny støyfølsom bebyggelse i rød sone av hensyn til samordnet areal- og transportplanlegging. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 1 og 2. I slike tilfeller bør det stiles krav i bestemmelser etter § 11-9 nr. 5 som for eksempel:

  • Alle boenheter skal minimum ha én stille side.
  • Minst 50 prosent av rom til støyfølsomt bruksformål i hver boenhet skal ha vindu mot stille side, herunder minst ett soverom.
  • Stsøykrav for utendørs arealer jamfør tabell 3 i planretningslinjen skal være oppfylt.
  • For soverom kun med vinduer mot støyutsatt side som samtidig er soleksponert kreves solavskjeming. Behov for kjøling skal også vurderes.

Du kan lese mer om hvordan kommunen kan håndtere avviksområder i veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M-128/2014. Se kapittel 2.2. om avviksområder, kapittel 11.4 med eksempler på kriterier for avviksområder eller i støyretningslinjen kapittel 3.2.

Reguleringsplaner - detaljregulering og områderegulering

Hensynssoner for støy i arealdelen må legges til grunn når kommunen utarbeider reguleringsplan. Støysoner bør framgå på reguleringsplankart der de er tilgjengelige. Det gjelder også hvis det ikke er funnet rom for å vise dem i arealdelen.

Kommunen bør alltid kreve en støyfaglig utredning når det er aktuelt å etablere nye byggeprosjekter som for eksempel, boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skole eller barnehage. Kommunen må vurdere om støynivået tilsvarer gul eller rød sone, selv om dette ikke framkommer i utarbeidede støysonekart. En mulig framtidig økning i støy som følge av økt aktivitet, for eksempel økt trafikk, bør inngå i vurderingen.

Kommunen bør kreve en støyfaglig vurdering av ny støyende virksomhet, som for eksempel skytebaner, motorsportanlegg, snøskutertraseer eller råstoffutvinning. Planen må avklare under hvilke støyvilkår slike anlegg eventuelt kan etableres.

Du kan lese mer om hvordan kommunen kan vurdere krav til støygrenser eller avgøtende tiltak i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016, kapittel 3.2. Du finner også eksempler i denne retningslinjen.

Utendørs støy, jamfør støyretningslinjen, er et plantema og skal være avklart før byggesak.

4. Støy i planprogram

Kommunen bør i planarbeidet ha fanget opp om nybygging gir støy, og om området er støyutsatt fra før eller ikke. Dette bør beskrives med et temakart for støy, med tilhørende vurderinger.

Eksempel

  • Et temakart skal gi en samlet oversikt over utendørs støy som overstiger grenseverdiene angitt i støyretningslinjen. Dette angis med røde og gule støysoner beregnet av statlige og eventuelt andre anleggseiere, som har utarbeidet støysonekart for sin virksomhet. Det skal videre angis aktuelle stille områder, særlig viktige områder for natur- og friluftsinteresser, som grønne soner. Det skal gis vurderinger av i hvilken grad planen er i tråd med støyretningslinjen, og nåværende og aktuell framtidig håndtering av eller krav i avviksområder.

I område- eller detaljregulering der støy kan være en aktuell problemstilling, er det viktig å få på plass en støyutredning som grunnlag for å plassere og utforme støyfølsom bebyggelse og eventuelle behov for tiltak. Planprogrammet må tilpasses etter behov, men bør få fram:

  • hvordan plassering og utforming av bebyggelse er tilpasset støyhensyn
  • støysoner uten og med tiltaket
  • antall boliger og institusjoner eller personer som på grunn av tiltaket havner i gul eller rød støysone
  • hvor mange av disse som får støy over anbefalte grenseverdier også på uteplass, etter at avbøtende tiltak er gjennomført, med beskrivelse av tiltakene
  • hvor mange boliger og institusjoner eller personer som på grunn av tiltaket får et innendørs støynivå over 30 desibel etter at støytiltak er gjennomført, med beskrivelse av tiltakene

 

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. I rundskrivet omtales hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. 

Vesentlige avvik fra retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016, kan gi grunnlag for innsigelse fra nabokommuner, regionale myndigheter og statlige myndigheter. Forhold som kan gi grunnlag for innsigelse kan være at:

  • støysonekart som er utarbeidet av anleggseier ikke er synliggjort i kommuneplanen eller på annen egnet måte.
  • avvikssoner ikke er behandlet og begrunnet på en forsvarlig måte i kommuneplanen.
  • støyvurderinger i plansak mangler eller er svært mangelfulle.
  • grenseverdiene for støy overskrides for planlagt arealbruk uten at avbøtende tiltak er tilstrekkelig innarbeidet i planen.
  • planlagt arealbruk avviker fra anbefalingene i retningslinjen uten at årsakene til avviket er grunngitt og tilstrekkelig dokumentert.
  • planlagt arealbruk er i strid med retningslinjene og Fylkesmannen ikke finner at begrunnelsen for avviket kan forsvare avvikets omfang.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Flere store anleggseiere, som Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor, sender rutinemessig nye støysonekart til berørte kommuner, i samsvar med veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M-128/2014. Kommunen kan be andre aktuelle anleggseiere for støyende virksomheter i kommunen om å utarbeide støysonekart, og kan også bistå eierne i dette arbeidet.

Kommunen kan også samordne kartleggingen, for eksempel for et industriområde. Videre kan kommunen be tiltakshaver klarlegge støyvirkningene på berørte natur- og friluftsområder, eller andre områder der stillhet er ønskelig.

Kommunen bør lage et samlet støysonekart som viser gul og rød støysone, samt stille områder. Dette kan inngå som et eget temakart i grunnlaget for kommuneplanen. Alle nye planforslag bør vurderes opp mot støysonekartet.

 

Sist revidert: 21.12.2017
av: Miljødirektoratet