Støy

Støy er et miljøproblem som kan gi hørselsskader, søvnforstyrrelser og stressreaksjoner. Kommunene kan bidra til å forebygge støyplager for befolkningen gjennom å ta hensyn til støy i arealplanleggingen.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Støy i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Støy er et relevant tema når kommunen skal legge overordnede rammer for arealbruken. Gjennom kommune­planen legger kommunen føringer for hvor ulik virksomhet og bebyggelse skal lokaliseres. Det gjelder både virksomhet som genererer støy, og bolig­områder og annen bebyggelse med støyfølsomt bruksformål.

Støy er viktig i reguleringsplaner, i to forskjellige situasjoner. Den ene gjelder regulering til industri, skytebaner og annen støyende virksomhet. Den andre gjelder regulering til boliger, barnehage og andre byggeområder der folk skal bo og oppholde seg, når området kan være støyutsatt. Utfordringer og løsninger er svært forskjellige i disse to situasjonene.

Det er utendørs støy som er tema i kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner.

Innendørs støy blir et tema i byggesak. Men det er en sammenheng mellom utendørs støynivå og de tiltakene som er nødvendige for å redusere innendørs støy. Hvis kommunen sørger for at det er akseptabelt støynivå på utsiden av en bolig, kan utbygger redusere tiltakene på selve boligen. God arealplanlegging kan dermed redusere kostnader på nye bygg.

2. Overordnede føringer

Nasjonalt miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Miljømålet for støy sier at støyplager skal reduseres med 10 prosent innen 2020 i forhold til 1999. Dette handler om å redusere støyplagene for den delen av befolkningen som er utsatt for støynivå over anbefalte grenser utendørs.

Det nasjonale miljømålet for støy inneholder også en målformulering om å redusere andelen av befolkningen som plages av innendørs støy. Målet er konkretisert til at antall personer utsatt for over 38 desibel støynivå innendørs, skal reduseres med 30 prosent innen 2020 i forhold til 2005.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder, forventer regjeringen at: 

  • Kommunene sikrer trygge og helsefremmende bo- og oppvekstmiljøer, frie for skadelig støy og luftforurensning.  

Aktuelle lovhjemler og retningslinjer

Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging

Klima- og miljødepartementets retningslinje for støy i arealplanlegging gir anbefalinger om hvor kommunene bør unngå å etablere bebyggelse med støyfølsomt bruksformål. Den angir også tilpasninger og avbøtende tiltak for å redusere støynivået ned til akseptabelt nivå. Kravene til utendørs støynivå gjelder for boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende, men vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse.

Et sentralt virkemiddel i retningslinjen er bruk av temakart med rød og gul støysone:

  • Rød sone, nærmest støykilden, er områder som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og der etablering av ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål bør unngås.
  • Gul sone er en vurderingssone, hvor kommunen bør vise varsomhet med å tillate bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, men der dette likevel kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold.

Forurensningsloven

Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot støy og annen forurensning. Loven sammen med forurensningsforskriften stiller generelle krav til utstyr, produksjon og støyutslipp for noen typer virksomhet. Pukkverk, asfaltverk og skipsverft er eksempler på virksomheter som omfattes av slike generelle krav.

Andre typer virksomhet eller anlegg trenger utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene. Når det gjelder støy, har lovverket i hovedsak blitt brukt til å regulere industri og større motorsportbaner, samt enkelte skytebaner. Den myndigheten som gir utslippstillatelse, knytter vilkår til den, slik at ulempene for mennesker og naturmiljø blir så små som mulig.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse



Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, planpbestemmelser og retningeslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virekmidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig.

 

Generelle råd

Et godt grep for å forebygge helseproblemer relatert til støy, er å lokalisere støykilder i god avstand til boliger, institusjoner og viktige tur- og rekreasjonsområder. Det er også ønskelig å samlokalisere flere aktiviteter som genererer støy, for eksempel havn og industri. I forbindelse med rullering av kommuneplanen bør kommunen skaffe seg et oppdatert støysonekart. Dette er et viktig kunnskapsgrunnlag hvis kommunen har planer om for eksempel nye boligområder på steder der støy er eller kan bli en utfordring. Kommunen bør se til at ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål blir lokalisert utenfor rød sone. Dette inkluderer arealer som forventes å bli rød sone som følge av annen planlagt aktivitet og utbygging. Ny, støyende virksomhet bør i størst mulig grad plasseres slik at eksisterende, bebygde områder ikke blir utsatt for støy over anbefalte grenseverdier.

 

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Det er gjennom kommuneplanens arealdel det blir avklart hvor kommunen skal lokalisere nye utbyggingsområder. Dette blir dermed en viktig arena for å forebygge støyproblemer. 

Kommunen kan markere støyutsatte områder på kommuneplankartet som hensynssone støy eller støyfare, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav a. Det kan da knyttes planbestemmelser til hensynssonen som legger begrensninger på arealbruken

I alle nye byggeområder der støy kan bli en utfordring, bør kommunen utforme retningslinjer eller planbestemmelser som fastslår at, og på hvilken måte, det skal tas hensyn til støy i framtidige reguleringsplaner.

Hvis kommunen vurderer å tillate bebyggelse med støyfølsomt bruksformål innenfor gul og rød støysone, bør reguleringsplan kreves, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1. Det bør også stilles krav om ny reguleringsplan dersom eksisterende plan ikke ivaretar støyhensyn i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016.

Ut fra hensynet til samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging kan det være aktuelt for kommunen å åpne for ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål også i rød sone, altså innenfør støyutsatte områder. Det er svært viktig at det tydeliggjøres i kommunenplanen dersom kommunen ser at anbefalte støysoner må fravikes i noen byggeområder. Slike avviksområder gjøres juridisk bindende gjennom planbestemmelser etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5. Bestemmelser kan stilles som krav om konkrete plangrep, eller i form av tallfestede krav til hvilke støynivåer som er akseptable på ulike typer av arealer innenfor planområdet.  

 

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. En hensynssone i kommuneplanens arealdel kan derfor videreføres som hensynssone i reguleringsplaner, men kommunen kan også velge arealformål og planbestemmelser som ivaretar kravene i kommuneplanens arealdel.

I reguleringsplaner har kommunen gode muligheter til å stille krav som bidrar til å redusere støyplagene for kommunens innbyggere.

På den ene siden gjelder dette regulering av områder der det skal etableres ny, støyende virksomhet, som for eksempel industri eller motorsportbane:

·       Kommunen bør vurdere områderegulering dersom det planlegges flere støyende virksomheter i samme område, eller en ny slik virksomhet i et område der det allerede er etablert virksomheter og aktiviteter som genererer støy.

·       Kommunen kan bruke plan- og bygningsloven til å stille miljøkrav. Det kan knyttes bestemmelser til reguleringsplanen om grenseverdier for tillatt støyforurensning, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 3. Kommunen kan fastsette tidspunkter da bestemte former for støy skal unngås, enten det er tidspunkter på døgnet eller bestemte dager i året. Kommunen kan også fastsette bestemmelser som gjelder enkelte typer aktivitet, for eksempel skytebane eller motorsportbane. Eksempler på utstyrsrestriksjoner kan være våpentyper brukt på skytebaner eller kjøretøytyper bruke på motorsportbaner.

·       Miljødirektoratets Veileder til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, M 128/2014, gjennomgår de viktigste støykildene. Den beskriver hva som er karakteristisk for støy fra ulike kilder og hvilke grep som kan gjøres for å redusere plagsom støy, både gjennom arealplanlegging og gjennom tekniske tiltak.

·       Veilederen finner du her. Se kapittel 7 og 8 om støykilder.

På den andre siden gjelder det reguleringsplaner for bebyggelse med støyfølsomt bruksformål, for eksempel boliger eller barnehage. Reguleringsplaner er et godt redskap for å oppnå tilfredsstillende løsninger utendørs i støyutsatte områder:

·       Det er viktig å ta hensyn til støy ved planer som omfatter bebyggelse med støyfølsomme bruksformål innenfor rød sone, gul sone og i nærheten av gul sone. Planlegging av bebyggelse i rød sone innebærer at det planlegges i strid med anbefalte normer om nivå på utendørs støy. Arealet bør da være definert som avvikssone, og det blir svært viktig gjennom reguleringsplanleggingen å utforme områdene slik at støyplagen blir minst mulig.

·       Et godt plangrep i et boligområde er at boligene plasseres slik at de skjermer utendørs lekeplasser og oppholdsarealer.

·       Tilsvarende kan næringsområder planlegges på en slik måte at kontorbygninger plasseres nærmest støykilden og skjermer boliger.

·       Vær oppmerksom på at det er mulig å få laget støyberegninger på detaljert nivå som beregner støynivå for eksempel i gårdsrom og andre utearealer.

·       Kommunen kan bruke hensynssoner med planbestemmelser, jamfør plan- og bygningsloven §§ 12-6 og 12-7.

·       Kommunen kan legge føringer i reguleringsplanen om forhold som skal ivaretas på byggesaksnivå for å ivareta krav til innendørs støy, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 5.

 

4. Støy i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Støy bør utredes i utbyggingsplaner når det er eller kan bli en utfordring. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Støy er et viktig tema hvis planene omfatter etablering av ny, støyende virksomhet eller utvidelse av slik virksomhet. Det vil som regel være viktig å få kartlagt:

  • i hvor stor grad virksomheten kommer til å medføre økte støyplager for befolkningen
  • mulige tilpasninger og avbøtende tiltak for å redusere støy  

Støy bør også være tema hvis det planlegges ny bebyggelse med støyfølsomt bruksformål og plasseringen innebærer at folk kan bli utsatt for støy over anbefalte støynivåer. Det vil som regel være viktig å få kartlagt:

  • utendørs støynivå uten at det gjennomføres tiltak, og dermed behovet for å ta hensyn til støy i den videre planleggingen
  • hvordan plassering og utforming av bebyggelse kan tilpasses støysituasjonen
  • behov for tiltak på bygningene for å redusere innendørs støy

 

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. 

Vesentlige avvik fra retningslinjen for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2016, kan gi grunnlag for innsigelse fra nabokommuner, regionale myndigheter og statlige myndigheter. Forhold som kan gi grunnlag for innsigelse, er konkretisert i punkt 3.1 i rundskrivet.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Støysonekart

Beregninger av utendørs støy med kartfestede støysoner er et nødvendig utgangspunkt for å ta hensyn til støy i kommunens arealplanlegging på en kvalifisert måte. Kommunen bør få utarbeidet et samlet støysonekart som viser gul og rød støysone, og dette bør inngå som et temakart i grunnlaget for kommuneplanen. Både lokalisering av ny utbygging, bruk av hensynssoner i arealplaner og planlegging av støytiltak bør ta utgangspunkt i dette kunnskapsgrunnlaget.

Kartlegging av støynivå utføres av folk med utdanning som akustikere. Ved støyberegning brukes avanserte datamodeller som tar hensyn til støynivået ved kilden og hvordan lyden sprer seg til omgivelsene. Støykartleggerne trenger derfor informasjon om hva slags aktivitet som foregår eller som er planlagt i framtiden. Hvis det for eksempel er snakk om et nytt samferdselstiltak, må de ha informasjon om forventet trafikk. I støymodellene mates det inn informasjon om topografi og om meteorologiske forhold, for eksempel hva som er dominerende vindretninger. Ved grovmasket kartlegging beregnes støy vanligvis 4 meter over bakken, noe som i praksis betyr at det er lagt inn en sikkerhetsmargin, da støynivået vanligvis avtar nedover mot bakkenivået.

Støy kan kartlegges på ulikt detaljnivå, avhengig av hva som er formålet. Beregningene kan ta hensyn til eksisterende eller planlagte støytiltak, som for eksempel støyskjermer. De skiller imidlertid ikke på hva slags vegetasjon som finnes i terrenget. Grunnene til det dette er at nytten av vegetasjon for å dempe støy har vist seg å være begrenset, og at vegetasjonen vil variere over tid.

Støykartlegging er sjelden basert på målinger. Støy beregnes, også for eksisterende støykilder. Modellene er basert på empiri, og beregninger gir da sikrere resultater enn målinger, fordi støynivået kan variere fra dag til dag. I noen tilfeller kan det likevel være aktuelt at kartleggerne kontrollmåler støy i felt.

Flere store anleggseiere, som Statens vegvesen, Bane Nor og Avinor, sender rutinemessig nye støysonekart til kommunene. Kommunen kan be om støysonekart også fra andre anleggseiere. Kommunen kan bistå anleggseierne i dette arbeidet og kan også velge å samordne kartleggingen, for eksempel for et industriområde. Videre kan kommunen be tiltakshaver klarlegge støyvirkningene på berørte natur- og friluftsområder, eller andre uteområder der stillhet er ønskelig.

Grenseverdier

Hva som er plagsomt støynivå, vil variere fra person til person. I arealplanlegging brukes grenseverdier som er satt ut fra hva mange vil oppleve som plagsom støy. Støykartlegging opererer med rød sone nærmest støykildene og gul sone utenfor, der støyplagen er lavere.

Både lydstyrkenivå i desibel (dB), støyens karakter, og tidspunkt på døgnet da aktiviteten foregår, er med på å avgjøre om et område karakteriseres som støyutsatt. Støy betraktes som mer plagsom på kveld og natt enn på dagtid. Impulsstøy vurderes å være mer plagsom enn jevn støy. Flystøy regnes som mer plagsom enn de fleste andre typer støy på samme lydstyrkenivå. Slike faktorer er det tatt hensyn til når det er laget kriterier for inndeling i rød og gul sone.

Det er tilstrekkelig at ett av kriteriene er oppfylt for at et område havner i for eksempel rød sone.

Kriterier for soneinndeling finnes i tabell 1 i Retningslinje for støy i arealplanlegging. 

Retningslinje, veileder og annen informasjon

 

Sist revidert: 21.12.2017
av: Miljødirektoratet