Friluftsliv

Å ha mulighet til å gå på tur i nærområdet sitt er viktig for livskvaliteten til mange nordmenn. Derfor er det viktig at kommunen legger til rette for gode tur- og rekreasjonsområder. Arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å ta vare på slike områder.

Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Legg merke til at naturopplevelsen er et viktig element i friluftslivet.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Friluftsliv i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Friluftsliv er et relevant tema å vurdere i de aller fleste arealplaner som utarbeides etter plan- og bygningsloven. Ulike former for friluftsliv utøves alle steder der mennesker bor, jobber og oppholder seg.

Arealplanlegging er et godt verktøy for å ivareta områder for friluftsliv på en planmessig måte. Befolkningen bør ha tilgang til ulike typer områder, både for nærfriluftsliv og lengre turer, og de bør ha områder egnet for ulike aktiviteter. Turveier, sykkelveier og grønnstruktur mellom byggeområder og friluftslivsområder er viktig for å sikre tilgjengelighet.

Når kommunen vurderer utbyggingsplaner, er det viktig at hensynet til friluftsliv ivaretas.

 

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene sier at friluftslivets posisjon skal tas vare på og videreutvikles ved å ivareta allemannsretten, bevare og tilrettelegge viktige friluftslivsområder og stimulere til økt friluftslivsaktivitet for alle.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Her finner du dokumentet:

Innenfor temaet bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at: 

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Innenfor temaet attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder forventer regjeringen at:

  • Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. 

Aktuelle lovhjemler

Friluftslovens formål er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel og opphold i naturen, og slik bevare muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet, jamfør friluftsloven § 1. Friluftsloven definerer innmark og utmark. Allemannsretten gir rett til fri ferdsel til fots og på ski i utmark, rett til opphold som rasting og telting, samt høsting av bær og sopp. Den gjelder i tillegg på sjøen, hvor det er fritt fiske til eget bruk. De viktigste rettighetene ved allemannsretten er lovfestet i friluftsloven.

Markaloven gjelder markaområdene rundt Oslo. Kommuneplaner og reguleringsplaner som vedrører Marka, må godkjennes av Klima- og miljødepartementet, jamfør markaloven § 6. Informasjon om bestemmelsene i markaloven finner du her.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Kommunen bør sikre områder for friluftsliv gjennom arbeidet med arealdelen til kommuneplanen. Alle kommuner bør kartlegge og verdsette friluftslivsområder som grunnlag for arbeidet med kommuneplanens arealdel eller en kommunedelplan. Arealformål og hensynssoner som sikrer friluftslivsinteressene, legger føringer for bruken av områdene og hvor kommunen kan legge ned en ekstra innsats for tilrettelegging for friluftsliv. Det er viktig å se arealplanleggingen i sammenheng med opparbeiding og tilrettelegging.

Arealformål

Friluftslivsområder utenfor tettbygde områder avsettes oftest til Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNF(R)-område, i kommuneplanens arealdel. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. Dersom områdene ligger i byggesonen eller i tilknytning til denne, er arealformålet Grønnstruktur egnet, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3.

Områder som ligger i utkanten av byggesonen, som en del av markaområdene rundt byggesonen, kan gjerne inngå i LNF(R). Det kan ikke brukes underformål til LNF(R)-områder i kommuneplanens arealdel. Dersom kommunen velger LNF(R) og det er friluftsliv som er hovedaktiviteten i området, anbefales det i tillegg å vise en hensynssone friluftsliv, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 punkt c, sone med særlige hensyn til friluftsliv.

Arealformål Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone kan benyttes på landarealer langs sjø og vassdrag, jamfør plan og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Med bestemmelser vil også dette formålet kunne sikre friluftslivsinteresser.

Reguleringsplaner 

Kommunen har muligheten til å avgrense på en mer detaljert måte i reguleringsplanen, enn i kommuneplanen. Her kan kommunen også gi føringer for innhold i arealformål for friluftsliv.

Arealformål

Arealformål for å ivareta friluftslivsinteresser i reguleringsplan vil være som for kommuneplan, men med mulighet for økt detaljering. I reguleringsplan kan LNF(R) deles opp i de enkelte underformål, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. I områder utenfor byggesonen hvor friluftsliv er den dominerende interessen, vil LNF(R)-områder med underformål friluftsområde være godt egnet for å synliggjøre dette.

I byggesonen anbefales arealformål Grønnstruktur, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 3. Formålet kan også benyttes for å sikre friluftslivsområder og turtraseer fra byggesonen og ut til tur- og markaområder.

Hensynssoner

Føringer som er fastsatt gjennom hensynssoner til kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn også for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan jamfør plan- og bygningsloven § 12-6 med bestemmelser etter plan- og bygningsloven § 12-7. Føringene kan alternativt innarbeides i andre arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen.

4. Friluftsliv i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Friluftsliv skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Planprogrammet bør inneholde krav om å beskrive hvilken type friluftsliv som er aktuell i de ulike områdene, for eksempel om det foregår organisert aktivitet, om området brukes av skoler og barnehager, og om det er årstidsvariasjoner.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Det skal redegjøres for viktige friluftsområder som kan bli berørt av tiltaket.
  • Dagens bruk av friluftsområdene skal beskrives. Det skal vurderes hvordan tiltaket kan påvirke dagens bruk av områdene.
  • Informasjon om dagens bruk av området skal innhentes fra lokale og regionale myndigheter, aktuelle interesseorganisasjoner og andre lokalkjente. Viktige områder skal vises på kart.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Fylkesmannen kan fremme innsigelse til et planforslag som kommer i konflikt med friluftslivsområder som har nasjonal eller vesentlig regional betydning. Kartlagte områder med stor eller svært stor verdi, samt alle bymarker, er inkludert. Kriteriene finner du i punkt 3.10 i rundskrivet, tema friluftsliv.

 

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Kunnskap om lokaliteter

Miljødirektoratet anbefaler at kommunen registrerer og analyserer arealer som benyttes til friluftsliv. Kartleggingen har flere formål. Kunnskap om områdene, hvordan de brukes og hvilke kvaliteter de har, er viktig i arealplanlegging.

Naturbase har kartinnsyn som viser statlig sikrede friluftslivsområder og andre kartlagte friluftsområder. I tillegg ligger det mye informasjon om naturmangfold som kan være relevant for å vurdere opplevelseskvaliteter.

Barnetråkk er en metode for å kartlegge barn og unges bruk av nærmiljøet. Bearbeidet informasjon kan inngå i kommunens arealplaner.

Nasjonal database for tur- og friluftsruter gir viktig basisinformasjon i arbeidet med kommunale sti- og løypeplaner og planarbeid generelt. I databasen er det lagt inn merkede og skiltede turruter som for eksempel Den Norske Turistforenings løypenett. Basen er nylig etablert, og det foregår et fortløpende oppdateringsarbeid.

Kartverket har etablert Norgeskart.no som innsynsløsning.

Turbeskrivelser og omtale av kvalitetene for tur- og friluftsområder kan være nyttig informasjon for å vurdere friluftsinteresser i arealplansaker.

Utdypende informasjon om friluftsliv og arealer

Friluftslivets arealer og infrastruktur er tema for kapittel 6 i den gjeldende stortingsmeldingen om friluftsliv.

Råd om arealplanlegging er kortfattet og godt oppsummert i kapittel 6.2 Arealplanlegging og 6.3 Hensyn til friluftsliv ved utbygging. Du finner også råd om arealbruk og forvaltning av ulike områder for friluftsliv, som by- og tettstedsnære områder, strandsone, og markaområder.

Veileder om planlegging av grønnstruktur

Grønnstrukturen er viktig for friluftslivet.

Sist revidert: 22.12.2017
av: Miljødirektoratet