Grønnstruktur

Kommunen bør ivareta sammenhengende strukturer av naturpregede områder i byer og tettsteder. Grønnstrukturen har verdi for naturmangfold og nærturområde. I tillegg er den viktig forbindelseslinje mellom byggesonen og naturområder utenfor.

Grønnstruktur er veven av store og små naturpregede områder i byer og tettsteder.

Grønnstrukturen inneholder naturområder, turdrag, friområder og parker. Du finner lekeplasser, snarveier, områder som skolene benytter til undervisning, turterreng og viltkorridorer i byggesonen. Langs vann og vassdrag kan elvekorridorer og bekkedrag være en del av grønnstrukturen.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Grønnstruktur i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlaget og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Kommunen bør vurdere grønnstrukturen i alle arealplaner i nærområdene til byer og tettsteder. Det er viktig å bevare eksisterende grøntområder og forbindelser. I noen tilfeller, som ved nye byggeprosjekter, kan planen legger opp til å etablere eller gjenetablere grønnstruktur.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Det er et nasjonalt mål at friluftslivets posisjon skal tas vare på og videreutvikles ved å ivareta allemannsretten, bevare og tilrettelegge viktige friluftslivsområder og stimulere til økt friluftslivsaktivitet for alle. To andre nasjonale miljømål er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, og at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Alle disse tre miljømålene er relevante for grønnstrukturen.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Innenfor temaet bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kuflturminner og kulturmiljø, og iveretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.  

Når det gjelder temaet attraktive byer og tettsteder forventer regjeringen at:

  • Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og friluftsliv.

Statlig planretningslinje for bolig- areal- og transportplanlegging

Retningslinjene gir primært føringer om høy arealutnyttelse i byer og tettsteder. Føringene har likevel med et punkt om at noen områder og kvaliteter må tas vare på innenfor rammene av fortetting. Dette inkluderer arealer til grønnstruktur.

  • I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen.

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd

Kommunen kan i sin arealplanlegging sikre grønnstruktur som en del av den overordnede infrastrukturen.  Grønnstrukturen er viktig for naturmangfold, friluftsliv og miljøvennlig transport. Den er også på flere måter viktig i forbindelse med klimatilpasning. Sammenhengende vegetasjonsbelter er en velegnet naturbasert løsning for å beskytte mot økte mengder overvann og andre virkninger av et endret klima. Velfungerende økosystemer og forflytningssoner øker dessuten sjansene for at planter og dyr klarer å tilpasse seg et endret klima. 

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Grønnstruktur er et eget arealformål, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3. Det har underformålene naturområde, turdrag, friområde og park. Arealformålet gir føringer for hvor tur- og rekreasjonsområder skal bevares og utvikles, og det synliggjør viltkorridorer og andre områder som er viktige for biologisk mangfold.

Vær oppmerksom på meningsforskjellen mellom grønnstruktur som veven av grønne områder, og grønnstruktur som arealformål på et plankart. Områder kan være viktige som del av en overordnet grønnstruktur uten at de nødvendigvis skal ha arealformålet grønnstruktur i en arealplan. Eksempler på dette er bynære landbruksområder, kirkegårder, idrettsanlegg og kolonihager. Dette betyr at noen av arealene som utgjør veven av grønne områder, kan være en del av arealer som er avsatt til byggeområder eller LNFR-områder.

For vassdrag og vassdragsnære soner som inngår i grønnstrukturen, kan kommunen bruke arealformål Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Natur- og friluftsområde kan være et aktuelt underformål til dette. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6.

Bestemmelser og retningslinjer

Kommunen kan knytte planbestemmelser til arealformålet grønnstruktur. Bestemmelsene kan brukes til å stille krav om fysisk utforming, universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser og krav til miljøkvalitet og estetikk. Se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 og 6.

Kommunen kan stille krav til utbyggere om at grønnstrukturen skal være på plass før det gis tillatelse til utbygging av nye områder. Se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 4 om planbestemmelser som angir rekkefølgekrav.

Hensynssoner

I tillegg til at grønnstruktur er et eget arealformål, kan kommunen også ivareta grønnstrukturen gjennom å bruke hensynssoner, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c, sone med særlig hensyn til grønnstruktur.

Sammen med hensynssonen kan kommunen gi veiledende retningslinjer om arealbruken. Aktuelle retningslinjer kan for eksempel være at det skal tas landskaps- og naturmiljøhensyn i utmarksnæringer. Retningslinjene kan også ta opp ønsket kanalisering av ferdsel.

Hensynssone for grønnstruktur kan også benyttes sammen med arealformål bebyggelse og anlegg. Eksempel: I et byomformingsområde kan det brukes for å vise at sammenhengende grønnstruktur gjennom området skal ivaretas i videre detaljplanlegging.

Tematiske kommunedelplaner og temakart

Å innlemme grønnstruktur i kommuneplanens arealdel er den beste måten å sikre grønnstrukturen på. Det gjelder spesielt i områder med stort press for utbygging. Hvis kommunen har en tematisk kommunedelplan for grønne verdier, eller en «grønn plakat», anbefales det likevel å hjemle grønnstrukturen som eget formål eller som en hensynssone kommuneplanens arealdel. Tematiske kommunedelplaner er ikke juridisk bindende, men kan være vedlegg til kommuneplanens arealdel.

 

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel. Reguleringsplaner gir derfor, i større grad enn kommuneplan, mulighet til å avgrense i detalj og gi føringer for innholdet i grønnstrukturen.

På reguleringsplannivå er det mest aktuelle arealformålet grønnstruktur med underformål naturområder, turdrag, friområder og parker, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 andre ledd nr. 3.

Kommunen kan knytte bestemmelser til grønnstrukturformålet, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 4 og 6. Bestemmelsene kan gjelde funksjons- og kvalitetskrav til anlegg og utearealer, inkludert krav for å sikre miljøhensyn, universell utforming og leke- og oppholdsarealer. Kommunen kan også bruke bestemmelser å sikre naturtyper og annen verdifull natur i grønnstrukturen.

Deler av den fysiske grønnstrukturen kan ligge innenfor andre arealformål i reguleringsplanen.

Dersom et areal blir angitt som grønnstruktur med underformål offentlig friområde, kan grunneier ha rett til å kreve at kommunen eksproprierer området. jamfør plan- og bygningslovens § 15-2.

4. Grønnstruktur i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Grønnstruktur skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Det er ønskelig at planen får fram innholdet i grønnstrukturen og hvilken verdi den har for ulike temaer. Det omfatter nærmiljø, nærrekreasjon, snarveier, barns lek og oppholdsarealer i regi av skole og barnehage og i fritiden, naturverdier og biologisk mangfold, og fordrøyningsareal for overvann.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:

  • Planforslaget skal vise den eksisterende grønnstrukturens verdi som naturområder og som viktige områder for lek og rekreasjon.
  • Planforslaget skal vise hvordan grønnstrukturen mellom område A og B er ivaretatt i forbindelse med ny utbygging.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.  

Grønnstruktur er ikke et eget innsigelsestema. En eventuell innsigelse som er begrunnet i grønnstuktur, vil knytte seg til verdiene den har. Fylkesmannen kan fremme innsigelse til en plan som er i konflikt med områder verdsatt som svært viktig eller viktig friluftslivsområde. De kan også fremme innsigelse hvis de vurderer at den konkrete grønnstrukturen har nasjonal eller vesentlig regional betydning.

6. Kunnskapsgrunnlaget og veiledning

Kunnskap om arealer og verdi

Et temakart som viser grønnstrukturen er et godt hjelpemiddel for å ivareta områdene i arealplanlegging. Kommunen bør ha registreringer og analyser av ulike grønt- og naturområder, inkludert grønne ferdselskorridorer og områder som brukes til lek og annen uorganisert aktivitet. Kunnskap om innholdet i de ulike områdene, for eksempel om bruk, egnethet og naturtyper, har betydning for verdisetting, valg av arealformål og utforming av bestemmelser.

Beskrivelsen av grønnstrukturen bør i tillegg basere seg på lokal kunnskap fra kommunens egne medarbeidere, beboere og brukere, skoler, idrettslag og andre kjentfolk i det aktuelle planområdet.

Planlegging

Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder om planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder. Den gir en god innføring i begrepet grønnstruktur og veiledning i hvordan arealene kan ivaretas gjennom arealplan.

Sist revidert: 22.12.2017
av: Miljødirektoratet