Naturbaserte løsninger i klimatilpasning

Klimaendringer er en av vår tids store miljøutfordringer. Samfunnet og naturmiljøet påvirkes av høyere temperaturer, økt nedbør og mer vind. Kommunen har et medansvar for å begrense skader som følger av et endret klima. Naturbaserte løsninger er viktige i denne sammenheng.

Klimatilpasning i arealplanlegging innebærer å vurdere klimaets betydning, og eventuelt justere innholdet i planene for å unngå skader og ulemper, eller dra nytte av fordeler som følge av klimaforhold.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Naturbaserte løsninger i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

En rekke tiltak som kan motvirke effektene av klimaendringer, er av en slik type at de må inn i arealplaner. Kantsoner, bekker og ulike naturbaserte løsninger kan bidra til å forebygge skader og ulemper relatert til virkningene av et endret klima. Kommunen kan i arealplanleggingen sørge for å ta vare på slike områder, eller fastslå at det skal etableres nye, naturbaserte løsninger.

 

2. Overordnede føringer

Vannressursloven og kantvegetasjon

For å opprettholde levesteder for planter og dyr og for å motvirke avrenning, er det gitt et generelt pålegg om å opprettholde kantvegetasjonen langs vassdrag med årssikker vannføring. Det fremgår av vannressursloven § 11. Kommunen kan fastsette bredden av dette beltet i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

Langs vernede vassdrag kan vassdragsmyndigheten beslutte at det skal reetableres naturlig vegetasjon i en sone langs bredden. Jamfør vannressursloven § 35 nr. 9. Sonen må fastsettes i bindende planer etter plan- og bygningsloven.

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene under klima handler om klimatilpasning. Det sier at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Kommunene og fylkeskommunene tar hensyn til klimaendringer, risiko og sårbarhet i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. 
  • Kommunene og fylkeskommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, kulturminner og kulturmiljø og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Statlige planretningslinjer for bolig- areal- og transportplanlegging

Retningslinjene gir primært føringer om høy arealutnyttelse i byer og tettsteder. Føringene har likevel med et punkt om at noen områder og kvaliteter må tas vare på innenfor rammene av fortetting. Dette inkluderer arealer til grønnstruktur og systemer for forsvarlig overvannshåndtering.

  • I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen.

Forslag til statlige planretningslinjer for klimatilpasning er for tiden på høring, med høringsfrist 1. desember 2017.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hvert enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de ulike arealene bør fremgå klart og tydelig.

Generelle råd

Naturbaserte løsninger kan være et godt alternativ til tekniske tiltak for å håndtere utfordringer knyttet til klimaendringer.

De viktigste klimautfordringene i denne sammenhengen:

  • større og hyppigere flommer
  • større mengder overvann
  • havnivåstigning og stormflo
  • hyppigere skred
  • temperaturøkninger og tørke

Eksempler på naturbaserte løsninger:

  • opprettholde grønnstruktur og grønne korridorer
  • beholde åpne vann og vassdrag
  • gjenåpne lukkede bekker
  • etablere ny vegetasjon
  • etablere kunstige bekker 

En fordel ved å bruke naturbaserte løsninger framfor tekniske løsninger, er at de fyller flere funksjoner. Samtidig som de løser et primært problem med å begrense effektene av klimaendringer, kan de også være gunstige for plante- og dyreliv, luftkvalitet, friluftsliv og andre interesser.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Hvis kommunen vurderer at et naturområde har verdi for klimatilpasning, er dette tilstrekkelig grunn til å ta vare på det gjennom arealplan. Det er ingen forutsetning at området skal være viktig for naturmangfold.

Grønnstruktur og åpne vannveier er viktige for klimatilpasning. Grønne områder i og nært byer og tettsteder kan avsettes til arealformål Grønnstruktur, og vann og vassdrag kan avsettes til Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3 og nr. 6. Dette beskytter arealene mot nedbygging, og kan i mange sammenhenger være tilstrekkelig plangrep for å ta vare på naturbaserte løsninger.

Kommunen bør vurdere om det trengs ytterligere styring av arealbruken, gjennom mer detaljerte føringer. Dette gjelder både i byggesonen og utenfor. Naturbaserte løsninger er relevant å vurdere innenfor alle arealformål.

Hensynssoner

Kommunen kan fastsette hensynssone for å bevare naturmiljø, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. I denne sonen kan det gis retningslinjer som begrenser virksomhet og setter vilkår for tiltak.

Planbestemmelser

Innenfor nye byggeområder kan kommunen legge føringer om at naturområder skal tas vare på, eller at det skal etableres nye. Kommunen kan for eksempel vedta planbestemmelser om å beholde åpne bekker, opprettholde vegetasjonssoner, eller på annen måte bruke naturbaserte løsninger når områdene skal reguleres. Se plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 3, nr. 5 og nr. 6.

Kommunen kan også gi føringer om arealbruken innenfor naturområder. Kommunen kan for eksempel fastsette planbestemmelse om å bevare åpne vassdrag og kantvegetasjon etter plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Dette gjelder hvis arealet er avsatt enten til LNFR-område eller Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Kommunen kan også gi andre planbestemmelser om arealbruken i ubebygde områder, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6.

Kommunen detaljerer arealbruken ytterligere i reguleringsplan. I denne fasen kan det det tas stilling til gjenstående naturområder innenfor byggeområder, og kommunen kan innarbeide løsninger for å håndtere overvann.

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

 

 

4. Naturbaserte løsninger i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Naturbaserte løsninger bør utredes der det er behov for å møte klimautfordringer. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempel på krav til utredninger i planprogram:

  • Effekten av å etablere ny kantvegetasjon som beskyttelse mot flom skal vurderes.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Her omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Natur og naturbaserte løsninger kan bidra til å dempe virkninger av et endret klima. Rundskrivet fremhever at planlegging må bygge på kunnskap om hvordan økosystemene kan bidra til å dempe klimaeffekter. Feil eller manglende bruk av tilgjengelig informasjon kan medføre innsigelse.

Ordlyden finner du i punkt 3.5 i rundskrivet, tema klimatilpasning. Rundskrivet finner du her:

Ansvaret for klimatilpasning i samfunnet er fordelt på flere aktører. Hvis planen ikke tar tilstrekkelig hensyn til hvordan klimaendringer påvirker interesser og verdier, kan det gi grunnlag for innsigelse fra flere sektorer.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Forventede klimaendringer

De nasjonale klimaframskrivningene fram til 2100, finner du i denne rapporten: Klima i Norge 2100. Kunnskapsgrunnlag for klimatilpasning oppdatert 2015.

Klimaendringene får ulike konsekvenser i ulike deler av landet. Når kommunen skal lage gode planer for arealbruk i et endret klima, må man få oversikt over forventede klimaendringer i eget område. Da skal de nasjonale klimaframsrkivningene tas i bruk. Klimaprofiler for alle landets fylker finner du oppsummert her.

Når kommunene innarbeider hensyn til klimaendringer i arealplaner, skal de bruke de høye alternativene fra de nasjonale klimaframskrivningene. Det framkommer av Klima- og miljødepartementets rundskriv om innsigelser, se kapittel 5 ovenfor. Dette betyr at kommunen skal planlegge ut fra for eksempel den høyeste havnivåstigningen som er tatt med i klimaprofilen. Hvor mange år man skal bruke som utgangspunkt, kommer an på innholdet og tidshorisonten i planen.

Naturbaserte løsninger

Rapporten Naturbaserte løsninger for klimatilpasning, fra 2017 sammenstiller kunnskap om bruk av naturbaserte løsninger i Norge. Informasjonen kan brukes når kommunen skal vurdere hvilke naturbaserte løsninger som kan være aktuelle i en gitt situasjon.

Grønnstruktur fungerer ofte som en god, naturbasert løsning. Her finner du veilederen: Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder (pdf).

Rapporten Naturtyper i klimatilpasningsarbeid omhandler effekter av klimaendringer og klimatilpasningsarbeid på naturmangfold og økosystemtjenester. Se spesielt tabell 3, side 65-66, for oversikt over naturtyper som blir regnet som spesielt viktige i forbindelse med klimatilpasning.

Naturbaserte løsninger kan ha flere fordeler. Det er publisert mange rapporter om norske naturtyper, økosystemer, deres funksjon, verdi for økosystemtjenester og bevaring av naturmangfold. Her er to rapporter:

Informasjon om klimatilpasning

Klimatilpasning.no gir generell veiledning om klimatilpasning til kommunene fra alle relevante statlige myndigheter.

Tilgrensende tema – klimatilpasning i naturforvaltningen

Endringer i klimaet påvirker naturen og medfører behov for tilpasninger og tiltak i naturforvaltningen. Denne rapporten tar opp klimaendringers konsekvenser for naturmangfold i Norge:

I samarbeid med forskere har forvaltningen utarbeidet en oversikt over relevante klimatilpasningstiltak i naturforvaltningen.

 

Sist revidert: 27.12.2017
av: Miljødirektoratet