Kulturlandskap

Kulturlandskap som kommunen vurderer som å ha betydelig lokal verdi bør forvaltes på en måte som ivaretar naturmangfoldet og de kulturhistoriske verdiene i landskapet.

Kulturlandskap er landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra den opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet. Uttrykket omfatter både landsbygd, by- og industrilandskap.

I denne sammenhengen bruker vi kulturlandskap om jordbrukets kulturlandskap. Arealene er påvirket av ulike driftsmetoder; slått, beite, åkerbruk og andre høstemetoder. I arbeid med kulturlandskap er både arter, naturtyper og forekomst av ulike biotoper sentrale. Det finnes ingen skarpe grenser mellom kultur- og naturlandskapet. Kulturlandskapet omfatter områder med vekslende grad av menneskelig påvirkning. Langvarig påvirkning gjør at man finner både arter og naturtyper i kulturlandskapet som ikke er vanlige andre steder. De biologiske kvalitetene er knyttet til forekomst av ulike naturtyper og arter, samt grad av mosaikk i landskapet.

Utvalgte kulturlandskap

Landbruks- og miljømyndighetene har valgt ut 22 kulturlandskapsområder i hele landet for å følge opp nasjonale mål om å bevare kulturlandskapet. Formålet er å sikre en langsiktig forvaltning av et utvalg landskapsområder med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier.

Helhetlige kulturlandskap

Helhetlige kulturlandskap er kartlagte landskapsområder med både biologiske og kulturhistoriske verdier. Områdene med høyest verdier er de nasjonalt mest verdifulle.

1. Når er temaet relevant i arealplaner
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Kulturlandskap i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner

Verdifulle kulturlandskap bør forvaltes på en måte som ivaretar naturmangfoldet og de kulturhistoriske verdiene i landskapet. Dette omfatter utvalgte kulturlandskap og helhetlige kulturlandskap, men kan også være kulturlandskap som kommunen vurderer har betydelig lokal verdi. Biologisk verdifulle områder i kulturlandskapet hører naturlig med dersom kommunen utarbeider temaplan for bevaring av naturmangfold.

Påvirkning på kulturlandskap bør vurderes ved planer om utbygging.

Kommunen skal alltid vurdere hensyn til kulturlandskap i arealplaner. Ny arealbruk kan innebære nedbygging av kulturlandskap eller endret bruk. «utvalgte kulturlandskap» og «helhetlige kulturlandskap» må kommunen tilstrebe å bevare i arealplanleggingen. Kommunen kan også bruke virkemidlene i plan- og bygningsloven for å ivareta andre kulturlandskap.

Kommunen bør vurdere påvirkning på kulturlandskapet når de arbeider med å lokalisere nye byggeområder eller andre typer ny arealbruk.

Byggevirksomhet som ikke er knyttet til landbruk er forbudt i kulturlandskap som ligger i LNF(R)-områder. Kulturlandskap kan inngå i arealformål grønnstruktur eller arealformål vern av sjø og vassdrag. Det kan være aktuelt å vise et kulturlandskap med en hensynssone som det kan knyttes retningslinjer til.

Kommunen bør utarbeide retningslinjer knyttet til skjøtsel og forvaltning av kulturlandskap.

En hovedutfordring i forvaltningen av kulturlandskapet er å få til god skjøtsel og å unngå gjengroing. Det kreves flere virkemidler for å få til en god forvaltning, men det er likevel sentralt at verdifulle kulturlandskap ikke bygges ned.

2. Overordnede føringer

Nasjonalt mål

1.2: Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklinga til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.

Status for truede arter knyttet til kulturlandskapet er en indikatorer for dette målet.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Særlige lovhjemler eller SPR/RPR

Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven.

Utvalgte naturtyper med særlig relevans for kulturlandskap: slåttemark inkludert lauveng, slåttemyr og kystlynghei.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF(R)) er det sentrale formålet for kulturlandskap, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. LNF(R)-områder har et generelt byggeforbud og legger strenge rammer for omdisponering av areal til andre formål. Det generelle byggeforbudet i LNF(R)-områdene gir et godt grunnlag for bevaring av kulturlandskapet.

Generelle bestemmelser til kulturlandskap

Det kan vedtas generelle bestemmelser for kulturlandskap, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Disse bestemmelsene gjelder generelt for kulturlandskap i tillegg til retningslinjer som gjelder spesifikke kulturlandskap som er avmerket i plankartet som hensynssoner.

Eksempler på bestemmelser om kulturlandskap, jamfør plan- og bygningsloven 11-9 nr. 6

Eksemplene er hentet fra kommuneplanen til Stavanger kommune.

  1. Verdifulle kulturlandskap, med høy konsentrasjon av spor etter tradisjonell landbruksdrift, skal bevares for å opprettholde helhetsopplevelsen.
  2. Åkrer, slåtteenger, beitemarker, lyngheier og lauvingslier, steingarder, bakkemurer, veier, stier og andre fysiske spor etter tradisjonell landbruksdrift skal bevares.
  3. Nybygg på gårdsbruk skal tilpasses landskap, topografi og eksisterende bebyggelse.
  4. I vurdering av søknad om nydyrking, massefylling og bakkeplanering skal det tas hensyn til om denne vil endre eller forringe landskapskvalitetene i området.

Hensynssoner med retningslinjer

For utvalgte og helhetlige kulturlandskap er det aktuelt å vise disse som hensynssoner med retningslinjer, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 punkt c.

Eksempel på retningslinje til hensynssoner, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 punkt c og § 12-7 punkt 9

Tekniske inngrep og inngrep som endrer terrenget eller vegetasjonen skal unngås. Dette gjelder også nydyrking, gjødsling og drenering. Biotopforbedrende tiltak kan gjennomføres.

Reguleringsplaner - detaljregulering og områderegulering

Reguleringsplan gir bedre mulighet enn kommuneplanens arealdel til å sikre verdier i kulturlandskapet. For det første kan LNF(R)-formålet splittes opp i egne formål for å spesifisere bruk og/eller vern. For det andre kan det gis egne bestemmelser som er nødvendige for å ivareta kulturlandskap, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6 og nr. 9. Sistnevnte lovbestemmelse gir hjemmel for å sette retningslinjer for særlig drifts- og skjøtselstiltak. Hjemmelen gir derimot ikke grunnlag for å regulere hvordan grunneieren skal drive sin eiendom, så det rettslige grunnlaget for retningslinjer og bestemmelser knyttet til skjøtsel av kulturlandskapet er noe uklart.

Arealformål

Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift samlet eller hver for seg, herunder områder for naturvern, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Aktuelle underformål for å ta vare på kulturlandskap i reguleringsplan er naturvern, vern av kulturmiljø eller kulturminne, seterområder eller særlige landskapshensyn. Det kan lages egne bestemmelser som kan bidra til å bevare kulturlandskap. Merk at regulering til naturvern er erstatningspliktig, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.

Bruk av underformål, jamfør § 12-5 nr. 5, gir en strengere beskyttelse for kulturlandskap enn bruk av hensynssone, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6. Et naturvernområde som underformål av LNF(R)- formålet skal vedtas med egne planbestemmelser, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6.

Generelle planbestemmelser

Kommunen kan gi generelle bestemmelser for å bevare naturtyper ved å ta i bruk plan- og bygningslovens § 11-9 nr. 6. Bestemmelser gitt med hjemmel i § 11-9 nr. 6 gjelder  generelt i arealdelen uavhengig av hvilket hovedformål som gjelder.

Eksempel på planbestemmelser, jamfør § 12-7 nr. 6
  • Det er ikke tillatt med nydyrking, massefylling og bakkeplanering innen kulturlandskap.
  • Det er ikke tillatt med nye tiltak og endret arealbruk som reduserer kvaliteten og opplevelsen av kulturlandskapets beitemarker, ferdselsårer, steingjerder og bakkemurer.
Hensynssoner

De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennom hensynssoner og bestemmelser i kommuneplanens arealdel, skal legges til grunn for reguleringsplaner. De kan enten videreføres i reguleringsplaner eller innarbeides i arealformål i reguleringsplan med planbestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6.

4. Kulturlandskap i planprogram

Denne sjekklista gir kommunen veiledning i hvordan kulturlandskap kan ivaretas i planprogram:

  1. Der det er relevant skal det lages en oversikt over kulturlandskap som er kartlagt innen planområdet. Finnes det utvalgte kulturlandskap innen kommunen, bør dette digitaliseres og legges inn i plankartet for kommuneplanens arealdel. 
  2. I planprogram til kommuneplanens arealdel skal det gis en vurdering av kulturlandskap i kommunen. Denne vurderingen skal inneholde både en vurdering av dagens situasjon og en vurdering av kartleggingsstatus i kommunen. Planprogrammet bør gi en vurdering av status og en anbefaling om ny kartlegging eller re-kartlegging av dagens kunnskap.
  3. I konsekvensutredningene skal alle forslag om ny arealbruk vurderes opp mot virkningene for kulturlandskap. Det skal være et særlig fokus på utvalgte kulturlandskap og kulturlandskap av nasjonal eller vesentlig regional interesse. Planprogrammet må anbefale konkret metodikk for hvordan kulturlandskap skal utredes og etter hvilke kriterier tiltakets virkninger skal vurderes.
  4. For kommuneplanens arealdel anbefales det at det utarbeides et temakart for naturmangfold, som viser typisk naturtyper i kulturlandskapet.

Eksempel på krav til utredninger i planprogram

  • Det skal utarbeides en oversikt over kulturlandskap i planområdet, inkludert utvalgte kulturlandskap og helhetlige kulturlandskap.
  • Det skal gis en vurdering av hvordan planlagt ny arealbruk innen planområdet kan påvirke kulturlandskap. Prinsipper fra metodikken beskrevet i Statens vegvesens håndbok V712, for landskap/naturmangfold skal benyttes.
  • Det skal gis en vurdering av kartleggingsstatus for kulturlandskap i planområdet. Dette skal følges opp av en vurdering av behovet for ny kartlegging som en del av planarbeidet. Behovet for feltarbeid skal vurderes.
  • Alle vurderinger skal synliggjøres i planbeskrivelsen.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16 fra Klima- og miljødepartementet. I rundskrivet omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse. Både deler av naturtypetemaet og landskapstemaet er relevant når kulturlandskap vurderes i en arealplansak: 

Naturmangfold – Naturtyper 

Innsigelse skal vurderes når planforslaget vil komme i konflikt med:

  1. Utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 52 med mindre det foreligger rettslig bindende plan etter plan- og bygningsloven som avklarerer arealbruken for en forekomst av en utvalgt naturtype og som er vedtatt etter at naturtypen ble utvalgt, jamfør naturmangfoldloven § 53 fjerde ledd.
  2. Truede naturtyper i henhold til nasjonal rødliste for naturtyper.
  3. Nær truede naturtyper dersom det vurderes som sannsynlig at planforslaget vil medføre risiko for at naturtypen blir truet.
  4. A-lokaliteter av naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13 og A- og B-lokaliteter kartlagt etter DN-håndbok 19 som ikke fanges opp av punktene over.
  5. Øvrige lokaliteter av naturtyper som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional verdi, jamfør ny veileder for verdsetting av naturtyper kartlagt etter NIN, Naturtyper i Norge som er under utarbeidelse.
  6. Skogområder med nasjonal eller regional verneverdi, vurdert etter Miljødirektoratets system for verdsetting av skog som kan være aktuelle for vern som naturreservat.
Kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap

Innsigelse skal vurderes når planforslaget vil komme i konflikt med:

  1. Verdensarvområder.
  2. Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, KULA, jamfør kartlag i Askeladden.
  3. Nasjonale kulturhistoriske bymiljøer, jamfør NB!registeret.
  4. Helhetlige kulturlandskap av nasjonal eller vesentlig regional interesse, herunder utvalgte kulturlandskap i jordbruket, jamfør Naturbase.no.
  5. Landskap kartlagt etter NiN av nasjonal eller vesentlig regional verdi, der slik verdsetting foreligger.
  6. Landskap der de samlede kulturhistoriske verdiene og naturmangfoldverdiene vurderes å utgjøre en miljøverdi av nasjonal eller vesentlig regional interesse.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Kulturlandskap er et tverrfaglig tema, og informasjon finnes på hjemmesidene til Miljødirektoratet, Riksantikvaren og Landbruksdirektoret.

Riksantikvarens temaside om landskap.

Det har vært en systematisk kartlegging av kulturlandskap siden tidlig på 1990-tallet. Data om kartlagte kulturlandskapsområder ligger i Naturbase.no og Kilden.no. Kommunene kan laste ned data direkte fra Naturbase. Disse dataene er gratis og de kan brukes til å lage egne kart og til analysere i egne arealplaner.

Landbruksdirektoratet har egne temasider om de 22 utvalgte kulturlandskapsområdene. Informasjon om disse blir tilgjengelige i Naturbase.no i løpet av oktober 2016.

Naturtyper og arter står sentralt for å ta gode miljøhensyn i arealplaner som omhandler kulturlandskap.

De helhetlige kulturlandskapene har ikke fått en verdisetting i Naturbasens innsynsløsning, men det er oftest angitt om verdiene i størst grad gjelder kulturhistoriske eller biologiske interesser eller begge deler.

I plansaker hvor en ønsket arealbruk kommer i konflikt med helhetlige kulturlandskap må kommunene ta kontakt med Fylkesmannen for å få avklart om det konkrete kulturlandskapet er av nasjonal eller vesentlig regional interesse.

Lokalt finnes mye historisk kunnskap og naturkunnskap knyttet til kulturlandskapene, ut over det som er registrert i databasene og andre steder.

Det ligger også kunnskapsgrunnlag på Miljøstatus.

Utvalgte naturtyper 

 

Sist revidert: 01.09.2016
av: Miljødirektoratet