Landskap

Landskapet er viktig for å gi steder og landsdeler sitt særpreg, og det er viktig for folks trivsel. Et landskap er i stadig endring. Kommunen kan legge føringer for hvordan nye inngrep skal utformes, slik at ny utbygging tar hensyn til hovedtrekkene og innholdet i det eksisterende landskapet.

Norge har sluttet seg til den Europeiske landskapskonvensjonen. Etter deres definisjon er landskap er et område som har et særpreg som er resultat av påvirkninger mellom naturlige og menneskelige faktorer.

Her avgrenser vi begrepet landskap til å gjelde områder der naturkvaliteter er viktige for helheten i landskapet.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger av bruk av dem
4. Landskap i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Kommunen kan bruke arealplanleggingen aktivt til å ta vare på verdifulle landskapskvaliteter. Landskapshensyn handler både om hvor ny utbygging lokaliseres, og om hvordan den utformes.

Landskap er et tema i de fleste planene som omfatter ny utbygging. I et naturlandskap ønsker man ofte at nye inngrep skal underordne seg hovedlinjer og karaktertrekk i det eksisterende landskapet. Det er særlig viktig å vurdere påvirkning og hensyn hvis utbyggingen berører landskap med verdifulle kvaliteter, og hvis planene omfatter inngrep som gir betydelige visuelle virkninger. Men også ved mindre utbygginger er det relevant å vurdere tilpasninger og gode visuelle løsninger.

 

2. Overordnede føringer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Kommuner og fylkeskommuner identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Aktuelle lovhjemler

Planer skal bidra til å sikre kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap, jamfør plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav b.

Naturmangfoldloven har innlemmet landskapsmessig mangfold i sin definisjon av naturmangfold i tillegg til biologisk mangfold og geologisk mangfold. Med landskapsmessig mangfold forstås mangfoldet av landskapstyper, det vil si landskap med egne særtrekk. Ifølge naturmangfoldloven er det et mål å ta vare på det landskapsmessige mangfoldet i Norge. Naturmangfoldloven gir kun føringer for forvaltning av landskap der naturelementet er vesentlig.

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger av bruk av dem

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Landskap i arealplan handler mye om hvor nye inngrep bør lokaliseres. Det handler også om utforming og avbøtende tiltak for å tilpasse et inngrep til terrrenget og omgivelsene. Landskap som tema er derfor relevant innenfor alle arealformål.

Hvis kommunen ønsker å bevare et konkret landskap fritt for inngrep, bør landskapet inngå i arealformål som setter begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres. Utenfor tettbygde strøk er Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF(R)) mest aktuelt, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5.

Hensynssoner og retningslinjer

Kommunen kan vise verdifulle landskap som hensynssoner med retningslinjer, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Dette kan gjøres for å gi retningslinjer i arealplan om å ta tilstrekkelig hensyn til de landskapsverdiene som ønskes bevart eller videreutviklet. Aktuelle retningslinjer kan være særskilte hensyn som ved utbygging i eller i nærheten av visse områder og skjøtselstiltak. Hensynssone for landskap kan også benyttes sammen med arealformål bebyggelse og anlegg. Kan ta landskapshensyn ved bygging.

Planbestemmelser

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta generelle bestemmelser for bevaring av landskap, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. 

Innenfor LNR(R)-områder er et i utgangspunktet strenge begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres. I områder hvor det åpnes for spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse, kan planbestemmelser benyttes for å ivareta landskapsverdier.

Reguleringsplaner

Arealformål og hensynssoner

I en reguleringsplan kan kommunen spesifisere og dele opp områder med Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF(R)). Det følger av plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Underformålene særlige landskapshensyn og seterområder kan brukes til å angi arealbruken i områder som har landskapskvaliteter som skal ivaretas gjennom arealbruken. Hensynssone landskap kan videreføres fra kommuneplanen, jamfør plan- og bygningslovens § 12-6. Bruk av underformål gir en strengere beskyttelse for landskap og kulturlandskap enn bruk av hensynssone. 

Planbestemmelser

Det er aktuelt med planbestemmelser både til arealformål og hensynssoner for å ivareta landskapshensyn.

Kommunen kan stille krav til hvordan bygninger, anlegg og andre arealer skal utformes, slik at utbyggingen tar hensyn til omgivelsene. Det følger av plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 1. 

Hensynssoner

Kommunen må vurdere om det er mest hensiktsmessig å velge et egnet arealformål, eller om de ønsker å legge en hensynssone over et arealformål. I reguleringsplaner er det mulig å fastsette juridisk bindende planbestemmelser til hensynssoner. Kommunen kan velge å bare knytte retningslinjer til en hensynssone. Disse kan utformes som retningslinjer om hvordan kommunen ønsker å ivareta landskapskvaliteter for eksempel ved søknad om byggetiltak.

 

4. Landskap i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Virkninger på landskapet skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Det er store nivåforskjeller i utredninger om dette temaet. Ved mindre utbygginger blir landskapet i nærområdene viktig. Større inngrep er som regel vanskelige å innpasse i et landskap, og de kan endre landskapets karakter over et stort område. Influensområdet i slike saker blir derfor betydelig.

Det er relevant å be om at utbygger presenterer synlighetskart og visualiseringer som en del av beslutningsgrunnlaget. Dette er særlig viktig i større i saker med et antatt betydelig konfliktnivå.

Eksempler på krav til utredning i planprogram:

  • Landskapsområder i tiltakets influensområde skal beskrives. Det skal utarbeides enkle visualiseringer som viser hvordan utbyggingsområdet vil se ut fra kommunesenteret, samt fra toppen av Åsenkollen. Det siste visualiseringspunktet er valgt fordi man har innsyn til hele feltet derfra.
  • Det skal gis en landskapsfaglig vurdering av hvordan utbyggingen påvirker kvaliteter og opplevelsesverdi i landskapet i influensområdene. Planen skal beskrive tilpasninger og avbøtende tiltak, for eksempel gjøre rede for hvordan eksisterende vegetasjon vil bli ivaretatt i forbindelse med utbyggingen.

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse dersom et planforslag kommer i konflikt med landskap av nasjonal eller vesentlig regional miljøinteresse. Dette omfatter områder som blir vurdert som sjeldne, unike eller særlig verdifulle på andre måter, for eksempel ut fra opplevelseskvaliteter. Verdensarvområder og kartlagte helhetlige kulturlandskap er inkludert, men vurderingen kan også skje i tilknytning til den aktuelle saken.

Ordlyden finner du i punkt 3.9 i rundskrivet, tema Kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap.

Fylkeskommunen har anledning til å fremme innsigelse ut fra kulturminne-, kulturmiljø- og landskapshensyn.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Kunnskap om verdifulle landskapsområder og lokaliteter

Det finnes ikke en nasjonal oversikt eller database over verdifulle landskap. Der landskap er kartlagt og eventuelt verdivurdert, finner du resultatene sporadisk digitalt eller i rapporter. Kunnskapsgrunnlaget er derfor spredt på flere kilder.

Nasjonalt referansesystem for landskap beskriver landskapet i hele Norge, med inndeling i 45 landskapsregioner. Dette er overordnede typebeskrivelser av større regioner. Det ligger ingen verdsetting i beskrivelsene.

Arealet i Nordland fylke er delt inn i landskapstyper og verdivurdert etter en ny metode som baserer seg på bruk av NiN, Naturtyper i Norge. Dette er foreløpig bare gjennomført for Nordland.

Miljødirektoratet og Riksantikvaren har gitt ut en veileder om landskapsanalyse til bruk i kommuneplanens arealdel. Den presenterer en metode til bruk for kommuner som ønsker å utarbeide en landskapsanalyse for sin kommunen. Metoden bygger på at man deler inn arealet i landskapssoner, beskriver områdene, fastsetter landskapskarakter og gir områdene verdi. Det er viktig at arbeidet gjennomføres av folk med landskapsfaglig kompetanse.

Metoden kan tilpasses annen bruk. Den kan for eksempel brukes på andre geografiske inndelinger i tilknytning til et utbyggingsprosjekt. Dette er også en veileder i konsekvensutredninger.

Naturkvaliteter i landskapet er en viktig del av verdigrunnlaget for tre av de norske stedene på UNESCOs verdensarvliste. Det er Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap, og Røros bergstad og Circumferensen.

I forbindelse med verneplaner for vassdrag ble det utarbeidet rapporter om landskapskvaliteter. Analysene omfatter som regel nærområdene til de enkelte vassdragene. Du kan se hva som finnes for ditt område ved å gå inn via NVEs informasjonsside om verneplan for vassdrag.

Utdypende informasjon – landskapskonvensjonen

Konvensjonen gir ingen direkte føringer for kommunene. Det kommunene må forholde seg til, er de føringene som gis gjennom nasjonalt lovverk og politikk. Men kommunene kan merke seg den demokratiske innretningen i konvensjonsteksten.

Her finner du en brosjyre om konvensjonen og hverdagslandskap. Brosjyren kan gi ideer til hvordan kommunen kan arbeide med landskapet i sine nære omgivelser.

Den europeiske landskapskonvensjonen framhever betydningen av landskapet som leveområde for mennesker og som tema for demokratisk debatt. Den legger vekt på folks rett til å definere hva som er viktig i landskapet omkring dem, og til å delta i arbeidet med å forme og utvikle landskapet rundt seg.

Landene som har undertegnet konvensjonen, må ha et lovverk og en politikk som ivaretar landskap. De må også utvikle kunnskapsgrunnlaget for landskapsforvaltning og ha systemer for demokratisk medvirkning.

Da Norge undertegnet konvensjonen i 2001, ble det vurdert at vi hadde gode nok lovverk, først og fremst gjennom formålsbestemmelsen og reglene om medvirkning i plan- og bygningsloven. Senere fikk vi også naturmangfoldloven, som vektlegger landskap som en del av naturmangfoldet. Disse to lovene er de mest sentrale for å ivareta landskapet i arealplanleggingen.

 

 

Sist revidert: 27.12.2017
av: Miljødirektoratet