Geologisk mangfold

Landformer og avsetninger rundt oss er naturens historiebok. Geologisk mangfold er en del av naturmangfoldet, og kommunene kan gjennom sin arealplanlegging sikre steder som har en interessant og verdifull geologi.

Geologisk mangfold er variasjonene i berggrunn, mineraler, løsmasser, landformer og prosessene som skaper dem. Det geologiske mangfoldet er igjen kilde til variasjon i biologisk mangfold, natur- og kulturlandskap. Geologisk mangfold viser oss geologiske fenomener, prosesser eller ressurser.

Naturmangfoldloven har innlemmet geologisk mangfold i sin definisjon av naturmangfold, i tillegg til biologisk mangfold og landskapsmessig mangfold.

Denne teksten handler om geologisk mangfold som en naturmangfoldverdi, og ikke som ressurs for utvinning av mineraler.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger
4. Geologisk mangfold i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Mange kommuner har en god del lokaliteter som er interessante ut fra geologi. En temaplan kan være et godt grunnlag for å gjøre prioriteringer og ta vare på verdifulle lokaliteter gjennom arealplanlegging.

Geologi er også et relevant tema hvis et planlagt utbyggingstiltak kommer i konflikt med interessante områder eller forekomster. Huler og grotter, jettegryter, markerte bergartsgrenser og markerte fjellformasjoner er eksempler på forekomster og lokaliteter.

Noen lokaliteter med viktig geologisk mangfold befinner seg i områder som er avsatt til mineralutvinning. Dersom utvinningsaktiviteten opphører og uttaket skal avsluttes, kan området ha en restverdi for geologisk mangfold. Eksempel på dette er vegskjæringer med spesielle mineraler og snitt i grustak som viser hvordan avsetningen er bygget opp. Det er viktig at kommunen i slike tilfeller sikrer at tiltaket avsluttes på en måte som ivaretar disse verdiene etter endt uttak.

2. Overordnede føringer

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene er at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til trua og nær trua naturtyper skal bedres. Antall truede naturtyper i hovedøkosystemene er en indikasjon på om vi når dette målet. Det er også et nasjonalt miljømål at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Begge disse to nasjonale miljømålene er relevante for arbeidet med å ta vare på geologisk mangfold.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til. 

Aktuelle lovhjemler

Geologisk mangfold inngår i naturmangfoldlovens definisjon av naturmangfold, sammen med biologisk mangfold og landskapsmessig mangfold. Ifølge naturmangfoldloven er det et mål å ta vare på det geologiske mangfoldet i Norge.

Geologi utgjør et viktig element i mange naturtyper. Forvaltningsmålet for naturtyper finnes i naturmangfoldloven § 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype.

 

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Mange av de lokalitetene og forekomstene som har verdi for det geologiske mangfoldet, befinner seg innenfor områder med arealformål Landbruks-, natur og friluftsliv samt reindrift, LNFR, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nummer 5. Det skal vanligvis ikke bygges innenfor LNFR-områder.

Hvis kommunen velger å åpne for spredt bebyggelse, bør områder med særlige geologiske verdier skjermes mot nedbygging ved bruk av lokaliseringskriterier. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 1 og 2.

Arealformål Grønnstruktur eller Bruk og vern av sjø og vassdrag kan være aktuelt, dersom arealet enten inngår som en naturlig del av grønnstrukturen eller en del av et området langs sjø og vassdrag. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7, andre ledd, nr. 3. og nr. 6. I disse tilfellene kan kommunen velge å angi underformål naturområde i tillegg.

Hensynssone

Ofte er det ønskelig å synliggjøre hensynet til arealer med geologisk mangfold ved å legge en hensynsone over det eller de aktuelle arealformålene, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c, bevaring av naturmiljø. Det kan knyttes retningslinjer til hensynssoner om begrensninger av virksomhet og vilkår for tiltak, for å ivareta hensynet til de geologiske forekomstene.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Hensyn til geologiske forekomster kan videreføres på reguleringsplannivå, ved at hensynssone beholdes, eller ved at arealet reguleres til LNFR-område, jamfør plan og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Aktuelle underformål kan være naturvern eller særlige landskapshensyn. Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning.

Planbestemmelser

Det kan gis bestemmelser for å sikre områder med geologisk mangfold etter plan- og bygningsloven § 12-7 nummer 6. Bestemmelsene må tilpasses verdier og trusselbilde. Kommunen kan for eksempel forby uttak av fossiler i fossilfelt, fjerning av rullestein i gamle strandlinjer, eller sette forbud mot motorferdsel i sårbare kvartærgeologiske avsetninger.

4. Geologisk mangfold i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Naturmangfold er tema i mange plansaker. Det er viktig at utredningen om naturmangfold omfatter geologiske naturmangfoldkvaliteter når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram: 

  • Planarbeidet skal gjøre rede for verdifulle områder for geologisk mangfold som blir berørt.
  • Temaet skal synliggjøres på temakart. Verdi og konfliktpotensial skal beskrives, sammen med en statusvurdering av kunnskapsgrunnlaget.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse av hensyn til geologiske forekomster av internasjonal, nasjonal eller regional verdi. Ordlyden finner du i punkt 3.6 om naturmangfold i rundskrivet, under den siste overskriften, som er geologisk naturmangfold.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Verdifull geologi

Det er ulike grunner til at en lokalitet blir vurdert som verdifull i kartlegging eller plansammenheng. Noen lokaliteter har vitenskapelig verdi eller er viktige som en del av naturmangfoldet. En del steder er den geologiske historien relativt tydelig i terrenget. Dette gjør at stedet er egnet til å formidle faget geologi, for eksempel i undervisning og naturveiledning.

Grunnlaget for biologisk mangfold

Variasjoner i topografi, berggrunn og løsmasser er viktige årsaker til at vi har store variasjoner i det biologiske mangfoldet i Norge. Mange av artene og naturtypene som er sjeldne, er avhengige av spesielle forhold i berggrunnen, for eksempel kalkrik grunn.

I noen naturtyper er sammensetningen av plante- og dyreliv avhengig av det hele tiden pågår geologiske prosesser som opprettholder en dynamikk i økosystemene. Rasmark og ravinedaler er eksempler på slike naturtyper.

Lokaliteter med et verdifullt biologisk mangfold vil ofte bli klassifisert ut fra biologiske kriterier. Men når kvaliteten og verdiene er avhengige av geologiske forhold eller prosesser, er det viktig at kommunen er oppmerksom på dette i forbindelse med arealplaner. 

Kunnskap om lokaliteter

Det finnes ingen fullstendig og kvalitetssikret nasjonal oversikt over geologiske steder og forekomster som angir hva som er verdifullt i nasjonal, regional og lokal målestokk.

Norges geologiske undersøkelse, NGU, har informasjon om dette.

I bakgrunnsinformasjonen om vernede vassdrag kan det finnes beskrivelser av geologiske kvaliteter som er relevante å ivareta i plansammenheng.

I tillegg kan det finnes rapporter fra tidligere kartlegginger i kommunen. Det kan også finnes kunnskap lokalt om verdier knyttet til geologisk mangfold.

Tilgrensende fagtemaer

Vern etter naturmangfoldloven

Områder med utgjør en spesiell geologisk forekomst, kan vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven § 37. Tidligere ble den tidligere verneformen naturminne ofte brukt om geologiske verneverdige forekomster.

Sist revidert: 15.08.2018
av: Miljødirektoratet