Kulturlandskap

Kommunen bør kjenne til områder med verdifulle kulturlandskap og ta hensyn til dem i arealplanlegging og annet arbeid. Viktige naturtyper i kulturlandskapet bør forvaltes slik at kvalitetene tas vare på.

Kulturlandskap er landskap som helt eller delvis er blitt omformet fra sin opprinnelige naturtilstand på grunn av menneskers virksomhet.

Bruken av et område setter sitt preg på landskapet, både i form av naturtyper, spor i terrenget, bygninger og større eller mindre tekniske installasjoner. Naturverdiene og de kulturhistoriske verdiene utgjør til sammen miljøverdiene i kulturlandskapet.

Her fokuserer vi på verdifullt biologisk mangfold i kulturlandskapet. Artene og naturtypene er til stede som en følge av lang tids bruk, blant annet til slått og beite. Kulturpåvirkningen har ført til at man finner arter og naturtyper i kulturlandskapet som ikke er vanlige andre steder. Flere av disse artene og naturtypene er i ferd med å bli sjeldne i dag, på grunn av at kulturlandskapet ikke brukes på samme måte som tidligere.

1. Når er temaet relevant i arealplaner
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Kulturlandskap i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner

Verdifulle kulturlandskap bør forvaltes på en måte som ivaretar naturmangfoldet og de kulturhistoriske verdiene i området som en helhet. Kommunen bør vurdere påvirkning på kulturlandskapet når den vurderer nye byggeområder eller andre typer endret arealbruk.

2. Overordnede føringer

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå.

Ett av de nasjonale miljømålene under naturmangfold er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Miljømål nummer to er at ingen arter og naturtyper skal utryddes, samt at utviklinga til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Status for truede arter i kulturlandskapet er en indikasjon på om målet nås. Det tredje målet er at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Alle disse tre miljømålene er relevante for naturmangfoldet i kulturlandskapet.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Her finner du dokumentet:

Innenfor temaet bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

Aktuelle lovhjemler

Plan- og bygningsloven

Planer skal bidra til å sikre kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap, jamfør plan- og bygningsloven § 3-1 bokstav b.

Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven har innlemmet landskapsmessig mangfold i sin definisjon av naturmangfold i tillegg til biologisk mangfold og geologisk mangfold. Med landskapsmessig mangfold forstås mangfoldet av landskapstyper, det vil si landskap med egne særtrekk. Ifølge naturmangfoldloven er det et mål å ta vare på det landskapsmessige mangfoldet i Norge. Naturmangfoldloven gir kun føringer for forvaltning av landskap der naturelementet er vesentlig.

Utvalgte naturtyper er naturtyper som har fått en spesiell status i medhold av naturmangfoldloven § 52. Kommuner og andre som forvalter arealer, skal ta særlig hensyn til de utvalgte naturtypene. Når kommunen fatter vedtak som berører lokaliteter med utvalgte naturtyper, skal de legge vekt på at naturtypene opprettholder sin utbredelse og at den økologiske tilstanden blir ivaretatt. Kommunen må klarlegge konsekvensene før den eventuelt kan vedta et inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype. Dette kravet er forankret i naturmangfoldloven § 53.

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, planbestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig. 

Generelle råd

Gjennom arealplanlegging kan kommunen bidra til at verdifulle kulturlandskap ikke bygges ned. Dette er viktig, selv om det ikke er et tilstrekkelig tiltak for å ivareta kvalitetene på sikt. For å ivareta arter og naturtyper i jordbrukets kulturlandskap, er det viktig å opprettholde tradisjonell skjøtsel. Det betyr å sørge for at områdene blitt slått eller brukt til beite, at jorda bearbeides lite, og at det ikke brukes kunstgjødsel. 

Landbrukssektoren har virkemidler som er rettet inn mot å ta vare på miljøkvaliteter i jordbrukets kulturlandskap. Det er viktig å se kommunens arealplanlegging i sammenheng med de prioriteringene og det arbeidet kommunen gjør som landbruksmyndighet. 

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) er det mest aktuelle arealformålet for de fleste kulturlandskapsområder i skog, hei og utmark og i tilknytning til dyrket mark. Kulturlandskap som ligger i strandsonen, kan alternativt inngå i arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, underformål naturområde. Grønnstruktur, underformål naturområde, kan være et aktuelt arealformål hvis kulturlandskapet ligger nært by eller tettsted og i tilknytning til grønnstrukturen. 

Hvis kommunen velger å åpne for spredt bebyggelse i LNFR-områder, er det viktig med gode lokaliseringskriterier for å ivareta verdifulle kulturlandskapselementer innenfor arealformålet. 

Kommunen kan vise verdifulle kulturlandskap som hensynssone fastsatt med bakgrunn i natur- og kulturlandskapsverdier, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 punkt c. Det er viktig at kommuner angir hvilke verdier som skal ivaretas.

Til denne sonen kan kommunen gi retningslinjer til bruk i kommunens egen saksbehandling og myndighetsutøvelse. 

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan gjerne velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. I reguleringsplan kan kommunen bruke LNFR-område med underformål, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Naturvern, vern av kulturmiljø eller kulturminne, seterområder eller særlige landskapshensyn kan være aktuelle underformål for å ta vare på verdifulle kulturlandskap.

I en reguleringsplan kan kommunen også knytte planbestemmelser til hensynssoner, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningslovens § 15-3 første ledd om erstatning.

Kommunen kan i noen tilfeller legge føringer på drift og skjøtsel av arealer som kommunen enten eier eller på annen måte har ansvaret for å forvalte. Dette gjøres gjennom å vedta bestemmelser til arealformål eller hensynssoner om retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 9. Denne bestemmelsen kan ikke brukes til å pålegge private tilsvarende forpliktelser.

4. Kulturlandskap i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Kulturlandskap skal utredes når det kan bli påvirket av tiltaket, slik at det er relevant for beslutningen. Det kan enten være et eget tema eller inngå i en annen fagutredning. Hvis verdiene i første rekke er knyttet til kulturbetingede biotoper, kan det inngå som en del av utredningen om naturmangfold. Et kulturlandskap der kulturminner, kulturmiljø og natur utgjør en helhet, kan inngå som en del av en den landskapsfaglige utredningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav i planprogram:

  • Det skal utarbeides en oversikt over kulturlandskap i planområdet, inkludert utvalgte kulturlandskap og helhetlige kulturlandskap. Kunnskapsstatus skal vurderes.
  • Det skal framkomme hvordan planlagt ny arealbruk innen planområdet kan påvirke verdifulle kulturlandskap. Tilpasninger og avbøtende tiltak skal beskrives.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i rundskriv T-2/16. Rundskrivet omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse til planer som kommer i konflikt med kulturlandskap av nasjonal eller vesentlig regional verdi.

Innsigelsen kan knytte seg til naturtypene i kulturlandskapet. Kriteriene her omfatter for eksempel utvalgte naturtyper, truede naturtyper, og A-lokaliteter for naturtyper kartlagt etter DN-håndbok 13. De eksakte kriteriene finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, Naturmangfold, under overskriften naturtyper.

Innsigelsen kan også knytte seg til kulturlandskapets helhetlige landskapsmessige kvaliteter. Ett av kriteriene for innsigelse er at planen kommer i konflikt med kartfestede, helhetlige kulturlandskap av nasjonal eller vesentlig regional interesse. De utvalgte kulturlandskapene i jordbruket har store kulturhistoriske og biologiske verdier og er vurdert som kulturlandskapsområder av nasjonal verdi. Fylkesmannen kan også vurdere innsigelse hvis de etter en konkret vurdering mener at kulturlandskapet har nasjonal eller vesentlig regional verdi, på grunn av de samlede kulturhistoriske verdiene og naturmangfoldverdiene i landskapet. Ordlyden finner du i rundskrivet under punkt 3.9, Kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap. Her er noen av strekpunktene er relevante for kulturlandskap.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Utdypende informasjon

Utvalgte naturtyper

Utvalgte naturtyper omfatter seks naturtyper. Flere av dem er vanlige i kulturlandskapet. Se nærmere omtale i veilederen om naturtyper.

Verdifulle kulturlandskap

Kulturlandskap med både biologiske og kulturhistoriske interesser ble kartlagt på 1990-tallet gjennom programmet Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap. En del av disse regnes som nasjonalt verdifulle. Det er mulig å søke tilskudd til skjøtsel av verdifulle kulturlandskap.

Utvalgte kulturlandskapet i jordbruket

Landbruks- og matdepartementet og Klima- og miljødepartementet har i samarbeid etablert ordningen utvalgte kulturlandskap i jordbruket. 41 områder er til nå valgt ut. Områdene er jordbrukslandskap med svært store biologiske og kulturhistoriske verdier framkommet gjennom langvarig og kontinuerlig, tradisjonell bruk. Myndigheter, organisasjoner og grunneiere samarbeider om drift, skjøtsel og vedlikehold, for å ivareta natur-, kultur- og landbruksverdier, og slik at områdene kan bli en ressurs for kunnskap og opplevelse, både på kort og lang sikt. Fylkesmannen avgrenser områdene i samarbeid med grunneierne. 

Informasjon om lokaliteter

Data fra kartleggingsprogrammet Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, og senere oppdateringer, er etablert i datasettet Verdifulle kulturlandskap. Det er tidligere publisert som Helhetlige kulturlandskap.

Fra 2018 er det lagt opp til at datasettet skal gi informasjon om områdenes verdi og forvaltningsmessige status. Det kan ta noe tid før alle områder er oppdatert med denne informasjonen.

I og med at kartleggingsarbeidet som ligger til grunn for datasettet ble gjennomført før naturtypekartleggingen kom i gang, ble det i Nasjonal registrering kartlagt områder som i dag kartlegges som kulturbetingete naturtyper. Områder av denne typen kartlagt under Nasjonal registrering kan være kartlagt på nytt på 2000-tallet og lagt inn i datasettet Viktige naturtyper. Men de kan også fortsatt finnes i kulturlandskapsdatasettet. Områdene i disse to datasettene, inkludert Utvalgte naturtyper, bør derfor ses i sammenheng.

De utvalgte kulturlandskapene er samlet i datasettet Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Områdene finnes også i datasettet Verdifulle kulturlandskap, som oftest også med samme avgrensning. I og med at de verdifulle kulturlandskapene er basert på kartlagte verdier, mens de utvalgte kulturlandskapene i tillegg er basert på grunneiersamarbeid, kan områdeavgrensningen i de to datasettene være noe forskjellig.

Verdifulle kulturlandskap og utvalgte kulturlandskap i jordbruket er publisert i flere offentlige innsynsløsninger, og data kan være lagt inn i kommunens egen kartløsning. Hvis kommunens behov avgrenser seg til å se på data, kan mange ulike innsynsløsninger brukes. Naturbase kart kan brukes hvis kommunen ønsker å søke eller filtrere visningen. Er det ønskelig å få ut lister over forekomster med tilhørende data, anbefales "Enkelt søk i Naturbase" for verdifulle kulturlandskap. Utvalgte kulturlandskap er ikke etablert på denne plattformen.

Sist revidert: 27.09.2018
av: Miljødirektoratet