Naturtyper

Kommunene ivaretar verdifulle naturtyper i arealplanleggingen, for å bevare mangfoldet i naturen.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem
4. Naturtyper i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Mange arealplaner berører områder med verdifulle naturtyper. Kommuner og tiltakshavere bør tilpasse planene slik at man unngår å bygge ned viktige lokaliteter.

Kommunene kan bruke virkemidlene i plan- og bygningsloven til å ta vare på alle relevante naturtyper, enten de har lokal, regional eller nasjonal verdi. Det er viktig at kommunen tar hensyn til nasjonale mål om å ivareta det mest verdifulle naturmangfoldet. Her er det utvalgte naturtyper, truede naturtyper og kartlagte naturtyper med verdi A som er mest relevant for arealplaner.

2. Overordnede føringer

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Kommunene har et ansvar for å bidra til å nå disse målene. Ett av målene er at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truede og nær truede naturtyper skal bedres. Antall truede naturtyper i hovedøkosystemene er en indikasjon på om vi når dette målet. Det samme gjelder antallet utvalgte naturtyper. De to andre målene for naturmangfold er at økosystemer skal ha god tilstand og tilby økosystemtjenester, og at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Begge er relevante for arbeidet med å ta vare på naturtyper.

Forvaltningsmål for naturtyper

Mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Dette er forvaltningsmålet for naturtyper, som finnes i naturmangfoldloven § 4

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Kommunene og fylkeskommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til. 

Aktuelle lovhjemler

Utvalgte naturtyper er naturtyper som har fått en spesiell status gjennom vedtak i statsråd. Bestemmelser om dette finnes i naturmangfoldloven §§ 52-56. Ordningen omfatter seks naturtyper: Slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer og kystlynghei. Kommuner og andre som forvalter arealer, skal ta særlig hensyn til disse naturtypene. Ved vedtak skal det legges vekt på at naturtypene opprettholder sin utbredelse og at den økologisk tilstanden blir ivaretatt.

Mer spesifiserte avgrensninger av de seks utvalgte naturtypene finnes i forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven § 3.

Kommunen må klarlegge konsekvensene før det eventuelt kan vedtas et inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype. Det står i naturmangfoldloven § 53.

En arealplan etter plan- og bygningsloven som avklarer bruken av en forekomst av en utvalgt naturtype, gjelder foran regelverket om utvalgte naturtyper. Det framgår av naturmangfoldloven § 53, fjerde ledd. Hvis kommunen allerede har tatt stilling til forekomsten av en utvalgt naturtype i plan, så vil det ikke være nødvendig med ny vurdering ved seinere vedtak som er i tråd med planformålet.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Arealformålet Grønnstruktur, underformål naturområder, er et egnet arealformål for å bevare naturtypelokaliteter innenfor grønnstrukturen i og i tilknytning til byer og tettsteder. Det står i plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3.

Områder til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF(R)) skal ivareta både landbruks-, natur- og friluftslivsinteressene, samt reindrift der det er aktuelt. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. Dette arealformålet brukes utenfor tett bebygde områder. 

LNF(R)-formålet setter i utgangspunktet strenge begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres. Et generelt byggeforbud i LNF(R)-områdene gir dermed et godt grunnlag for å bevare naturtyper. Kommunen kan velge å åpne for spredt bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse i LNF(R)-områder, jamfør plan. og bygningsloven §11-7 nr. 5b. I disse tilfellene er det viktig at kommunen setter gode kriterier for lokalisering i planbestemmelsene for å ivareta hensynet til naturtyper. 

Arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, med underformål naturområde, kan brukes dersom naturtypelokaliteten ligger i eller ved sjø eller vassdrag. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Det er mulig å skille ut egne formål for naturområder som det kan knyttes bestemmelser til.

Generelle planbestemmelser

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta generelle bestemmelser for å bevare naturtyper, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6. Generelle bestemmelser kan gjøres gjeldende for hele planområdet eller for flere ulike planformål og benyttes i de tilfeller det ikke er formålstjenlig å avgrense området med egne arealformål og bestemmelser. Det kan for eksempel stilles krav om å ivareta områder med registrert naturmangfold av stor verdi.

Hensynssoner og retningslinjer

Kommunen kan vise viktige naturtyper som hensynssoner med retningslinjer, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c. Retningslinjene kan omhandle både skjøtsel og bevaring.

Reguleringsplaner 

Arealformål 

Naturområder kan regulering til Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNF(R), jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. I en reguleringsplan kan kommunen velge å vise arealformålene samlet eller hver for seg. Dette innebærer at et bestemt areal kan avsettes som et naturvernområde. Kommunen kan vedta bestemmelser med formål å bevare naturtyper. Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning. 

Grønnstruktur underformål naturområder kan benyttes for å ivareta naturmangfold. Hensynet til plante- og dyreliv og opplevelser av dette er førende for hva som kan gjøres innen området. Det er ikke tillatt med varige inngrep i områder som er regulert til Grønnstruktur. 

Lokaliteter med verdifulle naturtyper finnes både på land, i ferskvann og i marine miljøer. På areal som dekker sjø, vann, vassdrag og strandsone er det relevant å bruke arealformåletBruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 6. Det er også mulig å avsette sjøarealer med tilhørende strandsone som naturområder med egne planbestemmelser. 

Planbestemmelser

I reguleringsplaner kan kommunen fastsette planbestemmelser både til arealformål og hensynssoner. Kommunen kan fastsette bestemmelser for å sikre naturtyper og annen verdifull natur, se plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6.

Kommunen kan fastsette bestemmelser som krever at tiltakshaver  bekoster nærmere undersøkelser av miljøforhold før en reguleringsplan gjennomføres. Jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 12. Det kan være viktig å ha god, oppdatert og nøyaktig kunnskap om naturtypelokalitetene for å planlegge arealbruk og anleggsarbeid.

Hensynssoner og retningslinjer

I reguleringsplaner kan kommunen fastsette juridisk bindende planbestemmelser også til hensynssoner. Kommunen må vurdere om det er mest hensiktsmessig å velge et egnet arealformål, eller om en hensynssone skal legges over et arealformål. Bestemmelser som knyttes til hensynssoner kan ikke stride mot det underliggende arealformålet. Kommunen kan velge bare å knytte retningslinjer til en hensynssone. Disse kan være i form av føringer for kommunens egen saksbehandling, for eksempel hvordan kommunen skal vurdere naturtyper i behandling av byggesøknader. Retningslinjene kan omhandle både skjøtsel og bevaring.

Eksempel på retningslinje til hensynssone:

  • I hensynssonen bør gamle trær få stå eller bli liggende som død ved. Det bør legges til rette for en skjøtsel som kan fremme overlevelsen av gamle trær.

4. Naturtyper i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Naturtyper skal utredes når det er relevant for beslutningen. I praksis inngår naturtyper som en del av beslutningsgrunnlaget på naturmangfold i mange planer, hvis de berører ubebygde arealer. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:   

  • Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle naturtyper i planområdet, inkludert utvalgte naturtyper og rødlistede naturtyper.
  • Det skal vurderes hvordan ny arealbruk innen planområdet kan påvirke naturtyper.
  • Det skal gis en status over kartlagte naturtyper i planområdet, og en vurdering av om det er behov for ny naturtypekartlegging som en del av planarbeidet. Behovet for feltarbeid skal vurderes.
  • Alle vurderinger skal synliggjøres i planbeskrivelsen.

5. Innsigelsesmyndighet og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Her omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med naturtyper som vurderes å være av nasjonale eller vesentlig regional verdi. Det omfatter utvalgte, truede og nær truede naturtyper, samt andre lokaliteter av verdisatte naturtyper etter nærmere kriterier. Kriteriene finner du i punkt 3.6 i rundskrivet under overskriften naturtyper.

 

 

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Rødliste for naturtyper

Artsdatabanken utarbeidet den første Norsk rødliste for naturtyper i 2011. Rødlista beskriver i hvilken grad disse naturtypene står i fare for å forsvinne fra norsk natur.

Rødlistet betyr ikke det samme som truet. Naturtypene i rødlista er plassert i én av følgende seks kategorier:

  • forsvunnet (RE)
  • kritisk truet (CR)
  • sterkt truet (EN)
  • sårbar (VU)
  • nær truet (NT)
  • datamangel (DD)

Naturtyper vurdert til kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) blir definert som truet. Totalt for Norge er 40 naturtyper klassifisert som truet (CR, EN og VU) og 31 som nær truet (NT).

Informasjon om lokaliteter

Det har vært en systematisk kartlegging av naturtyper i norsk natur siden 1999. Data om naturtyper på land, i vann og i marine områder ligger i Naturbase. Kommunene kan laste ned data direkte fra Naturbase. De er gratis, og kommunene kan bruke dem til å lage egne kart og analyser.

Naturbase oppdateres kontinuerlig i tråd med at det kommer nye resultater fra kartlegging i felt. Alle data i denne databasen er kvalitetssikret før de legges ut til åpent innsyn.

Vær oppmerksom på at man kan finne verdifulle naturtyper i terrenget selv om det mangler informasjon i Naturbase. Bare om lag en fjerdedel av lokalitetene med verdifulle naturtyper er kartlagt.

Det finnes ofte mye naturkunnskap lokalt. Undersøk for eksempel i naturvernlag og botaniske foreninger.

Det kan også finnes andre kilder til informasjon, for eksempel rapporter fra feltundersøkelser der dataene ikke er overført til Naturbase. Vær likevel oppmerksom på at forholdene endrer seg over tid, og det kan være vanskelig å bruke eldre data uten at de blir kvalitetssikret gjennom nye befaringer.

Kartlegging

Mange kommuner er kjent med at Miljødirektoratet og samarbeidspartnere arbeider med å utvikle ny kartleggingsmetodikk. I påvente av ny metode for å verdsette naturtyper kartlagt etter NiN, brukes:

  • Metodikk for å kartlegge og verdisette naturtyper på land og i ferskvann, DN-håndbok 13.
  • Metodikk for å kartlegge og verdisette marine naturtyper, DN-håndbok 19.
Sist revidert: 28.12.2017
av: Miljødirektoratet