Naturtyper

Kommunene bør sørge for at verdifulle naturtyper ivaretas i arealplanlegging. Naturtyper er sentrale for å ivareta artsmangfoldet, variasjonsbredden og de økologiske sammenhengene i norsk natur.

En naturtype er en ensartet type natur. Den omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der. Spesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmer eller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster, regnes også som naturtyper etter naturmangfoldlovens definisjon.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem
4. Naturtyper i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Mange arealplaner berører områder med verdifulle naturtyper. Kommuner og tiltakshavere bør tilpasse planene slik at man unngår å bygge ned viktige lokaliteter.

Kommunene kan bruke virkemidlene i plan- og bygningsloven til å ta vare på alle relevante naturtyper, enten de har lokal, regional eller nasjonal verdi. Det er viktig at kommunen tar hensyn til nasjonale mål om å ivareta det mest verdifulle naturmangfoldet. Her er det utvalgte naturtyper, truede naturtyper og kartlagte naturtyper med verdi A som er mest relevant for arealplaner.

2. Overordnede føringer

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet, og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene er at ingen arter og naturtyper skal utryddes, og at utviklingen til truede naturtyper og nær truede naturtyper skal bedres. Antall truede naturtyper i hovedøkosystemene er en indikasjon på om vi når dette målet. Det samme gjelder antallet utvalgte naturtyper. De to andre nasjonale målene for naturmangfold er at økosystemer skal ha god tilstand og tilby økosystemtjenester, og at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Begge disse to er også relevante for arbeidet med å ta vare på naturtyper.

Forvaltningsmål for naturtyper

Mangfoldet av naturtyper skal ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldet og de økologiske prosessene som kjennetegner den enkelte naturtype. Dette er forvaltningsmålet for naturtyper, som finnes i naturmangfoldloven § 4

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Kommunene og fylkeskommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til. 

Aktuelle lovhjemler

Utvalgte naturtyper er naturtyper som har fått en spesiell status gjennom vedtak i statsråd. Bestemmelser om dette finnes i naturmangfoldloven §§ 52-56. Ordningen omfatter seks naturtyper: Slåttemark, slåttemyr, hule eiker, kalklindeskog, kalksjøer og kystlynghei. Kommuner og andre som forvalter arealer, skal ta særlig hensyn til disse naturtypene. Ved vedtak skal det legges vekt på at naturtypene opprettholder sin utbredelse og at den økologisk tilstanden blir ivaretatt.

Spesifiserte avgrensninger av de seks utvalgte naturtypene finnes i forskrift om utvalgte naturtyper § 3.

Kommunen må klarlegge konsekvensene før den eventuelt kan vedta et inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype. Det følger av naturmangfoldloven § 53.

En arealplan etter plan- og bygningsloven som avklarer bruken av en forekomst av en utvalgt naturtype, gjelder foran regelverket om utvalgte naturtyper. Det framgår av naturmangfoldloven § 53, fjerde ledd. Hvis kommunen allerede har tatt stilling til forekomsten av en utvalgt naturtype i plan, så vil det ikke være nødvendig med ny vurdering ved seinere vedtak som er i tråd med planformålet.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av dem

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Arealformålet Grønnstruktur, underformål naturområder, er et egnet arealformål for å bevare naturtypelokaliteter innenfor grønnstrukturen i og i tilknytning til byer og tettsteder. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3. 

Områder til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) skal ivareta både landbruks-, natur- og friluftslivsinteressene, samt reindrift der det er aktuelt. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. Dette arealformålet brukes utenfor tett bebygde områder. 

LNFR-formålet setter i utgangspunktet strenge begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres. Et generelt byggeforbud i LNFR-områdene gir dermed et godt grunnlag for å bevare naturtyper. Kommunen kan velge å åpne for spredt bolig-, nærings- og fritidsbebyggelse i LNFR-områder, jamfør plan- og bygningsloven §11-7 nr. 5b. I disse tilfellene er det viktig at kommunen setter gode kriterier for lokalisering i planbestemmelsene for å ivareta hensynet til naturtyper. 

Arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, med underformål naturområde, kan brukes dersom naturtypelokaliteten ligger i eller ved sjø eller vassdrag. Se plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Det er mulig å skille ut egne formål for naturområder som det kan knyttes bestemmelser til.

Generelle planbestemmelser

Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta generelle bestemmelser for å bevare naturtyper, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 6.  Generelle bestemmelser kan gjøres gjeldende for hele planområdet eller for flere ulike planformål og benyttes i de tilfeller det ikke er formålstjenlig å avgrense området med egne arealformål og bestemmelser. Det kan for eksempel stilles krav om å ivareta områder med registrert naturmangfold av stor verdi.

Hensynssoner og retningslinjer

Kommunen kan vise viktige naturtyper som hensynssoner med retningslinjer, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 tredje ledd bokstav c. Retningslinjene kan omhandle både skjøtsel og bevaring.

Reguleringsplaner

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål, som det også går an å kombinere. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner som opprettes for å ta vare på miljøverdier, slik at disse blir et sterkere virkemiddel.

Arealformål 

Naturområder kan reguleres til landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 5. I en reguleringsplan kan kommunen velge å vise arealformålene samlet eller hver for seg. Et mulig underformål til LNFR-områdene kan være naturvernområde. Kommunen kan vedta planbestemmelser med formål å bevare naturtyper. Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning. 

Grønnstruktur underformål naturområder kan benyttes for å ivareta naturmangfold. Hensynet til plante- og dyreliv er førende for hva som kan gjøres innen området. Det er ikke tillatt med varige inngrep i områder som er regulert til grønnstruktur. 

Lokaliteter med verdifulle naturtyper finnes både på land, i ferskvann og i marine miljøer. På areal som dekker sjø, vann, vassdrag og strandsone er det relevant å bruke arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 6. Områder til natur- og friluftsformål er et aktuelt underformål til dette arealformålet. 

Planbestemmelser

I reguleringsplaner kan kommunen fastsette planbestemmelser både til arealformål og hensynssoner. Kommunen kan fastsette bestemmelser for å sikre naturtyper og annen verdifull natur, se plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 6.

Kommunen kan fastsette bestemmelser som krever at tiltakshaver bekoster nærmere  undersøkelser av miljøforhold før en reguleringsplan gjennomføres, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 12. Det er viktig å ha god, oppdatert og nøyaktig kunnskap om naturtypelokalitetene for å planlegge arealbruk og anleggsarbeid.

Hensynssoner og retningslinjer

I reguleringsplaner kan kommunen fastsette juridisk bindende planbestemmelser også til hensynssoner. Kommunen må vurdere om det er mest hensiktsmessig å velge et egnet arealformål, eller om en hensynssone skal legges over ett eller flere arealformål. Bestemmelser som knyttes til hensynssoner kan ikke stride mot det underliggende arealformålet. Kommunen kan velge bare å knytte retningslinjer til en hensynssone. Disse kan være i form av føringer for kommunens egen saksbehandling, for eksempel hvordan kommunen skal vurdere naturtyper i behandling av byggesøknader. Retningslinjene kan omhandle både skjøtsel og bevaring.

Eksempel på retningslinje til hensynssone:

I hensynssonen bør gamle trær få stå eller bli liggende som død ved. Det bør legges til rette for en skjøtsel som kan fremme overlevelsen av gamle trær.

4. Naturtyper i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Naturtyper skal utredes når det er relevant for beslutningen. I praksis inngår naturtyper som en del av beslutningsgrunnlaget på naturmangfold i mange planer, hvis de berører ubebygde arealer. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram:   

  • Det skal utarbeides en oversikt over verdifulle naturtyper i planområdet, inkludert utvalgte naturtyper og rødlistede naturtyper.
  • Det skal vurderes hvordan ny arealbruk innen planområdet kan påvirke naturtyper.
  • Det skal gis en status over kartlagte naturtyper i planområdet, og en vurdering av om det er behov for ny naturtypekartlegging som en del av planarbeidet. Behovet for feltarbeid skal vurderes.
  • Alle vurderinger skal synliggjøres i planbeskrivelsen.

5. Innsigelsesmyndighet og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Her omtales hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med naturtyper som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional verdi. Det omfatter utvalgte naturtyper, truede naturtyper, samt andre lokaliteter av verdisatte naturtyper etter nærmere kriterier. Kriteriene finner du i punkt 3.6 i rundskrivet under overskriften naturtyper.

 

 

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Utvalgte naturtyper

Dette begrepet omfatter seks naturtyper, jamfør forskrift om utvalgte naturtyper § 3.

  1. Slåttemark er arealer som blir regelmessig slått, men ikke oppdyrket, gjødslet eller tilsådd. 
  2. Slåttemyr er myrer som har vært slått. De er artsrike, og er blant annet viktige levesteder for fugler og sjeldne orkideer.
  3. Kystlynghei er områder formet av beiting, brenning og slått. I Europa går kystlyngheiene langs en 3 600 kilometer lang strekning fra Portugal i sør til Lofoten i nord. En tredel av strekningen ligger i Norge.
  4. Kalksjøer er innsjøer, tjern og dammer som er naturlig påvirket av kalk. De spesielle vannforholdene gjør kalksjøene til unike levesteder for flere sjeldne kalkkrevende arter, særlig kransalger.
  5. Naturtypen hule eiker består av eiketrær som har en omkrets på minst 200 cm, og eiketrær som er synlig hule og har en omkrets på minst 95 cm.
  6. Kalklindeskog omfatter tørre, grunnlendte lind-hasseldominerte skoger som opptrer i tilknytning til kalkrygger. Slike skoger er blant annet levested for flere truede sopparter. 

Rødliste for naturtyper

Artsdatabanken utarbeidet den første Norsk rødliste for naturtyper i 2011. Rødlista beskriver i hvilken grad disse naturtypene står i fare for å forsvinne fra norsk natur.

Rødlistet betyr ikke det samme som truet. Naturtypene i rødlista er plassert i én av følgende seks kategorier:

  • forsvunnet (RE)
  • kritisk truet (CR)
  • sterkt truet (EN)
  • sårbar (VU)
  • nær truet (NT)
  • datamangel (DD)

Naturtyper vurdert til kategoriene kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) blir definert som truet. Totalt for Norge er 40 naturtyper klassifisert som truet (CR, EN og VU) og 31 som nær truet (NT).

Kartlegging

Kartlegging av naturtyper i norsk natur har foregått siden 1999, da kartlegging av naturtyper på land startet opp. Fra 2005 er det kartlagt kystnære marine naturtyper. Metodikken for disse kartleggingsprogrammene er beskrevet i DN-håndbok 13 for land og ferskvann og i DN-håndbok 19 for marint miljø. Gjennom et stort kartleggingsprogram for havområdene (Mareano) er det kartlagt naturtyper også innenfor plan- og bygningslovens virkeområde i hav.

Data om naturtyper på land, i vann og i marine områder forvaltes av Miljødirektoratet. Data fra Mareano forvaltes av Havforskningsinstituttet. Disse sentrale databasene oppdateres kontinuerlig med kvalitetssikrede data.

Stortinget vedtok i 2015 at offentlig finansiert kartlegging av naturtyper skal bygge på type- og beskrivelsessystemet Natur i Norge (NiN). Ny kartleggingsmetodikk for naturtyper som er relevante i plan er under utvikling.

Datasettet "Viktige naturtyper" fra Miljødirektoratet inneholder data fra kartleggingen på land og i marint miljø. Mer informasjon om datasettet, lenke til metodikk m.m. finnes i Miljødirektoratets kartkatalog.

Datasettet "Utvalgte naturtyper" fra Miljødirektoratet inneholder lokaliteter av viktige naturtyper som oppfyller kvalitetskravene for å kunne få status som utvalgt naturtype. Mer informasjon om datasettet finnes i Miljødirektoratets kartkatalog.

Datasett fra Mareano finnes i Havforskningsinstituttets kartkatalog. Korallrev er mest aktuell i plansammenheng, siden disse også kan være registrert inne i fjordene.

Naturtypedata etter DN-håndbok 13 og 19 er publisert i mange offentlige innsynsløsninger, og data kan være lagt inn i kommunens egen kartløsning. Hvis kommunens behov avgrenser seg til å se på data, kan mange ulike innsynsløsninger brukes. Naturbase kart kan brukes hvis kommunen ønsker å søke eller filtrere visningen. Er det ønskelig å få ut lister over forekomster med tilhørende data, anbefales "Enkelt søk i Naturbase".

Siden data oppdateres kontinuerlig, er det en god praksis at kommunen angir dato for undersøkelse i saken.

Vær oppmerksom på at man kan finne verdifulle naturtyper i terrenget selv om det mangler informasjon i Naturbase. Bare om lag en fjerdedel av lokalitetene med verdifulle naturtyper er kartlagt. Kartfestet informasjon om hvor det er kartlagt (dekningskart) finnes dessverre ikke.

Det finnes ofte mye naturkunnskap lokalt. Undersøk for eksempel i naturvernlag og botaniske foreninger.

Det kan også finnes andre kilder til informasjon, for eksempel rapporter fra feltundersøkelser der dataene ikke er overført til Naturbase. Vær likevel oppmerksom på at forholdene endrer seg over tid, og det kan være vanskelig å bruke eldre data uten at de blir kvalitetssikret gjennom nye befaringer.

Sist revidert: 27.09.2018
av: Miljødirektoratet