Sammenhengende naturområder

Store, sammenhengende naturområder har verdi i kraft av sin størrelse og relative urørthet. Kommunen bør være oppmerksom på disse ubebygde arealene i sin arealplanlegging, for eksempel hvis det er planlagt inngrep som fører til at de splittes opp.

Sammenhengende naturområder er store områder med et relativt urørt preg. Eksempler er større utmarksområder med fjell, skog, hei eller blokkmark. Denne type områder er viktige leveområder for en del dyrearter, og de er viktige for mangfoldet av natur- og friluftsområder i Norge.

Det brukes ikke bestemte størrelses- eller avstandskriterier for å avgrense hvilke områder som har verdi som sammenhengende naturområder. Vi snakker likevel vanligvis om utmarksarealer som strekker seg over flere kvadratkilometer.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger
4. Sammenhengende naturområder i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Sammenhengende naturområder kan strekke seg over flere kommuner. Det kan være relevante å vurdere innenfor et regionalt samarbeid. Innen den enkelte kommune bør kommuneplanens arealdel brukes aktivt til å ivareta større naturområder og sammenhengene mellom dem.

Temaet er også relevant ved planer om utbygging som kan komme til å redusere eller dele opp sammenhengende naturområder. Hyttefelt, vei, kraftverk og kraftlinjer er typer inngrep som ofte planlegges innenfor eller inntil større utmarksområder.

Eksempel

Et godt eksempel på hvordan temaet sammenhengende naturområder kan framstilles i en plan, finner du her: 

Et sammenhengende belte av skog- og utmarksområder, Fjella-landskapet, er karakterisert som fylkets relative villmarksnatur i planen. Området vises med grønt på plankartet. En av strategiene i den regionale planen er at det ikke skal lokaliseres vindkraftverk innenfor dette arealet.

Fjella-områdene strekker seg fra sør til nord i fylket og er det eneste større, sammenhengende naturområdet i Østfold. Avstanden er sjelden mer enn en til to kilometer til nærmeste vei, men området har de kvalitetene som er karakteristisk for sammenhengende naturområder, i form av dyreliv, opplevelseskvaliteter og attraktivitet som turområde. Dette er kjent miljøinformasjon som er sammenstilt i forbindelse med den regionale planen. Kriteriene for inngrepsfri natur etter INON har ikke vært avgjørende for avgrensningen av området. Kun en svært liten del av arealet er inngrepsfritt etter kriteriene i INON.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå.

Det er flere miljømål som er relevante når temaet er sammenhengende naturområder. Det er et nasjonalt miljømål at friluftslivets posisjon skal tas vare på og videreutvikles. Ett av virkemidlene er å bevare viktige friluftslivsområder. Det er også et miljømål at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Omfanget av store, sammenhengende naturområder er en indikasjon på om vi når dette miljømålet. Andre relevante miljømål er at ingen arter og naturtyper skal utryddes, at utviklinga til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres, og at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. I tillegg er det et nasjonalt miljømål at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Innenfor temaet bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd

Hvis kommunen setter av sammenhengende naturområder i sin arealplanlegging, bidrar det til å sikre viktige miljøkvaliteter, som:

  • tilstrekkelig store leveområder for arter som har et stort arealbehov
  • økologiske korridorer som er viktig for forflytning og klimatilpasning
  • tilgang til større, sammenhengende friluftsområder for befolkningen 

Det sentrale plangrepet for å opprettholde miljøkvalitetene, er å unngå nye inngrep og ny utbygging. Det første inngrepet i et lite påvirket område representerer en vesentlig arealbruksendring.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Ivaretakelse av større, sammenhengende naturområder avklares først og fremst i arealdelen til kommuneplanen. Det er her kommunen gjør en overordnet vurdering av hvor det kan skje ny utbygging og på hvilke arealer som skal fortsette å være ubebygd.

Arealformål

Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR, er det naturlige arealformålet for de aller fleste områdene som det er relevant å ivareta som sammenhengende naturområder. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. For sjø, vassdrag og vassdragsnære arealer er Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone et alternativt arealformål, plan- og bygningsloven 11-7 nr. 6.

Innenfor begge disse arealformålene er det i utgangspunktet strenge begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres. Dette er ofte tilstrekkelig for å ivareta områdene.

Hensynssoner og retningslinjer

Kommunen kan opprette hensynssone for å ta vare på naturmiljøet eller viktige andre miljøkvaliteter, for eksempel landskap og viktige opplevelseskvaliteter. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. I kommuneplanen skal det angis hva som er interesser i hensynssonen, for eksempel "bevaring av naturmiljø". Kommunen kan bruke retningslinjer knyttet til sonen. Retningslinjene kan for eksempel slå fast at natur og vegetasjon bør tas vare på.

Planbestemmelser

I noen større, sammenhengende naturområder kan kommunen vurdere det riktig å tillate nødvendige tiltak for landbruk, reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5 punkt a. Det skal brukes underformål for dette. Det er viktig at kommunen i tillegg bruker planbestemmelser til å stille krav til blant annet lokaliseringen av bygninger og anlegg, jamfør plan og bygningsloven § 11-11 nr. 1.

Innenfor naturområder der verdien er knyttet til størrelse og urørt preg, bør kommunen unngå å åpne for spredt fritidsbebyggelse eller annen bebyggelse etter plan- og bygningsloven § 11-7 nr, 5 punkt b. 

Reguleringsplaner

Med mindre det foreligger planer om utbygging, er det lite aktuelt å lage reguleringsplaner som omfatter store, ubebygde utmarksarealer. Kommunen skal imidlertid være oppmerksom på smalere forbindelseslinjer eller ferdselskorridorer mellom de store, relativt urørte naturområdene. Dette er ofte viktige ferdselsårer både for dyr og turgåere. I forbindelse med reguleringsplaner kan det være viktig å passe på at framkommeligheten ivaretas. Dette kan kommunen sikre på flere måter. Det mest aktuelle er enten å bruke egne arealformål på korridorene eller å fastsette planbestemmelser til reguleringplanen.

4. Sammenhengende naturområder i planprogram

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan vurdere innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med store, sammenhengende naturområder med urørt preg som er viktige for naturmangfold, klimatilpasning eller friluftsliv. Fylkesmannen vurderer områdenes faktiske miljøkvaliteter. Avstand til inngrep er ikke et selvstendig grunnlag for innsigelse. Ordlyden finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, Naturmangfold. Sammenhengende naturområder med urørt preg er en egen overskrift.

Fylkesmannen kan også fremme innsigelse til planforslag som kommer i konflikt med intakte korridorer inntil større naturområder, hvis korridorene er viktige sprednings- eller forflytningskorridorer for arter. Dette kritereriet finner du i punkt 3.6 Naturmangfold, under overskriften arter.

Fylkeskommunen har også innsigelsesmyndighet knyttet til sammenhengende naturområder.

 

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Fylkesmannen kan vurdere innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med store, sammenhengende naturområder med urørt preg som er viktige for naturmangfold, klimatilpasning eller friluftsliv. Fylkesmannen vurderer områdenes faktiske miljøkvaliteter. Avstand til inngrep er ikke et selvstendig grunnlag for innsigelse. Ordlyden finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, Naturmangfold. Sammenhengende naturområder med urørt preg er en egen overskrift.

Fylkesmannen kan også fremme innsigelse til planforslag som kommer i konflikt med intakte korridorer inntil større naturområder, hvis korridorene er viktige sprednings- eller forflytningskorridorer for arter. Dette kritereriet finner du i punkt 3.6 Naturmangfold, under overskriften Arter.

Fylkeskommunen har også innsigelsesmyndighet knyttet til sammenhengende naturområder.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Lokalisering av områder

Det brukes ikke faste kriterier, for eksempel avstand til nærmeste tekniske inngrep, for å avgrense et større, sammenhengende naturområde fra omgivelsene. Hvis kommunen eller en konsulent skal kartfeste et område som har verdi i kraft av størrelse og urørt preg, så må man konkret vurdere hvilke arealer som inngår i området.

Et oversiktskart over kommunen og nabokommuner, kan være et godt startsted for analysen. Kartet viser hvor man finner større, sammenhengende utmarksområder med fjell, skog eller annen natur, hvor forbindelseslinjene mellom dem går, og hvor man finner inngrep og bebyggelse.  

Kart over inngrepsfrie naturområder i Norge, INON, er ofte et godt utgangspunkt for å identifisere og avgrense sammenhengende naturområder. Kartene viser områder med gitte avstander til nærmere definerte tyngre, tekniske inngrep.

INON-kartene bør imidlertid alltid suppleres med konkrete vurderinger av hvilke områder som utgjør de egentlige, sammenhengende strukturene ute i naturen. Det er flere grunner til dette. Et areal ha stor verdi som del av et sammenhengende naturområde, selv om det ikke omfattes av kriteriene for INON. Det er også viktig å inkludere intakte naturkorridorer mellom områder av større utstrekning, ut fra deres funksjon for spredning og forflytning av arter.

Et temakart vil være til god hjelp i kommunens arbeid med å ivareta sammenhengende naturområder gjennom arealplanlegging. Kartet bør vise de større, sammenhengende områdene og eventuelle forbindelser mellom dem. Nasjonalparker og mange landskapsvernområder har verdi som sammenhengende naturområder. De bør derfor tas med som en del av temakartet, selv om verneområder ikke er tema for de ordinære planprosessene i kommunen. Alle villreinområder bør også inngå i temakartet for sammenhengende naturområder.

Verdier i områdene

En avgrensning på kart må også suppleres med kunnskap om områdenes reelle funksjoner, hvis man for eksempel skal kunne ta stilling til konfliktnivå og mulige avbøtende tiltak i en plansak. 

INON-kartene gir ingen informasjon om områdenes funksjoner, for eksempel deres landskapsmessige kvaliteter eller økologiske funksjoner. Denne informasjonen må hentes fra andre kilder. 

Informasjon om kartlagte naturtyper finner du på Naturbase.no. 

Hvis friluftslivsområdene i kommunen er kartlagt etter Miljødirektoratets veileder M-98, vil det framkomme hva som finnes av store turområder med og uten tilrettelegging, og hvilken verdi de har for friluftslivet. 

Landskapstypekartlegging etter kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN) har informasjon om omfang av infrastruktur for de kartlagte områdene. Slik kartlegging foreligger foreløpig bare for Nordland. 

Utdypende informasjon

Du kan lese mer om sammenhengende naturområder her.

Sist revidert: 27.09.2018
av: Miljødirektoratet