Sammenhengende naturområder

Store, sammenhengende naturområder har verdi i kraft av sin størrelse og relative urørthet. Kommunen bør være oppmerksom på disse ubebygde arealene i sin arealplanlegging, for eksempel hvis det er planlagt inngrep som fører til at de splittes opp.

Sammenhengende naturområder er store områder med et relativt urørt preg. Eksempler er større utmarksområder med fjell, skog, hei eller blokkmark. Denne type områder er viktige leveområder for en del dyrearter, og de er viktige for mangfoldet av natur- og friluftsområder i Norge.

Det brukes ikke bestemte størrelses- eller avstandskriterier for å avgrense hvilke områder som har verdi som sammenhengende naturområder. Vi snakker likevel vanligvis om utmarksarealer som strekker seg over flere kvadratkilometer.

1. Når er temaet relevant i arealplaner?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger
4. Sammenhengende naturområder i planprogram og utredningsprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplaner?

Sammenhengende naturområder kan strekke seg over flere kommuner. Det kan være relevante å vurdere innenfor et regionalt samarbeid. Innen den enkelte kommune bør kommuneplanens arealdel brukes aktivt til å ivareta større naturområder og sammenhengene mellom dem.

Temaet er også relevant ved planer om utbygging som kan komme til å redusere eller dele opp sammenhengende naturområder. Hyttefelt, vei, kraftverk og kraftlinjer er typer inngrep som ofte planlegges innenfor eller inntil større utmarksområder.

Eksempel

Et godt eksempel på hvordan temaet sammenhengende naturområder kan framstilles i en plan, finner du her: 

Et sammenhengende belte av skog- og utmarksområder, Fjella-landskapet, er karakterisert som fylkets relative villmarksnatur i planen. Området vises med grønt på plankartet. En av strategiene i den regionale planen er at det ikke skal lokaliseres vindkraftverk innenfor dette arealet.

Fjella-områdene strekker seg fra sør til nord i fylket og er det eneste større, sammenhengende naturområdet i Østfold. Avstanden er sjelden mer enn en til to kilometer til nærmeste vei, men området har de kvalitetene som er karakteristisk for sammenhengende naturområder, i form av dyreliv, opplevelseskvaliteter og attraktivitet som turområde. Dette er kjent miljøinformasjon som er sammenstilt i forbindelse med den regionale planen. Kriteriene for inngrepsfri natur etter INON har ikke vært avgjørende for avgrensningen av området. Kun en svært liten del av arealet er inngrepsfritt etter kriteriene i INON.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå.

Det er flere miljømål som er relevante når temaet er sammenhengende naturområder. Det gjelder ett av miljømålene på friluftsliv, som sier at friluftslivets posisjon skal tas vare på og videreutvikles. Ett av virkemidlene som er nevnt i det nasjonale miljømålet, er bevare viktige friluftslivsområder. De tre miljømålene på naturmangfold er relevante. Det første av disse sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Omfanget av store, sammenhengende naturområder er en indikasjon på om miljømålet nås. For å kunne tallfeste utviklingen, bruker man areal av inngrepsfrie naturområder (INON). De to andre nasjonale målene på naturmangfold sier at ingen arter og naturtyper skal utryddes samt at utviklinga til truede og nær truede og naturtyper skal bedres, og at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. I tillegg er det nasjonale miljømålet på klimatilpasning relevant. Dette målet sier at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

  • Du kan lese med om de nasjonale målene på Miljøstatus.no. 

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Innenfor temaet bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til.

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger

Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd

Hvis kommunen setter av sammenhengende naturområder i sin arealplanlegging, bidrar det til å sikre viktige miljøkvaliteter, som:

  • tilstrekkelig store leveområder for arter som har et stort arealbehov
  • økologiske korridorer som er viktig for forflytning og klimatilpasning
  • tilgang til større, sammenhengende friluftsområder for befolkningen 

Det sentrale plangrepet for å opprettholde miljøkvalitetene, er å unngå nye inngrep og ny utbygging i de store, sammenhengende naturområdene. Lokalisering og utforming er viktig hvis det likeves er tillatt med nye inngrep innenfor områdene. 

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNF(R), er det naturlige arealformålet for de aller fleste områdene som det er relevant å ivareta som sammenhengende naturområder. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5. For sjø, vassdrag og vassdragsnære arealer er Bruk og vern av sjø og vassdrag et alternativt arealformål, plan- og bygningsloven 11-7 nr. 6.

Innenfor begge disse arealformålene er det i utgangspunktet strenge begrensninger på hvilke tiltak som kan gjennomføres. Dette er ofte tilstrekkelig for å ivareta områdene.

Intakte naturkorridorer mellom større naturområder er viktig som en del av nettverket av sammenhengende naturområder.

De samme arealformålene brukes også på smalere naturkorridorer som er viktige for nettverket av sammenhengende naturområder. Her kan det eventuelt være aktuelt å bruke arealformål grønnstruktur, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 3.

Hensynssoner og retningslinjer

Kommunen kan opprette hensynssone for å ta vare på naturmiljøet eller viktige andre miljøkvaliteter, for eksempel landskap og dermed viktige opplevelseskvaliteter. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. I kommuneplanen skal det angis hva som er interesser i hensynssonen, for eksempel "bevaring av naturmiljø". Kommunen kan bruke retningslinjer knyttet til sonen. Retningslinjene kan for eksempel slå fast at natur og vegetasjon skal tas vare på. 

Planbestemmelser

Kommunen kan gi bestemmelser for å ivareta hensynet til naturen i den byggeaktiviteten som er tillatt innenfor et større naturområde. Dette gjelder bygninger og anlegg i tilknytning til landbruk og reindrift. Bestemmelsene kan stille krav til lokalisering og utforming, slik at det tas hensyn til for eksempel natur- og kulturlandskap, naturmangfold og friluftsliv. Viktig for å opprettholde det urørte preget i området. Områder som er sårbare for vegetasjon eller dyreliv. Unngå å bygge inntil trekk.

Reguleringsplaner

Hensyn til sammenhengende naturområder ivaretas i hovedsak på kommuneplannivå.

Forbindelseslinjer mellom naturområder er likevel relevant også i reguleringsplaner. Aktuelle arealformål er Grønnstruktur, LNF(R) eller Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, se plan- og bygningsloven § 12-5.

4. Sammenhengende naturområder i planprogram og utredningsprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Sammenhengende naturområder skal utredes når det er relevant for beslutningen. Temaet er tverrfaglig og bør ses i sammenheng med fagutredninger om naturmangfold, friluftsliv og landskap. Det er viktig at planprogrammet peker på de verdiene som de sammenhengende områdene representerer, i tillegg til størrelse og beliggenhet. Omfanget og metoden for utredningene må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav i planprogram:

  • I planbeskrivelsen skal det gis en vurdering av miljøverdiene som finnes i de større, sammenhengende utmarksarealene i kommunen.
  • De viktigste sammenhengende strukturene skal avgrenses på kart.

 

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Fylkesmannen kan vurdere innsigelse hvis et planforslag kommer i konflikt med store, sammenhengende naturområder med urørt preg som er viktige for naturmangfold, klimatilpasning eller friluftsliv. Fylkesmannen vurderer områdenes faktiske miljøkvaliteter. Avstand til inngrep er ikke et selvstendig grunnlag for innsigelse. Ordlyden finner du i punkt 3.6 i rundskrivet, Naturmangfold. Sammenhengende naturområder med urørt preg er en egen overskrift.

Fylkesmannen kan også fremme innsigelse til planforslag som kommer i konflikt med intakte korridorer inntil større naturområder, hvis korridorene er viktige sprednings- eller forflytningskorridorer for arter. Dette kritereriet finner du i punkt 3.6 Naturmangfold, under overskriften Arter.

Fylkeskommunen har også innsigelsesmyndighet knyttet til sammenhengende naturområder.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Lokalisering av områder

Det brukes ikke faste kriterier, for eksempel avstand til nærmeste tekniske inngrep, for å avgrense et større, sammenhengende naturområde fra omgivelsene. Hvis kommunen eller en konsulent skal kartfeste et område som har verdi i kraft av størrelse og urørt preg, så må man konkret vurdere hvilke arealer som inngår i området.

Et oversiktskart over kommunen og nabokommuner, kan være et godt startsted for analysen. Kartet viser hvor man finner større, sammenhengende utmarksområder med fjell, skog eller annen natur, hvor forbindelseslinjene mellom dem går, og hvor man finner inngrep og bebyggelse.  

Kart over inngrepsfrie naturområder i Norge, INON, er ofte et godt utgangspunkt for å identifisere og avgrense sammenhengende naturområder. Kartene viser områder med gitte avstander til nærmere definerte tyngre, tekniske inngrep.

INON-kartene bør imidlertid alltid suppleres med konkrete vurderinger av hvilke områder som utgjør de egentlige, sammenhengende strukturene ute i naturen. Det er flere grunner til dette. Et areal ha stor verdi som del av et sammenhengende naturområde, selv om det ikke omfattes av kriteriene for INON. Det er også viktig å inkludere intakte naturkorridorer mellom områder av større utstrekning, ut fra deres funksjon for spredning og forflytning av arter.

Et temakart vil være til god hjelp i kommunens arbeid med å ivareta sammenhengende naturområder gjennom arealplanlegging. Kartet bør vise de større, sammenhengende områdene og eventuelle forbindelser mellom dem. Nasjonalparker og mange landskapsvernområder har verdi som sammenhengende naturområder. De bør derfor tas med som en del av temakartet, selv om verneområder ikke er tema for de ordinære planprosessene i kommunen. Alle villreinområder bør også inngå i temakartet for sammenhengende naturområder.

Verdier i områdene

En avgrensning på kart må også suppleres med kunnskap om områdenes reelle funksjoner, hvis man for eksempel skal kunne ta stilling til konfliktnivå og mulige avbøtende tiltak i en plansak. 

INON-kartene gir ingen informasjon om områdenes funksjoner, for eksempel deres landskapsmessige kvaliteter eller økologiske funksjoner. Denne informasjonen må hentes fra andre kilder. 

Informasjon om kartlagte naturtyper finner du på Naturbase.no. 

Hvis friluftslivsområdene i kommunen er kartlagt etter Miljødirektoratets veileder M-98, vil det framkomme hva som finnes av store turområder med og uten tilrettelegging, og hvilken verdi de har for friluftslivet. 

Landskapstypekartlegging etter kartleggingssystemet Natur i Norge (NiN) har informasjon om omfang av infrastruktur for de kartlagte områdene. Slik kartlegging foreligger foreløpig bare for Nordland. 

Utdypende informasjon

Du kan lese mer om sammenhengende naturområder her.

Sist revidert: 28.12.2017
av: Miljødirektoratet