Verneområder

Vern av områder sikrer naturmangfold på lang sikt, slik at våre etterkommere også skal få glede av de rike kvalitetene i naturen. Utenfor verneområdene styrer kommunen arealbruken i sin planlegging. Det er viktig å ta hensyn til verneverdiene, ved planlegging inntil verneområdene.

1. Når er temaet relevant i arealplan?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger
4. Verneområder i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplan?

Når kommunen ønsker å innlemme et verneområde i et planforslag, eller planforslaget grenser inn mot et verneområde, er verneområder relevante i arealplaner. Kommunen bør kjenne til hvilke verdier som finnes i verneområdet, og ta hensyn til dem i planprosessen.

Vernekategori, verneformål og verneforskrift gir føringer for arealbruken og avgjør hvilket restriksjonsnivå og hvilke bestemmelser som gjelder innenfor verneområdet. Det kan ikke vedtas noe gjennom arealplanleggingen som strider mot særloven og dens bestemmelser. Verneforskrift går foran bestemmelser i arealplan ved eventuell motstrid.

God og bevisst planlegging for arealer utenfor verneområdene kan bidra til å støtte opp om verneverdiene og utnytte de mulighetene som vernet gir.

Eksempler

  • Ta vare på randsoner inn mot et verneområde
  • Ta vare på korridorer som grenser opp mot et verneområde
  • Vurdere hvilke virkninger tiltak og planer utenfor verneområdet har på verneinteressene innenfor, og ta hensyn til dem
  • Knytte bestemmelser til arealbruk i randsonen, som kan ivareta verdiene i verneområdet

2. Overordnede føringer

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene på naturmangfold sier at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Dette målet handler om områdevern og forvaltning av verneområder. De to andre miljømålene er relevante både for verneområdene, og for arealene som grenser til dem. Målene sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, og at videre at ingen arter eller naturtyper skal utryddes samt at utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal forbedres.

Aktuelle lovhjemler

Områdevern omfatter ulike verneformer. Naturmangfoldloven gir adgang til å etablere verneområder både på land og i sjø. Loven har fem vernekategorier:

  • Nasjonalpark
  • Landskapsvernområde
  • Naturreservat
  • Biotopvernområde
  • Marint verneområde  

Eldre verneområder som for eksempel fugle- og dyrefredningsområder og naturminner eksisterer fortsatt, selv om naturmangfoldloven ikke gir adgang til å etablere nye verneområder i disse kategoriene.

Alle verneområder i Norge er avgrenset i terreng og på kart og har en tilhørende forskrift. Verneforskriften er unik for det enkelte verneområde og bestemmer forvaltningen av det.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger

Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene som gjelder for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig. 

Generelle råd

God og bevisst planlegging for arealer utenfor verneområdene kan bidra til å støtte opp om verneverdiene og utnytte de mulighetene som vernet gir. Her er noen eksempler:

  • ta vare på randsoner inn mot et verneområde
  • ta vare på korridorer som forbindelser mellom verneområder
  • vurdere hvilke virkninger tiltak og planer utenfor verneområdet har på verneinteressene innenfor, og ta hensyn til dem
  • knytte bestemmelser til arealbruk i randsonen med sikte på å ivareta verdier i verneområdene 

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

I kommuneplanens arealdel skal verneområdene på land avsettes til Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR), og verneområder i sjø som Bruk og vern av sjø og vassdrag, jamfør plan- og bygningslovens § 11-7, 2. ledd nummer 5 og nummer 6. Naturmangfoldloven og verneforskriftene går foran plan- og bygningsloven i områder som er vernet.

Hensynssone

Verneområdene kan også vises som hensynssone for båndlegging, jamfør plan- og bygningslovens § 11-8, 3. ledd bokstav d.

Kom munen kan etablere hensynssoner med tilhørende bindende bestemmelser til randsonen til nasjonalparker og landskapsområder, som et virkemiddel for å hindre at verneverdiene blir vesentlig forringet. Kommunen må i så fall gjøre dette i en arealplan som vedtas samtidig med at verneområdet opprettes, eller samtidig med revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for verneområdet.

Reguleringsplan

Arealformål

I en reguleringsplan bør verneområder som hovedregel ikke innlemmes i planområdet. I noen tilfeller kan det likevel være relevant å gjøre det. Eksempler er hvis planområdet helt eller delvis omslutter et verneområde, eller hvis kommunen ser at det gir en bedre oversikt over arealbruken dersom verneområdet tas med i arealplanen.

Verneområdet bør i så fall avsettes som LNF(R)-område med underformål naturvern, jamfør plan- og bygningslovens § 12-5 nummer 5. I sjø kan områdene avsettes som Bruk og vern av sjø og vassdrag, underformål naturområde, jamfør plan- og bygningslovens § 12-5, 2. ledd, nummer 6.

Planbestemmelser

Det er adgang til å fastsette egne planbestemmelser knyttet til underformål, men planbestemmelsene kan ikke åpne for andre aktiviteter eller tiltak enn det verneforskriften hjemler. Verneforskriften gjelder foran planbestemmelsene ved motstrid. Hensynssone for båndlegging, jamfør plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav d, kan videreføres fra kommuneplanens arealdel, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6.

En forskrift til et verneområde gjelder kun for selve verneområdet. Den styrer ikke aktiviteter utenfor det vernede arealet. Hvis det er behov for en randsone som buffer mellom et planlagt tiltak og selve verneområdet, så må dette fastsettes i reguleringsplanen. Merk at det siste medfører erstatningsplikt, jamfør plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd.

Ved planer om nye verneområder

I områder der det pågår konkrete verneplanprosesser etter naturmangfoldloven, kan det planlagte vernearealet vises som hensynssone for båndlegging i kommunale arealplaner. Det følger av plan og bygningsloven § 11-8 bokstav d. En slik båndlegging er i utgangspunktet begrenset til fire år. Målet er å unngå tiltak som er til hinder for verneprosessen, eller som kan komme i konflikt med de verdiene som er grunnlaget for den pågående verneprosessen. Det viktigste er at kommunen samordner prosesser etter naturmangfoldloven med pågående planprosesser etter plan- og bygningsloven.

Etter varslet oppstart av en verneplanprosess etableres det restriksjoner for eventuelle tillatelser som kan gis for det aktuelle vernearealet, jamfør naturmangfoldloven § 44. Miljødirektoratet kan også innføre et mer formelt midlertidig vern etter naturmangfoldloven § 45, for å hindre eventuelle skader på verneverdiene. Et  eksempel kan være for å unngå hogst av et skogområde som er foreslått som naturreservat.

Kommunen må avveie om virkemidlene i plan- og bygningsloven skal tas i bruk eller virkemidlene i naturmangfoldloven skal virke alene.

4. Verneområder i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Påvirkning på verneverdier bør utredes hvis det er verneområder i planens influensområde. Det er naturlig at dette ses i sammenheng med utredning om andre temaer innen naturmangfold. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram: 

  • Det skal utarbeides et naturmangfoldkart. Alle verneområder i kommunen skal inngå.
  • Det skal vurderes om innkomne forslag kan ha negativ innvirkning på verneformålet i det aktuelle naturreservat. Både direkte og indirekte konsekvenser skal vurderes.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Alle verneområder i Norge er av nasjonal interesse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et forslag om ny arealbruk kommer i konflikt med verneområder og de verdiene som vernet skal ivareta, eller med foreslåtte verneområder. Ordlyden finner du i punkt 3.6. i rundskrivet, om naturmangfold, under overskriften verneområder og foreslåtte verneområder.

 

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Kunnskap om lokaliteter

Alle verneområdene er kartfestet og har faktaopplysninger i Naturbase. For hvert verneområde er det lenket til verneforskriften, forvaltningsplaner der dette finnes, og andre sentrale dokumenter. Her finner du mer informasjon om intensjonen bak vernet, hvilke verdier som finnes i verneområdet, og hvem som er forvaltningsmyndighet.

På det norske fastlandet er det 54 våtmarksområder som har fått status som Ramsarområde. Dette er en internasjonal status på spesielt verdifulle våtmarksområder som skal forvaltes på en bærekraftig måte. Betegnelsen Ramsarområde skriver seg fra den internasjonale konvensjonen om våtmarker. Områdene er vernet et norsk lovverk.

Utdypende informasjon

Miljødirektoratet har gitt ut en veileder om behandling av utbyggingssaker som berører Ramsarområder og andre vernede våtmarker.

Sist revidert: 28.12.2017
av: Miljødirektoratet