Verneområder

Vern av områder sikrer naturmangfold på lang sikt, slik at våre etterkommere også skal få glede av de rike kvalitetene i naturen. Verneområdene bør inngå i den kommunale arealplanleggingen og være med i en strategi for hvordan kommunen ønsker å bruke sine arealer.

Med verneområder mener vi områder som er vernet etter naturmangfoldloven eller den tidligere naturvernloven. De er vernet fordi samfunnet ønsker å bevare verdifulle natur- eller landskapskvaliteter.

1. Når er temaet relevant i arealplan?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger
4. Verneområder i planprogram
5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er temaet relevant i arealplan?

Verneområdene er viktige for naturmangfold og naturopplevelse. Kommunen bør vite hvilke verdier vernet skal ivareta og hvordan man tar hensyn til dem, når man fastlegger hovedtrekkene i kommunens arealbruk. Temaet er også relevant når det planlegges utbygging eller andre arealbruksendringer i nærheten av et verneområde.

2. Overordnede føringer

Nasjonale mål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. Ett av miljømålene på naturmangfold sier at et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. Å opprette og forvalte verneområder er viktig for å få til dette. De to andre miljømålene på naturmangfold er også relevante for verdiene som vernet skal ivareta. Målene sier at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, og videre at ingen arter eller naturtyper skal utryddes samt at utviklingen til truede og nær truede naturtyper skal forbedres.

Aktuelle lovhjemler

Områdevern omfatter ulike verneformer. Naturmangfoldloven gir adgang til å etablere verneområder både på land og i sjø. Loven har fem vernekategorier:

  • Nasjonalpark
  • Landskapsvernområde
  • Naturreservat
  • Biotopvernområde
  • Marint verneområde  

Eldre verneområder som for eksempel fugle- og dyrefredningsområder og naturminner eksisterer fortsatt, selv om naturmangfoldloven ikke gir adgang til å etablere nye verneområder i disse kategoriene.

Alle verneområder i Norge er avgrenset i terreng og på kart og har en tilhørende forskrift. Verneforskriften er unik for det enkelte verneområde og bestemmer forvaltningen av det.

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger

Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt sak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene som gjelder for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig. 

Generelle råd

Områdenes vernestatus gir restriksjoner for den kommunale arealplanleggingen. Kommunen kan ikke vedta noe gjennom arealplan som er i strid med verneforskriften eller skader de verdiene som vernet skal ivareta. Plan- og bygningsloven gjelder likevel også for verneområder. Et eksempel på det er at verneområder som ligger i strandsonen, omfattes av forbudet mot bygge- og anleggstiltak etter plan- og bygningsloven § 1-8. Kommunen kan også fastsette planbestemmelser for området og ta opp forhold som ikke reguleres av verneforskriften. 

God og bevisst planlegging for arealer utenfor verneområdene kan bidra til å støtte opp om verneverdiene og utnytte de mulighetene som vernet gir. Her er noen eksempler:

  • ta vare på randsoner inn mot et verneområde
  • ta vare på korridorer som forbindelser mellom verneområder
  • vurdere hvilke virkninger tiltak og planer utenfor verneområdet har på verneinteressene innenfor, og ta hensyn til dem
  • knytte bestemmelser til arealbruk i randsonen med sikte på å ivareta verdier i verneområdene

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Arealformål

Kommuneplanens arealdel skal omfatte alt areal i kommunen. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) er det naturlige arealformålet for verneområder på land. I sjø og vassdrag kan kommunen bruke arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 andre ledd nr. 5 og 6.

Hensynssone

Hensynssone er et egnet virkemiddel hvis kommunen ønsker å vise verneområdene i arealplanen. Kommunen bør bruke hensynssone båndlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav d.

Denne typen hensynssone kan også brukes ved planlagt vern, når det pågår konkrete verneplanprosesser etter naturmangfoldloven. En slik båndlegging er i utgangspunktet begrenset til fire år. Formålet er å unngå tiltak som kan komme i konflikt med verneverdiene.

Kommunen kan etablere hensynssoner med tilhørende bindende bestemmelser til randsonen til nasjonalparker og landskapsområder, som et virkemiddel for å hindre at verneverdiene blir vesentlig forringet. Kommunen må i så fall gjøre dette i en arealplan som vedtas samtidig med at verneområdet opprettes, eller samtidig med revisjon av verneforskrift eller forvaltningsplan. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Kommunen bør vurdere en slik hensynssone i samråd med forvaltningsmyndigheten for verneområdet.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan imidlertid velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel.

Det er som regel ikke relevant å regulere arealbruken i verneområder. I noen tilfeller kan det likevel være hensiktsmessig å innlemme verneområdet i planområdet for en reguleringsplan. Et eksempel er hvis et nytt byggeområde planlegges inntil et naturreservat eller et annet verneområde. Hvis verneområdet inngår i planen, er det en påminnelse om at arealbruken i de tilstøtende områdene skal ta hensyn til de kvalitetene som vernet skal ivareta.

Verneområdet bør i så fall avsettes som LNFR-område med underformål naturvern, jamfør plan- og bygningslovens § 12-5 nummer 5. I sjø kan områdene avsettes som Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, underformål naturområde, jamfør plan- og bygningslovens § 12-5 nummer 6.

Hensynssone for båndlegging, jamfør plan- og bygningslovens § 11-8 bokstav d, kan videreføres fra kommuneplanens arealdel, jamfør plan- og bygningsloven § 12-6. På dette plannivået kan kommunen knytte planbestemmelser til hensynssone.

Planbestemmelser

Det er adgang til å fastsette egne planbestemmelser som også omfatter et verneområde. Planbestemmelsene kan supplere verneforskriften. Kommunen kan velge å legge flere restriksjoner på arealbruken enn det som er tatt opp i verneforskriften. Planbestemmelsene kan ikke åpne for andre aktiviteter eller tiltak enn det verneforskriften hjemler.

4. Verneområder i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Påvirkning på verneverdier bør utredes hvis det er verneområder i planens influensområde. Det er naturlig at dette ses i sammenheng med utredning om andre temaer innen naturmangfold. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Eksempler på krav til utredninger i planprogram: 

  • Det skal utarbeides et naturmangfoldkart. Alle verneområder i kommunen skal inngå.
  • Det skal vurderes om innkomne forslag kan ha negativ innvirkning på verneformålet i det aktuelle naturreservat. Både direkte og indirekte konsekvenser skal vurderes.

5. Innsigelsesmyndighet og vurdering av innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis er beskrevet i et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som er av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse

Alle verneområder i Norge er av nasjonal interesse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse hvis et forslag om ny arealbruk kommer i konflikt med verneområder og de verdiene som vernet skal ivareta, eller med foreslåtte verneområder. Ordlyden finner du i punkt 3.6. i rundskrivet, om naturmangfold, under overskriften verneområder og foreslåtte verneområder.

 

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Kunnskap om lokaliteter

Alle verneområdene er kartfestet og har faktaopplysninger i Naturbase.no. For hvert verneområde er det lenket til verneforskriften, forvaltningsplaner der dette finnes, og andre sentrale dokumenter. Her finner du mer informasjon om intensjonen bak vernet, hvilke verdier som finnes i verneområdet, og hvem som er forvaltningsmyndighet.

På det norske fastlandet er det 54 våtmarksområder som har fått status som Ramsarområde. Dette er en internasjonal status på spesielt verdifulle våtmarksområder som skal forvaltes på en bærekraftig måte. Betegnelsen Ramsarområde skriver seg fra den internasjonale konvensjonen om våtmarker. Områdene er vernet et norsk lovverk.

Utdypende informasjon

Miljødirektoratet har gitt ut en veileder om behandling av utbyggingssaker som berører Ramsarområder og andre vernede våtmarker.

Sist revidert: 27.09.2018
av: Miljødirektoratet