Strandsone

Strandsonen langs kysten har kvaliteter som gjør den verdifull som fellesgode for alle. Det er viktig å ta vare på disse arealene på lang sikt. Dette innebærer at kommunen bør ta hensyn til naturmangfold, friluftsliv og landskap når de planlegger i strandsonen.

I arealplanlegging og jus er begrepet strandsone ofte brukt om landbeltet 100 meter innover fra sjøen eller vassdraget.

1. Når er strandsonen relevant i arealplan?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurdering om bruken av dem
4. Strandsone i planprogram
5. Innsigelse og innslagspunkt
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er strandsonen relevant i arealplan?

Strandsonen er av nasjonal betydning og skal forvaltes slik at miljøverdier og allmenne interesser tas vare på. Det er viktig å unngå uheldig utbygging. Mange enkeltinngrep i strandsonen påvirker naturen og landskapet over tid og forringer kvalitetene til områdene. Klimaendringene med flom og stormflo rammer strandsonen spesielt og gjør det enda viktigere å planlegge på en balansert og langsiktig måte.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå.

Flere av miljømålene er relevante for strandsonen. Ett av miljømålene på friluftsliv sier at friluftslivets posisjon skal tas vare på og videreutvikles ved å ivareta allemannsretten, bevare og tilrettelegge viktige friluftslivsområder og stimulere til økt friluftslivsaktivitet for alle. Utviklingen i tilgjengelig strandsoneareal er en av indikasjonene på om vi når dette nasjonale målet. Det samme er antall dispensasjoner for bygging i strandsonen.

Innenfor naturmangfold er det tre miljømål. De er alle relevante for strandsonen. Målene er: Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklinga til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. I tillegg er det nasjonale miljømålet på klimatilpasning relevant. Dette målet sier at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Nasjonale forventninger

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  1. Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen. Det gjøres for eksempel ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. 
  2. Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling.

Regjeringens forventninger til attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder dekkes av punkt 1 ovenfor.

Aktuelle lovhjemler og planretningslinjer

Byggeforbud i strandsonen

I hundremetersbeltet langs sjø og vassdrag skal kommunen ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, jamfør plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd.

Langs sjøen er det et generelt forbud mot tiltak i 100-metersbeltet, jamfør plan- og bygningsloven § 1-8 andre ledd. Det generelle forbudet gjelder i utgangspunktet for alle planformål, og for alle typer tiltak nevnt i § 1-6 første ledd, med unntak av fasadeendring. Forbudet omfatter også bruksendringer og terrenginngrep, som for eksempel etablering av kunstige sandstrender.

Forbudet i 100-metersbeltet gjelder ikke hvis kommunen har fastsatt annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Forbudet gjelder heller ikke hvis kommunen har gitt bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Slike bestemmelser følger av plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 4.

Langs vassdrag er det ikke et generelt byggeforbud. Men for områder langs vann og vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen vurdere å fastsette en grense i kommuneplanens arealdel på inntil 100 meter hvor nærmere angitte tiltak ikke er tillatt. Det framkommer av plan- og bygningsloven § 1-8 femte ledd.

Statlige planretningslinjer for strandsonen

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen gir føringer for kommunens forvaltning av disse arealene. Retningslinjene tydeliggjør nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. 

Planretningslinjene fastholder det generelle utgangspunktet i loven om byggeforbud i 100-metersbeltet, og angir hvilke hensyn kommunen skal vektlegge i avveiningen mellom bruk og vern ved planlegging i strandsonen. 

I retningslinjene er det gjort en geografisk differensiering. Strandsonevernet er strengest i sentrale områder der presset på arealene er størst. Kystkommunene er delt inn i tre grupper:

  • kystkommunene i Oslofjord-regionen
  • andre kommuner med stort arealpress
  • kommuner med mindre arealpress    

For å ta hensyn til lokale variasjoner innad i kommunen, åpner retningslinjene for at kommunen kan differensiere ytterligere innenfor sitt område gjennom kommuneplanens arealdel.

Rikspolitiske retninglinjer for vernede vassdrag

For vann og vassdrag som er innlemmet i nasjonale verneplaner for vassdrag, er det gitt forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Retningslinjene gjelder alle vernede vassdrag og et område på inntil 100 meters bredde langs dem. De gjelder også for andre deler av nedbørfeltet dersom det er faglig dokumentert at disse har betydning for vassdragets verneverdi. I forskriften er det gitt egne mål for forvaltningen av vernede vassdrag.  

Vannressursloven

Det er et generelt vern av kantvegetasjonen langs vassdrag med årssikker vannføring. Det fremgår av vannressursloven § 11. Kommunen kan fastsette bredden av dette beltet i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

3. Aktuelle virkemidler og vurdering om bruken av dem

Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi arealformål, hensynssoner, planbestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de ulike arealene bør fremgå klart og entydig.

Generelle råd 

En egen temaplan for strandsonen kan være godt et hjelpemiddel for at både naturkvaliteter og tilgjengelighet i strandsonen ivaretas i senere kommunale arealplaner. En slik temaplan kan inngå i eller ses i sammenheng med temaplan for naturområder eller grønnstruktur.

Arealplanlegging i strandsonen kan være krevende, fordi både miljø- og brukerinteressene er spesielt store. For å drive en god strandsoneforvaltning er det viktig at kommunen har kunnskap om verdiene for naturmangfold, kulturmiljø, landskap og friluftsliv. Det skal tas særlig hensyn til disse kvalitetene, jamfør plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd.

Viktige miljøinteresser:

  • Ett av formålene med strandsonevernet er å ta vare på kystlandskapet i Norge.
  • Strandsonen inneholder ofte mange ulike naturtyper med et produktivt miljø som gir et stort og variert artsmangfold.
  • Strandsonen langs sjø og vassdrag har de siste tiårene fått stadig økt verdi som arena for ulike fritidsaktiviteter, avkobling og som et sentralt element i moderne planlegging av byer og tettsteder.  

Kommunen skal vurdere ny utbygging i strandsonen nøye i forhold til intensjonene bak byggeforbudet. Kaianlegg og andre tiltak som må ligge i strandsonen, bør ha en gjennomtenkt lokalisering og krav til utforming. Vær oppmerksom på at:

  • Utbygging av hytter og boliger øker behovet for andre anlegg som for eksempel vei og småbåthavn eller kai i strandsonen.
  • Småbåthavn kan kreve store arealer. Atkomst, parkering og annen infrastruktur må også medregnes. Småbåttrafikken kan komme i konflikt med skipstrafikk i hoved- og bileder, padling og andre fritidsaktiviteter langs strandsonen. Det er viktig at alle disse temaene blir belyst, slik at nye anlegg plasseres og utformes på best mulig måte.

Hvis kommunen vil åpne for å bygge i 100-metersbeltet, må det i tillegg til arealformålet også settes en særskilt byggegrense mot sjøen. Dette kan gjøres i arealdelen eller i reguleringsplan. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 og § 12-7 nr. 2.  

Byggegrensen blir tydeligst på kartet hvis man gir arealformålet samme avgrensning mot sjø som byggegrensen.

I noen tilfeller kan det være aktuelt å bygge opp igjen tidligere strandsone.

Kyststier er positivt for friluftslivet i strandsonen. Lengre kyststier krever god planlegging, både innover fra strandsonen for tilgang gjennom bebygde områder, og utover mot sjøen for tilgang til badeplasser og brygger.

Kommunen kan fastsette byggegrense i 100-metersbeltet langs vassdrag eller i deler av beltet, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Kommunens har plikt til å vurdere dette for vassdrag som har betydning for naturmiljø, kulturmiljø og friluftsliv. Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 femte ledd. Det er naturlig å ta med vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag i en slik sammenheng, men byggegrense bør også vurderes langs andre vassdrag i kommunen når de har miljømessig betydning.

Forbudet kan gis langs vassdrag i områder som er lagt ut til arealformålene Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) eller Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Bestemmelsene må angi konkret hvilke bygge- og anleggstiltak som skal være forbudt og for hvilke områder langs vassdraget det skal gjelde. Bredden på forbudssonen bør differensieres ut fra hvilke interesser som skal beskyttes. Det er ikke noe i veien for å ha en finmasket tilpasning av sonebredden og å tilpasse eller gradere bestemmelsene. 

Det kan også gis bestemmelser for å sikre kantvegetasjon i denne sonen, i samsvar med vannressursloven § 11. Det kan sikre at allmennhetens tilgang til strandsonen blir opprettholdt. Slike bestemmelser kan omfatte andre tiltak enn typiske bygge- og anleggstiltak.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Framtidig arealbruk i strandsonen avklares først og fremst i arealdelen til kommuneplanen. Det er her kommunen vurderer strandsonen under ett, prioriterer mellom bruk og bevaring, og fastsetter bredden på strandsonebeltet.

Arealformål

Vanligvis er Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) et hensiktsmessig arealformål for ubebygde områder i strandsonen. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5.  Arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, kan benyttes der aktivitet på land og i sjø/vassdrag henger tett sammen. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Til det siste arealformålet kan det brukes underformål i kommuneplanens arealdel. Et eksempel er underformålet småbåthavn. Badestrender og andre viktige bruksområder for allmennheten kan legges ut til underformål friluftsområde, mens områder i strandsonen med viktige naturverdier kan legges ut til underformål naturområde.

Bestemmelser

Med de særlige interesser som gjør seg gjeldende i strandsonen, vil det ofte være et krav om reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd. Uavhengig av dette bør det i pressområder settes krav om reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 1.

Det generelle byggeforbudet langs sjø etter andre ledd gjelder i utgangspunktet for alle planformål og for alle typer tiltak med unntak av fasadeendring. Der det er nødvendig, kan kommunen åpne opp for å etablere visse primærnæringsbygg, jamfør § 11-11 nr. 4. Dette gjelder bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen som er nødvendig for landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur eller ferdsel til sjøs. I så fall er det viktig å fastsette bestemmelser som i størst mulig grad ivaretar miljøinteressene. Kommunen kan sette krav til utbyggingsvolum gjennom plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5. Bestemmelser om å ivareta natur, grønnstruktur, kyststi, landskap eller estetikk fastsettes etter plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5, 6 eller 7.

Reguleringsplan

Reguleringsplaner skal være i tråd med føringer om arealbruken gitt i kommuneplanen. Kommunen kan velge andre virkemidler eller kombinasjoner av virkemidler i en reguleringsplan enn det som er brukt i kommuneplanens arealdel. På dette plannivået har man flere virkemidler og flere mulige kombinasjoner. Et LNFR-område kan deles inn i underformål. Kommunen kan også knytte planbestemmelser til hensynssoner, slik at disse blir et sterkere virkemiddel. 

Arealformål

For arealer i strandsonen som ikke skal bebygges, er LNFR det mest aktuelle arealformålet utenfor tettbygde strøk, jamfør plan –og bygningsloven § 12-5 nr. 5. Kommunen kan bruke underformål som naturvern, særlige landskapshensyn eller friluftsområder.

Ved utlegging av areal til underformål naturvern, se plan- og bygningsloven § 15-3 første ledd om erstatning.

I og nær byer og tettsteder er grønnstruktur et alternativ, jamfør plan- og bygningsloven § 12-5 nr. 3. Arealformålet bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, er særlig aktuelt på arealer der aktivitet i sjø eller vassdrag og på land henger tett sammen.

Bestemmelser

Kommunen kan sette begrensninger eller vilkår for arealbruk i planområdet, for eksempel for å ivareta allmennhetens interesser i eller utenfor planområdet, jamfør plan- og bygningsloven § 12-7 første ledd nr. 2.

Kommunen kan gi bestemmelser for å sikre områder med naturverdier, etter plan- og bygningsloven § 12-7 første ledd nr. 6. Kommunen kan fastsette hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, for eksempel et belte mot sjø eller vassdrag jamfør  § 12-7 første ledd nr. 14.

Hvis kommunen ønsker å åpne for bygging i 100-metersbeltet, må det fastsettes en byggegrense mot sjø og vassdrag etter plan- og bygningsloven § 12-7 nr. 2. Byggegrensen i reguleringsplan kan også være en detaljering av en generell byggegrense satt i kommuneplanen.

 

4. Strandsone i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Strandsonen langs sjø og vassdrag skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Det er viktig å se utredning av strandsone som tema i sammenheng med fagutredningene for de relevante fagområdene. Dette kan være friluftsliv, landskap, naturmiljø, vannmiljø, klimaendringer, og kulturminner og kulturmiljø

5. Innsigelse og innslagspunkt

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Det omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse til et planforslag som kommer i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale hensyn i strandsonen. Nærmere bestemt gjelder det hvis planforslaget kommer i konflikt med de hensynene som statlig planretningslinje skal ivareta, eller på annen måte ikke har tatt hensyn til naturmiljø, friluftsliv eller landskap langs strandsonen langs sjø og vassdrag.

 

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

I tillegg til lovverk og statlige retningslinjer er det mange instanser som har oppslagsverk på ulike tema. Under er det lenker til veiledere og nasjonale databaser:

Kunnskap om områder og kvaliteter

  • Kartlaget P​otensielt tilgjengelige strandsonearealer i SSBs kart er et godt utgangspunkt for å vurdere hvor store arealer i strandsonen langs sjø som er allment tilgjengelige for kommunens befolkning. Arealene er i SSB beregnet teknisk ut fra terrengforhold og nedbygging, og det er ikke tatt hensyn til atkomstmuligheter, om de er tilgjengelige for allmenn bruk, eller hvor attraktive områdene er. Informasjonen må derfor suppleres med lokal kunnskap for bruk i planlegging.
  • Skråfoto for Aust-Agder ligger tilgjengelig på Kystverket sine kartsider og Skråfoto av kystsonen i Sør-Trøndelag ligger på Kysten er klar. I flere fylker finnes det for kystsonen egne skråfoto-samlinger for å lette arealplanlegging og oppfølging i kystsonen. Ikke alle er åpent tilgjengelige, men kommunene vil ofte ha tilgang.
  • I Naturbase.no finner du verneområder og kartlagte naturtyper, helhetlige kulturlandskap, mv.  
  • Marine naturtyper er spesielt viktige i arealplaner som omfatter strandsonen. Det som skjer i strandsonen kan ha påvirkning på marine naturtyper.
  • Farleder og merker på Kystverket.no.
  • NVEs samleside om Verneplan for vassdrag har lenker til oversiktskart og nedlastbare kartdata. For hvert enkelt vassdrag finner du begrunnelsen for vernevedtaket og annen informasjon om miljøkvaliteter.
  • Askeladden.no inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige. Til denne siden kreves det pålogging med passord. Tilgang til databasen gis til ansatte innen sentral, regional og lokal kulturminneforvaltning, offentlig forvaltning, konsulenter, forskere og studenter.
  • Kulturminnesøk er for andre som er interessert i kulturminner.
  • Fiskeridirektoratet kartløsning Yggdrasil har informasjon om kyst, sjøområder og akvakultur.

Utdypende informasjon

Sist revidert: 15.08.2018
av: Miljødirektoratet