Strandsone

Mange enkeltinngrep i strandsonen påvirker naturen og landskapet over tid og reduserer ferdselsmulighetene i denne sonen. Klimaendringene med flom og stormflo rammer strandsonen spesielt og gjør det enda viktigere enn tidligere å planlegge på en balansert og langsiktig måte.

I arealplanlegging og jus er begrepet strandsone ofte brukt om landbeltet 100 meter innover fra sjøen eller vassdraget.

1. Når er strandsonen relevant i arealplan?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurdering om bruken av dem
4. Strandsone i planprogrammet
5. Innsigelsesmyndighet
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er strandsonen relevant i arealplan?

Strandsonen er relevant ved all arealplanlegging som omfatter nærområdene til sjø eller vassdrag.

Mange enkeltinngrep i strandsonen påvirker naturen og landskapet over tid, og forringer kvalitetene til områdene. Klimaendringene med flom og stormflo rammer strandsonen spesielt og gjør det enda viktigere enn tidligere å planlegge på en balansert og langsiktig måte.

2. Overordnede føringer

Nasjonale miljømål

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå.

Flere av miljømålene er relevante for strandsonen. Ett av miljømålene på friluftsliv sier at friluftslivets posisjon skal tas vare på og videreutvikles ved å ivareta allemannsretten, bevare og tilrettelegge viktige friluftslivsområder og stimulere til økt friluftslivsaktivitet for alle. Utviklingen i tilgjengelig strandsoneareal er en av indikasjonene på om vi når dette nasjonale målet. Det samme er antall dispensasjoner for bygging i strandsonen.

Innenfor naturmangfold er det tre miljømål. De er alle relevante for strandsonen. Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester. Ingen arter og naturtyper skal utryddes samt at utviklinga til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres. Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner. I tillegg er det nasjonale miljømålet på klimatilpasning relevant. Dette målet sier at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene.

Nasjonale forventninger

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv.

  • Fylkeskommunene og kommunene tar hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i sin samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling.

Når det gjelder attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder forventer regjeringen at: 

  • Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen. Det gjøres for eksempel ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. 

Aktuelle lovhjemler og planretningslinjer

I hundremetersbeltet langs sjø og vassdrag skal kommunen ta særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser, jamfør plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd.

Langs sjøen er det et generelt forbud mot tiltak i 100-metersbeltet, jamfør plan- og bygningsloven § 1-8 andre ledd. Det generelle forbudet gjelder i utgangspunktet for alle planformål, og for alle typer tiltak nevnt i § 1-6 første ledd, med unntak av fasadeendring. Forbudet omfatter også bruksendringer og terrenginngrep, som for eksempel etablering av kunstige sandstrender.

Forbudet i 100-metersbeltet gjelder ikke hvis kommunen har fastsatt annen byggegrense i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. Forbudet gjelder heller ikke hvis kommunen har gitt bestemmelser om oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. Slike bestemmelser følger av plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 4.

Langs vassdrag er det ikke et generelt byggeforbud. Men for områder langs vann og vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser, skal kommunen vurdere å fastsette en grense i kommuneplanens arealdel på inntil 100 meter hvor nærmere angitte tiltak ikke er tillatt. Det framkommer av plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd. 

Statlige planretningslinjer for strandsonen

Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen gir føringer for kommunens forvaltning av disse arealene. Retningslinjene tydeliggjør nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. 

Planretningslinjene fastholder det generelle utgangspunktet i loven om byggeforbud i 100-metersbeltet, og angir hvilke hensyn kommunen skal vektlegge i avveiningen mellom bruk og vern ved planlegging i strandsonen. 

I retningslinjene er det gjort en geografisk differensiering. Strandsonevernet er strengest i sentrale områder der presset på arealene er størst. Kystkommunene er delt inn i tre grupper:

  • kystkommunene i Oslofjord-regionen
  • andre kommuner med stort arealpress
  • kommuner med mindre arealpress    

For å ta hensyn til lokale variasjoner innad i kommunen, åpner retningslinjene for at kommunen kan differensiere ytterligere innenfor sitt område gjennom kommuneplanens arealdel.

Planretningslinjene gjelder for 100-metersbeltet langs sjøen. Tidligere Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen  er videreført i de statlige planretningslinjene, men med enkelte endringer. I Oslofjordregionen gjelder retningslinjene også for sjøområder og for områder bak 100-metersbeltet.

Rikspolitiske retninglinjer for vernede vassdrag

For vann og vassdrag som er innlemmet i nasjonale verneplaner for vassdrag, er det gitt forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Retningslinjene gjelder alle vernede vassdrag og et område på inntil 100 meters bredde langs dem. De gjelder også for andre deler av nedbørfeltet dersom det er faglig dokumentert at disse har betydning for vassdragets verneverdi. I forskriften er det gitt egne mål for forvaltningen av vernede vassdrag.  

Andre lover som gir særlige føringer

Det er et generelt vern av kantvegetasjonen langs vassdrag med årssikker vannføring. Det fremgår av vannressursloven § 11. Kommunen kan fastsette bredden av dette beltet i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5.

3. Aktuelle virkemidler og vurdering om bruken av dem

Med virkemidler i arealplanleggingen mener vi arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Det kan være relevant for en kommune å utarbeide egen temaplan for strandsonen, som et hjelpemiddel for at både naturkvaliteter og tilgjengelighet i strandsonen ivaretas i senere kommunale arealplaner. En slik temaplan kan inngå i eller ses i sammenheng med temaplan for naturområder eller grønnstrukturplan. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen åpner for at kommunene kan foreta en ytterligere differensiering av strandsonen innenfor kommunegrensene, jamfør retningslinjene § 4-2.

Sentrale temaer for planlegging i strandsonen

Arealplanlegging i strandsonen kan være krevende, fordi både miljø- og brukerinteressene er spesielt store. For å drive en god strandsoneforvaltning, er et viktig å ha kunnskap om de verdiene som finnes i området.  Dette gjelder kunnskap både om naturmangfold, kulturmiljø, landskap og friluftsliv. Det skal tas særlig hensyn til disse kvalitetene, jamfør plan- og bygningsloven § 1-8 første ledd. Det varierer i hvor stor grad disse verdiene er kartlagt i ulike deler av landet.

Viktige miljøinteresser:

  • Strandsonen inneholder ofte mange ulike naturtyper med et produktivt miljø som gir et stort og variert artsmangfold.
  • Transport, bosetting og næringsaktivitet i og i tilknytning til sjø og vassdrag har gitt opphav til mange kulturminner, både på land og under vann.
  • Strandsonen langs sjø og vassdrag har de siste tiårene fått stadig økt verdi som arena for ulike fritidsaktiviteter, avkobling og som et sentralt element i moderne planlegging av byer og tettsteder.  

Utbygging av tidligere ubebygde arealer i strandsonen skal vurderes nøye i forhold til intensjonene bak byggeforbudet. Utbyggingstiltak som må ligge i strandsonen, bør ha en gjennomtenkt lokalisering og krav til utforming. Vær oppmerksom på at:

  • Utbygging av hytter og boliger øker behovet for andre anlegg som for eksempel veier og småbåthavner eller kaier i strandsonen.
  • Småbåthavner kan kreve store arealer i strandsonen. Her må atkomst, parkering og annen infrastruktur også medregnes. Trafikken av småbåter kan komme i konflikt med skipstrafikk i hoved- og bileder, padling og andre fritidsaktiviteter langs strandsonen. Det er viktig at alle disse temaene blir belyst, slik at nye anlegg plasseres og utformes på best mulig måte.  

I noen tilfeller kan det være aktuelt å bygge opp igjen tidligere strandsone.

Lengre kyststier kan være positivt for friluftslivet i strandsonen. Kyststier krever god planlegging, både innover fra strandsonen for tilgang gjennom bebygde områder, og utover mot sjøen for tilgang til badeplasser og brygger. Tilsvarende vurderinger, om enn i noe mindre skala, må gjøres i bynære friluftsområder med vassdrag.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner

Framtidig arealbruk i strandsonen avklares først og fremst i arealdelen til kommuneplanen.

Arealformål

Vanligvis er Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNF(R)) et hensiktsmessig arealformål for ubebygde områder i strandsonen. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 5.  Arealformålet Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone, kan benyttes der aktivitet på land og i sjø/vassdrag henger tett sammen. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nr. 6. Til det siste arealformålet kan det brukes underformål i kommuneplanens arealdel. Et eksempel er underformålet småbåthavn. Badestrender og andre viktige bruksområder for allmennheten kan gjerne legges ut til underformål friluftsområde, mens områder i strandsonen med viktige naturverdier kan legges ut til underformål naturområde.

Byggegrense

Hvis kommunen vil åpne for å bygge i 100-metersbeltet, må det i tillegg til arealformålet også settes en særskilt byggegrense mot sjøen. Dette kan enten gjøres i arealdelen eller i reguleringsplan. Jamfør plan- og bygningsloven § 11-9 nr. 5 og § 12-7 nr. 2.  

Byggegrensen blir tydeligst på kartet hvis man gir arealformålet samme avgrensning mot sjø som byggegrensen.

Bestemmelser

Med de særlige interesser som gjør seg gjeldende i strandsonen, vil det ofte være et krav til utarbeidelse av reguleringsplan etter plan- og bygningsloven § 12-1 tredje ledd. Uavhengig av dette, bør det i pressområder settes krav om reguleringsplan etter plan- og bygningslovens § 11-9 nr. 1.

Det generelle byggeforbudet langs sjø etter andre ledd gjelder i utgangspunktet for alle planformål, og for alle typer tiltak med unntak av fasadeendring. Der det er nødvendig, kan kommunen åpne opp for å etablere visse primærnæringsbygg, jamfør § 11-11 nr. 4. Dette gjelder bygninger, mindre anlegg og opplag i 100-metersbeltet langs sjøen som er nødvendig for landbruk, reindrift, fiske, fangst, akvakultur eller ferdsel til sjøs.

Det kan gis unntak for hele kommunen, eller et begrenset unntak slik at kommunen noen steder prioriterer næringsbehov og på øvrige arealer prioriterer de mer allmenne verdier i strandsonen. Omfanget av et begrenset unntak kan beskrives i bestemmelsen. Kommunen kan også gi nærmere bestemmelser om omfang, lokalisering og utforming, jamfør § 11-11 nr. 1.

I planer som åpner å bygge ut i strandsonen, kan kommunen fastsette bestemmelser som i størst mulig grad ivaretar miljøinteressene:

  • For å ivareta estetikk, natur, landskap og grønnstruktur kan det gis bestemmelser etter § 11-9 nr. 6.
  • krav til rekkefølge om grønnstruktur eller etablering av kyststi, jamfør § 11-9 nr. 4.
  • krav om utbyggingsvolum, jamfør § 11-9 nr. 5.
  • bestemmelser om estetikk etter § 11-9 nr. 7.  
Strandsonen langs vassdrag

Kommunen kan fastsette byggegrense i 100-metersbeltet langs vassdrag eller i deler av beltet, jamfør plan- og bygningsloven § 11-11 nr. 5. Kommunens har plikt til å vurdere dette for vassdrag som har betydning for naturmiljø, kulturmiljø og friluftsliv. Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8 femte ledd. Det er naturlig å ta med vernede vassdrag og nasjonale laksevassdrag i en slik sammenheng, men byggegrense bør også vurderes langs andre vassdrag i kommunen når de har miljømessig betydning.

Forbudet kan gis langs vassdrag i områder som er lagt ut til arealformålene Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) eller Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone. Bestemmelsene må angi konkret hvilke bestemt angitte bygge- og anleggstiltak som skal være forbudt og for hvilke områder langs vassdraget det skal gjelde. Bredden på forbudssonen bør differensieres ut fra hvilke interesser som skal beskyttes. Det er ikke noe i veien for å ha en finmasket tilpasning av sonebredden, og å tilpasse eller gradere bestemmelsene. 

Det kan også gis bestemmelser for å sikre kantvegetasjon i denne sonen, i samsvar med vannressursloven § 11. Det kan sikre at allmennhetens tilgang til strandsonen blir opprettholdt. Slike bestemmelser kan omfatte andre tiltak enn typiske bygge- og anleggstiltak.

Reguleringsplan

Arealformål

For arealer i strandsonen som ikke skal bebygges, er Landbruk-, natur- og friluftsformål- samt reindrift (LNF(R)-område), enten samlet eller naturformål alene, de mest aktuelle arealformål utenfor tettbygde strøk, jamfør plan –og bygningslovens § 12-5 andre ledd nr. 5. Naturformål alene kan for eksempel brukes til å videreføre hensynssone naturmiljø langs et viktig vassdrag. I og nær byer og tettsteder er grønnstruktur et alternativ, jamfør plan- og bygningslovens § 12-5 andre ledd nr. 3.

LNF(R)-underformålene naturvern, vern av kulturmiljø eller kulturminne, friluftslivsområder og særlige landskapshensyn kan være aktuelle arealformål for områder med særlig høy verdi disse temaene, jamfør plan- og bygningslovens § 1-8.

Det kan det også angis naturområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, og friluftsområde i sjø og vassdrag med tilhørende strandsone i hehold til plan- og bygningslovens § 12-5, andre ledd nr. 5. Som i arealdelen er disse særlig aktuelle der aktivitet i sjø eller vassdrag og på land henger tett sammen. Valget av formål tilpasses planlagt framtidig bruk og restriksjonsnivå

Bestemmelser og byggegrense

Der man ønsker å åpne for bygging, må det fastsettes en byggegrense mot sjø og vassdrag etter plan- og bygningsloven § 12-7  nr. 2.

Byggegrensen i reguleringsplan kan også være en detaljering av en generell byggegrense satt i kommuneplanen. Kommunen bør søke å bevare et strandsonebelte for å sikre allmennhetens ferdsel og atkomst til sjø og vassdrag.

Kommunen kan sette begrensninger eller vilkår for arealbruk i planområdet, for eksempel for å ivareta allmennhetens interesser i eller utenfor planområdet, jamfør plan- og bygningslovens § 12-7 første ledd nr. 2.

Kommunen kan gi bestemmelser for å sikre områder med kultur- eller naturverdier, etter plan- og bygningslovens § 12-7 første ledd nr. 6. Kommunen kan fastsette hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal, for eksempel et belte mot sjø eller vassdrag jamfør  § 12-7 første ledd nr. 14.

4. Strandsone i planprogrammet

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Strandsonen langs sjø og vassdrag skal utredes når det er relevant for beslutningen. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Det er viktig å se utredning av strandsone som tema i sammenheng med fagutredningene for de relevante fagområdene. Dette kan være friluftsliv, landskap, naturmiljø, vannmiljø, klimaendringer, og kulturminner og kulturmiljø

5. Innsigelsesmyndighet

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Rundskrivet omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkesmannen kan fremme innsigelse til et planforslag som kommer i konflikt med nasjonale og vesentlig regionale hensyn i strandsonen. Nærmere bestemt gjelder det hvis planforslaget kommer i konflikt med de hensynene som statlig planretningslinje skal ivareta, eller på annen måte ikke har tatt hensyn til naturmiljø, friluftsliv eller landskap langs strandsonen langs sjø og vassdrag.

 

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

I tillegg til lovverk og statlige retningslinjer er det mange instanser som har oppslagsverk på ulike tema. Under er det lenker til veiledere og nasjonale databaser:

Kunnskap om områder og kvaliteter

  • Kartlaget P​otensielt tilgjengelige strandsonearealer i SSBs kart er et godt utgangspunkt for å vurdere hvor store arealer i strandsonen langs sjø som er allment tilgjengelige for kommunens befolkning. Arealene er i SSB beregnet teknisk ut fra terrengforhold og nedbygging, og det er ikke tatt hensyn til atkomstmuligheter, om de er tilgjengelige for allmenn bruk, eller hvor attraktive områdene er. Informasjonen må derfor suppleres med lokal kunnskap for bruk i planlegging.
  • Skråfoto for Aust-Agder ligger tilgjengelig på Kystverket sine kartsider og Skråfoto av kystsonen i Sør-Trøndelag ligger på Kysten er klar. I flere fylker finnes det for kystsonen egne skråfoto-samlinger for å lette arealplanlegging og oppfølging i kystsonen. Ikke alle er åpent tilgjengelige, men kommunene vil ofte ha tilgang.
  • I Naturbase.no finner du verneområder og kartlagte naturtyper, helhetlige kulturlandskap, mv.  
  • Marine naturtyper er spesielt viktige i arealplaner som omfatter strandsonen. Det som skjer i strandsonen kan ha påvirkning på marine naturtyper.
  • Farleder og merker på Kystverket.no.
  • NVEs samleside om Verneplan for vassdrag har lenker til oversiktskart og nedlastbare kartdata. For hvert enkelt vassdrag finner du begrunnelsen for vernevedtaket og annen informasjon om miljøkvaliteter.
  • Askeladden.no inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige. Til denne siden kreves det pålogging med passord. Tilgang til databasen gis til ansatte innen sentral, regional og lokal kulturminneforvaltning, offentlig forvaltning, konsulenter, forskere og studenter.
  • Kulturminnesøk er for andre som er interessert i kulturminner.
  • Fiskeridirektoratet kartløsning Yggdrasil har informasjon om kyst, sjøområder og akvakultur.

Utdypende informasjon

Sist revidert: 28.12.2017
av: Miljødirektoratet