Vannmiljø

Miljøhensyn og bærekraftig bruk av norske vannforekomster er temaer i et omfattende og formalisert samarbeid om vannforvaltningen i Norge. Det er viktig at miljømålene som er satt gjennom det regionale samarbeidet, også gjenspeiles i den kommunale arealplanleggingen. I planprosesser må derfor virkningen av tiltak og inngrep veies mot virkninger på miljøtilstanden til en vannforekomst.

Vannmiljø er en samlebetegnelse for økologiske og kjemiske forhold i en vannforekomst.

1. Når er vannmiljø relevant i arealplanlegging?
2. Overordnede føringer
3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse
4. Vannmiljø i planprogram
5. Vannmiljø i planprogram
6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

1. Når er vannmiljø relevant i arealplanlegging?

Hensyn til miljøet i vann og vassdrag er relevant i de fleste kommuneplaner og i mange reguleringsplaner. De fleste arealplaner berører ett eller flere vassdrag, grunnvannsforekomster eller sjøområder direkte eller indirekte. Selv et kvartal med bygninger og asfalterte gater påvirker vannmiljøet, ved at avløp og overflatevann ofte ender opp i en vannforekomst.

2. Overordnede føringer

Regjeringen fastsetter de nasjonale miljømålene hvert år gjennom statsbudsjettet. Målene er et ansvar for hele samfunnet og avspeiler hva Norge ønsker å oppnå. To av de nasjonale miljømålene er at økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester, og at forurensning ikke skal skade helse og miljø. 

Nasjonale forventninger

Regjeringen utarbeider et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, jamfør plan- og bygningsloven § 6-1. Dokumentet finner du her:

Når det gjelder bærekraftig areal- og samfunnsutvikling forventer regjeringen at:

  • Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Tilgjengelig kunnskap tas aktivt i bruk og samlede virkninger synliggjøres og tas hensyn til. 

Aktuelle lovhjemler

Vannforskriften

EUs vanndirektiv fra 2000 legger føringene for vannforvaltningen i Norge. Kravene fra direktivet er tatt inn i norsk lovverk og forvaltning.

Innenfor hver av 16 norske vannregioner skal vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget sette miljømål for alle vannforekomster. De skal lage forslag til regional vannforvaltningsplan, og de skal utarbeide tiltaksprogram som viser viktige tiltak for å nå miljømålene for vannforekomstene. Dette framkommer av forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften).

Kommunen er forpliktet til  å delta i dette regionale samarbeidet. Mer spesifikt har kommunen ansvar for å utrede forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder. Kommunen skal også framskaffe informasjon som er viktig for å sette miljømål og for å rapportere til EU hvordan utviklingen går. Jamfør vannforskriften § 22 og § 32 a.

Regionale føringer gjennom vannforvaltningsplan

Regionale vannforvaltningsplaner for perioden 2016-2021 ble vedtatt av fylkestingene og godkjent av Klima- og miljødepartementet i 2016. Planene bestemmer hva som er miljømålet for vannforekomstene i regionen og når disse skal nås.

Vannforvaltningsplanene har samme status som andre regionale planer etter plan- og bygningsloven. Planen skal legges til grunn for kommunenes planlegging og virksomhet i vannregionen, jamfør vannforskriften § 29. Det betyr at kommunen i sin arealplanlegging skal ta nødvendige hensyn til vannmiljøet og de målene som er fastsatt.

Til de regionale vannforvaltningsplanen er det utarbeidet tiltaksprogrammer. Kommuner og sektormyndigheter har ansvaret for tiltakene i programmet, jamfør vannforskriften § 25 sjette ledd.

 

3. Aktuelle virkemidler og vurderinger om bruken av disse

Virkemidler i arealplanleggingen er arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. Det er kommunen som må vurdere hvilke virkemidler og kombinasjoner av virkemidler som er best egnet i hver enkelt plansak. Kommunen bør foreta konkrete vurderinger i hver enkelt arealplan, og de juridiske kravene for de enkelte arealene bør fremgå klart og entydig.

Kommuneplanens arealdel

Kommunen skal ivareta miljømål for vannforekomster i kommunale planer etter plan- og bygningsloven. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på dette når det planlegges nye tiltak, slik at tilstanden til forekomsten ikke forringes. Muligheten kommunen har til å tillate inngrep og tiltak selv om det må gjøres unntak fra miljømålene, er omtalt under avsnitt 6 nedenfor.

Arealformål

Vann og vassdrag kan innlemmes i følgende arealformål: 

  • grønnstruktur, jamfør plan og bygningsloven § 11-7 nummer 3
  • landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR-områder), jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nummer 5
  • bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone, jamfør plan- og bygningsloven § 11-7 nummer 6  
Planbestemmelser

Til de nevnte arealformålene kan kommunen knytte bestemmelser etter plan- og bygningslovens §§ 11-9, 11-10 og 11-11 for å sikre og ivareta hensyn til vannforekomstene. Det kan knyttes bestemmelser om : 

  • omfang, lokalisering og utforming av bygninger og anlegg til landbruk og reindrift
  • bruk og vern av vannflate, vannsøylen og bunn
  • at det i områder inntil 100 meter langs vassdrag skal være forbudt å sette i verk bestemte bygge- og anleggstiltak
  • sikring av kantvegetasjon
  • hvilke artsgrupper og arter av akvakultur som enkeltvis eller i kombinasjon kan etableres
  • plassering og omfang av anlegg i vannforekomster der det er risiko for at miljømålene ikke nås 

I arealer avsatt for utbyggingsformål, bebyggelse og anlegg eller samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, kan kommunen gi bestemmelser som forbyr eller påbyr tiltak eller aktivitet for å ivareta vannmiljøet i eller utenfor planområdet. Det kan for eksempel gis bestemmelser om:

  • fysisk utforming av anlegg
  • begrense lukking av bekker
  • krav til plassering og krav til oppsamling fra arealer avsatt til båtpuss
  • krav til plassering og krav som begrenser avrenning til vann og vassdrag 
Hensynssoner

Rundt drikkevannskilder kan kommunen fastsette sikringssone med bestemmelser. Sikringssone er en hensynssone etter plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav a. Kommunen kan bruke hensynssone naturmiljø for å fastlegge at det skal tas hensyn til vannforekomstene. Se plan- og bygningsloven § 11-8 bokstav c. Det kan knyttes generelle bestemmelser til disse sonene for å sikre vannmiljøet, jamfør plan- og bygningsloven § 11-9, 1. ledd nr. 3 og 4. 

Reguleringsplan

Ved utarbeidelse av reguleringsplaner, bør arealformål, hensynssoner og planbestemmelser fra kommuneplanens arealdel legges til grunn.

Kommunen kan i tillegg gi bestemmelser i reguleringsplanen for å ivareta hensynet til vannmiljøet. Dette følger av plan- og bygningsloven § 12-7 nummer 1-14:

  • vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg for å avveie interesser og ivareta ulike hensyn
  • grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet, samt tiltak og krav til ny eller pågående virksomhet.
  • funksjons- og kvalitetskrav til bygninger og anlegg for å sikre hensynet til miljø
  • krav om rekkefølge for gjennomføring av tiltak
  • krav til nærmere undersøkelser, herunder overvåking, for å klargjøre virkning for miljø 

4. Vannmiljø i planprogram

Kommunen stiller krav om hva som skal være med i planprogrammet. Når planene kan forventes å påvirke økologisk tilstand, vanntemperatur eller kjemiske forhold i vannforekomster, er dette temaer som skal utredes. Omfanget og metoden må konkretiseres så godt som mulig.

Det er viktig at konsekvensene av arealplanen vurderes opp mot miljømålene som er fastsatt i den regionale vannforvaltningsplanen. Dette bør framkomme av planprogrammet. Hvis et tiltak forventes å forringe miljøtilstanden i vannforekomsten, eller gjøre det vanskelig å nå miljømålet, så skal planen vurderes etter vannforskriften § 12. Se under avsnitt 6 nedenfor.  

Eksempler på krav i planprogram:

  • I nye områder for utbygging som berører vannforekomster, skal konsekvensene av tiltaket på vannmiljø vurderes mot miljømålene i regional vannforvaltningsplan, samt vilkårene i vannforskriften § 12.  
  • Avbøtende tiltak for å nå miljømålene for vannforekomsten skal beskrives i planprogrammet eller i planbeskrivelsen til planen, og om mulig synligjøres i plankartet. 

5. Vannmiljø i planprogram

Miljøforvaltningens innsigelsespraksis går frem av et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet. Rundskrivet omtaler hvilke hensyn som vurderes å være av nasjonal eller vesentlig regional interesse på miljøområdet, og som kan gi grunnlag for innsigelse.

Fylkemannen kan fremme innsigelse hvis en plan er i konflikt med godkjent regional vannforvaltningsplan. Fylkesmannen kan også fremme innsigelse hvis planen medfører at miljømålene ikke kan nås, hvis vilkårene for å gjøre unntak ikke er oppfylt. Ordlyden finner du i punkt 3.7 i rundskrivet, se temaet vannmiljøkvalitet.

6. Kunnskapsgrunnlag og veiledning

Informasjon om miljøtilstand og miljømål

Nedenfor finner du lenker til informasjon om miljøtilstanden til vannforekomstene, om miljømål og planlagte tiltak. Det er fortsatt mangelfull kunnskap om miljøtilstanden for mange vannforekomster. Det gjelder særlig kunnskap om kjemisk tilstand.

Vann-Nett

Vann-Nett.no er inngangsportalen til informasjon om vann i Norge. Informasjonen kan tas ut i faktaark, temakart og rapporter. Du kan enkelt tilpasse visningen på det nivået du ønsker å få ut data på og dataene kan i tillegg eksporteres. Det er også mulig å laste ned WMS/WFS for bruk i egne system.

Vannmiljø

Ulike aktører legger kunnskap fra kartlegging og overvåking av vannmiljø inn i datasystemet Vannmiljø. Det er et fagsystem som miljømyndighetene benytter for å overvåke miljøtilstanden i vann og vassdrag.

Vannportalen

Vannportalen.no er en informasjonsside om arbeidet etter vannforskriften og gjennomføringen av EUs vanndirektiv i Norge. Her har også vannregionene egne sider, hvor du finner den regionale vannforvaltningsplanen for regionen. 

Vilkår for unntak fra miljømål

I utgangspunktet skal både kommunen og andre arbeide for å nå miljømålene. Men det kan oppstå situasjoner der man, ut fra en avveiing av flere hensyn, mener det er rett å gjøre unntak fra miljømålene.

Kommunen kan vedta tiltak i en vannforekomst gjennom arealplan, selv om dette forringer tilstanden i vannforekomsten eller medfører at miljømålene ikke nås. Dette går frem av vannforskriften § 12. Vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet er at:

  • samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene er større enn tapet av miljøkvalitet,
  • det ikke fins alternative løsninger som er vesentlig bedre for miljøet, og
  • alle avbøtende tiltak som er praktisk gjennomførbare, skal settes inn for å begrense skadeomfanget.

Klima- og miljødepartementet har også gitt veiledning om bruk av vannforskriften § 12 i brev datert 23.02.2015. Her framgår det at:

  • Vannforskriften § 12 skal vurderes når det fattes enkeltvedtak som tillater ny aktivitet eller nye inngrep som medfører forringelse i tilstanden til vannforekomsten eller at miljømålet for vannforekomsten ikke nås. Det gjelder også når det utarbeides planer etter plan- og bygningsloven.
  • Det er ansvarlig sektormyndighet som må vurdere om vannforskriften § 12 kommer til anvendelse og om vilkårene for å gjøre unntak fra miljømålet, er oppfylt.
  • Vedtaket hjemles i sektorregelverk eller plan, og ikke i vannforskriften § 12.
  • Tiltakshaver eller forslagsstiller har ansvaret for å framskaffe informasjon om tiltakets miljøvirkninger i henhold til gjeldende lovverk.

 

Sist revidert: 28.12.2017
av: Miljødirektoratet