Veiledning til plansystemet

Det finnes en rekke plantyper både på statlig, regionalt og kommunalt nivå og med ulik grad av detaljering. Dette for å sikre hensiktsmessige verktøy til å styre samfunnsutviklingen slik man ønsker. En arealplan etter plan- og bygningsloven består av juridisk bindende dokumenter, plankart med planbestemmelser som gir rammer for bruk og utforming av arealer og bygninger i kommunen.

Alle kommuner skal ha en kommuneplan. En samlet kommuneplan består både av en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. En kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument. Den gir rammer for utvikling og forvaltning av kommunens arealressurser.

Kommuneplanens arealdel samordner viktige behov for vern og utbygging, slik at det blir lettere å utarbeide mer detaljerte planer og raskere å fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk. Kommuneplanens arealdel fastlegger rammer for arealbruken i kommunen, og skal rulleres hvert fjerde år.

Med den nye plan- og bygningsloven fra 2009 har vi fått to nye typer reguleringsplaner, områderegulering og detaljregulering.

Områderegulering gjennomføres av kommunen, eller av andre på oppdrag fra kommunen, når det er behov for å gi mer detaljerte avklaringer av arealbruken.

Detaljregulering erstatter bebyggelsesplan i den gamle plan- og bygningsloven, og brukes for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Detaljreguleringsplaner kan fremmes av private aktører, organisasjoner og andre myndigheter, og av kommunen selv.

I arbeidet med planstrategien bestemmer kommunestyret hvilke planer som skal videreføres som de er, hvilke som skal revideres og eventuelt hvilke nye planer som skal lages.